MENY

Økt samfunnsansvar blant bedrifter

Som forbrukere blir vi stadig minnet om at hverdagslige ting som klær, sko og trevarer produseres under dårlige arbeidsforhold i fjerne strøk. De lages kanskje av barn eller har sin opprinnelse i regnskogen – uten at vi vet det.

Sett fra et forbrukerståsted synes det nærmest umulig å helgardere seg mot dette.

I ett års tid har en forskergruppe ved Universitetet i Stavanger jobbet med å kartlegge hvordan samfunnsansvar utøves innenfor klesbransjen og blant klesbedrifter. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Nå foreligger de første resultatene av undersøkelsene. De viser at det er stor usikkerhet knyttet til hva det innebærer å vise samfunnsansvar, og hvordan aktørene skal innfri det økende kravet om å opptre etisk.

En lang vei å gå
Få klesbedrifter ser ut til å ha gjort etikk og samfunnsansvar til en integrert del av virksomheten. Bare et fåtall av aktørene stiller for eksempel sosiale og miljømessige krav ved inngåelse av kontrakter med leverandører.

Stipendiat Bjørn-Tore Blindheim ved UiS tror det er en lang vei frem til systematiske tiltak, både på bedriftsnivå og i form av mer bindende nasjonale eller internasjonale retningslinjer.

– Så langt viser undersøkelsen at ledere fra små- og mellomstore klesbedrifter først og fremst definerer samfunnsansvar ut i fra bedriftenes tradisjonelle rolle i samfunnet: å skape profitt og dermed et grunnlag for ny virksomhet og arbeidsplasser. Økt handel blir også oppfattet å kanskje være det fremste virkemiddelet til på lang sikt å bedre de sosiale og miljømessige utfordringene hos leverandører lokalisert i utviklingsland, sier Blindheim.

Bedriftslederne i klesbransjen definerer i første rekke barnearbeid og miljøforhold i leverandørkjeder som sine sentrale utfordringer.

Mangler retningslinjer
Blindheim sier at debatten om bedriftenes samfunnsansvar først og fremst er viktig i forhold til situasjonen i mange utviklingsland.
– I dag er det nesten ingen norsk klesproduksjon igjen. Det meste er flyttet til land med større sosiale og miljømessige utfordringer enn de vi har her hjemme. I tillegg mangler utviklingsland ofte lover og retningslinjer, som for eksempel ivaretar arbeidernes rettigheter og verner om miljøet. Der hvor det er god lovgivning på disse områdene, følges den ikke alltid opp. Da er det ofte få andre aktører enn bedriftene som, i alle fall på kort sikt, er i en posisjon til å ta ansvar, noe som flere og flere også gjør, påpeker Blindheim.

Men en uoversiktlig og desentralisert produksjon med mange underleverandører, gjør det vanskelig å garantere at produksjonen skjer på en tilfredsstillende måte.

Bedrifter kan bidra
– Mange klesbedrifter ser på det å utøve samfunnsansvar som vanskelig. Det er imidlertid mulig å iverksette tiltak. Norske klesbedrifter kan for eksempel være bevisste i forhold til hvor de plasserer ordrer, stille krav ved inngåelse av kontrakter og få en tredjeparts verifikasjon på at produksjonsstedene driver i tråd med internasjonale standarder, forklarer Blindheim.

Enkelte bedrifter er i ferd med å bygge opp systemer for kontroll og oppfølging av leverandører og har ansatte med samfunnsansvar som spesialfelt.

NHO har siden 1990-tallet arbeidet med disse utfordringene ved å utvikle veiledningsmateriale og retningslinjer. Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) arbeider med å øke medlems-bedriftenes bevissthet omkring deres samfunnsansvar.

Forskergruppen
Flere forskningsresultater fra undersøkelsen ved UiS vil foreligge senere i år og i 2008, da prosjektet også planlegges sluttført.
Forskergruppen ledes av professor Aslaug Mikkelsen og består av professor Oluf Langhelle, stipendiatene Bjørn-Tore Blindheim og Thomas Laudal, forsker Atle Blomgren, samt masterstudentene Olaug Øygarden og Ellen Teigen.

Tekst: Thomas Bore Olsen
Foto: Elisabeth Tønnessen