MENY

På plass 1. august

Vi satt der en tidlig morgen med en kopp kaffe og raste gjennom morgenavisen Aftenbladet. TV stod av gammel uvane på. Det var en uke etter rektorvalget på Universitetet i Stavanger, og der i gjestesofaen satt vitterlig den nyvalgte UiS-rektoren og professoren i endringsledelse, Aslaug Mikkelsen (54).

Det var denne morgenopplevelsen som rant oss i hu da vi innfant oss på Aslaug Mikkelsens kontor i Kjølv Egelands hus. Stod vi ikke foran en slags medarbeidersamtale med institusjonens øverste leder fra 1. august? Vi følte det slik.

Aslaug Mikkelsen ble valgt til rektor etter en hektisk valgkamp i spann med prorektorkandidat førsteamanuensis Egil Gabrielsen i valgkamp mot forskningsdirektør Helge Ole Bergesen og prorektorkandidat førsteamanuensis Elaine Munthe.

Påtroppende rektor har hatt en karriere som har vekslet mellom administrasjon og ledelse og faglig og akademisk arbeid.

– Jeg har gått att og fram mellom det teoretiske og det praktiske og har vært opptatt av å utvikle ny kunnskap, sier Aslaug Mikkelsen.

– Jeg trigges av utfordringer, og ser jeg en jobb jeg får lyst til å gjøre, tar jeg den gjerne. Jeg liker å få ting gjort.

Akademisk milepæl
Aslaug Mikkelsen kommer fra en Sandnes-familie som drev ganske praktisk virksomhet: Møbelforretning på Hana utenfor Sandnes.

– For meg var det en milepæl da jeg stod med mitt første grunnfag på den akademiske løpebanen. Det var ingen i familien som hadde akademisk bakgrunn.

Det akademiske høydepunktet inntraff i 1998 da Aslaug Mikkelsen tok doktorgraden i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Men før det hadde hun vært innom en karrierevei som i ettertid ganske klart har stått i endringens tegn. Akademia er representert ved stillinger i RF-Rogalandsforskning, Sosialhøgskolen, Høgskolen i Stavanger.

Nærings- og samfunnsliv er representert ved stillinger som direktør i Transocean Drilling, opplæringsleder i Sandnes Sparebank, Fylkestrygdedirektør og kanskje det mest illustrerende eksempel på endring: organisasjonssjef i Rogalandsbanken i årene 1987-90. Identisk med årene for den omtalte bankkrisen da så å si hele det norske bank-esen var på vei til skifteretten.

Bankkrisen
– Det er ingen overdrivelse å si at oppholdet i Rogalandsbanken ga meg bred ledererfaring knyttet til strategiarbeid, omstrukturering, nedbemanning og personalpolitikk, sier hun.

– Det var slutten på «jappetiden» som ble avløst av innstramninger og uendelige kutt i bemanningen, og det var en stor utfordring å holde motet og samholdet oppe. Det avgjørende for suksess i dette arbeidet var ryddighet i prosessene og godt samarbeid med fag-foreningene slik at vi fikk en ekte og åpen dialog mellom ansatte og ledelse.

Erfaringene fra RF og Rogalandsbanken er kanskje det som har påvirket karrieren til Aslaug Mikkelsen mest.

Dugnadsånd
– RF (nå IRIS) er en kunnskapsorganisasjon som baserer virksomheten på oppdragsmidler. Kulturen i denne prosjektorganisasjonen er preget av dynamikk og dugnadsånd. Det er aldri vanskelig å få noen til å rydde bordet og bli med på å lage prosjektsøknader. IRIS er avhengig av å skaffe en prosjektportefølje som er til å leve av.

– Derfor må det være fritt frem for nye ideer og fagfellesskap i kampen om de eksterne ressursene. I prosjektgjennomføring er det en forutsetning både for kvalitet, nye prosjekter og dermed også for å beholde jobben.

Mikkelsen forlot næringslivet for godt i 1992 og gjenopptok den akademiske karrieren. Men overgangen var slett ikke smertefri.

– Jeg møtte stengte dører da jeg søkte stilling igjen, sier Aslaug Mikkelsen.

– Det ble en viktig erfaring som gjorde meg ydmyk i forhold til det arbeid som ligger i å kvalifisere seg med doktorgrad og vitenskapelige publikasjoner til en akademisk stilling. Jeg var likevel heldig. Denne jobbingen endte med doktorgradstipend og postdoktorstipend og så stilling som professor i endringsledelse i 2003.

Prosjektleder
I sin nåværende prosjektportefølje er hun blant annet engasjert som prosjektleder på Institutt for medie-, kultur og samfunnsfag for et stort internasjonalt forskningsprosjekt om sosiale og miljømessige konsekvenser av økt olje- og gassvirksomhet i arktiske strøk.

Prosjektet er finansiert av Shell International, Exploration & Production Europe og har vært viktig i kompetanseoppbyggingen av et felt knyttet til ledelse av bærekraftig utvikling og bedriftens samfunnsansvar. Det blir mer og mer viktig i mange bransjer, blant annet i tekstil som også er et stort prosjekt.

Tonet flagg
Nå er det ganske sjelden at kandidater til rektorstillingen vifter med flagget og viser interesse. Men det skjedde i Aslaug Mikkelsens tilfelle på utallige oppfordringer som det heter.

– Jeg fikk tidlig i fjor sommer oppfordringer fra forskjellige hold om å stille som kandidat og fikk etter hvert lyst på oppgaven.
Lysten blir erstattet av praktisk rektorgjerning fra 1. august.

– Det var en spennende, saksorientert og ryddig valgkamp med to klare alternativer på området styring og organisasjon, opp-summerer Mikkelsen, som hadde innføring av kollegiale beslutningsorganer som et sentralt tema i valgkampen.

– Jeg fikk et klart tillitsvotum, og det gjør det lettere å gå inn i stillingen.

– Jeg gleder meg voldsomt til å ta fatt. Det er viktig helt fra starten å gjøre rektoratet synlig. Vi må bygge på de ansattes kompetanse og fange opp eksterne styringssignaler fra regjering, næringsliv, forskningsråd og EU og tilsvarende internt slik at vi kan få bedre finansiering, mer og bedre forskning og forskningsbasert utdanning, sier Mikkelsen.

– Rektoratet ønsker å etablere jevnlige møter med dekaner og instituttledere og øke samarbeid og kontakten mellom de faglig og administrativt ansatte for å nå målene våre. Mange store utfordringer og spennende forskningsfelt ligger på tvers av institutt og fakultetsgrenser. Organisasjonsstrukturer må ikke hindre at vi klarer å utvikle disse.

Forskning
– På forskningssiden har UiS mange viktige spissområder, fremholder Mikkelsen.

– I fremtiden må vi videreutvikle disse samtidig som vi må få andre miljøer opp. Som en del av UiS’ samfunnsansvar må alle forsknings- og undervisningsmiljøer få sine naturlige eksterne samarbeidspartnere. UiS har noe å tilby eksterne samarbeidspartnere, og i skjæringspunktet mellom teori og praksis kan vi utvikle ny kunnskap. Det blir sentralt i arbeidet framover å utvikle praksisnær forskning og lage en ny doktorgradsplattform for profesjonsutdanningene.

Forum for samfunnskontakt
Mulighetene som ligger i eksternt samarbeid er også bakgrunnen for at Mikkelsen på innspill fra næringslivet foreslår å opprette et Forum for samfunnskontakt.

– Det skal være en møteplass der våre forskere kan presentere sin forskning, der ledere i samfunns- og næringsliv kan melde sine behov og der nettverk og samarbeid kan utvikles til nytte både for UiS og våre samarbeidspartnere. Det må være høyt under taket slik at også nye og uferdige ideer og behov kan presenteres.

Mikkelsen mener at UiS fortsatt skal være en aktiv medspiller og bidragsyter for nærings- og samfunnsliv i regionen i tråd med den strategiske handlingsplanen for regionen.

I denne sammenheng er det viktig å utnytte den samlede vitenskapelige kompetansen i Stavanger med IRIS, Stavanger Universitetssjukehus, Arkeologisk Museum og Misjonshøgskolen som aktører.

Finansiering
– Når det gjelder finansiering må vi arbeide langs to hovedakser: UiS er underfinansiert sammenlignet med de andre universitetene, og vi må derfor jobbe mot departement og Stortinget for å få midler i samsvar med vår universitetstatus. Vi må i tillegg intensivere vårt arbeid med å skaffe eksterne midler fra Norges forskningsråd, EU og private virksomheter. Dette kan vi gjøre ved å skape allianser regionalt, nasjonalt og internasjonalt slik at vi kommer i posisjon.

– UiS om 10 år?

Komplementær kompetanse
– Om 10 år har UiS vunnet i kampen om studentene og gode forskere. Tilgangen på forskningsmidler vil være god på grunn av arbeidet vi har lagt for å bygge opp forskningen internt i samarbeid med eksterne partnere.

– Alle studiene er profilerte og har noe spesielt å tilby. Senter for atferdsforskning, Lesesenteret, SAFER, samfunnssikkerhetsmiljøet, hotell- og reiseliv, olje- og gass, organeller, mat og mange flere områder er videreutviklet og har fått farge undervisningen og gitt studentene muligheten til å bli trukket inn i løpende forskning. Dette arbeidet har blitt spesielt synlig på profesjonsutdanningene der praksisnær forskning på høyt nivå har fått stor betydning for undervisningen og for renommeet til UiS.

Studentene
– Jeg har kullsviertro på at studentene kan trekkes mer inn i forskning og undervisning. Vi må blant annet arbeide systematisk for at masterstudenter kan knyttes til lærernes forskning eller til prosjekter som etterspørres av våre eksterne samarbeidspartnere. Dette er viktig for rekruttering, og også for studentenes CV og nettverk, sier Mikkelsen som understreker at de faglig tilsatte skal ha en selvstendig rett og plikt til å forske for å gi forskningsbasert undervisning.

– Det er et overordnet mål å frigi tid til forskning uavhengig av tilhørighet til fakultet og institutt. Vi må være kreative og finne nye løsninger og se på hva vi underviser i, om det er overlappende emner eller emner som ikke lenger er relevante. Vi må også få et budsjett og regnskapssystem der det er sammenheng mellom det som leveres og honoreres. Hvert fagmiljø må ta ansvar og drive frem forskning og publisering som genererer penger. Forskningen er ikke ferdig før den er publisert og vurdert av fagpersoner.

Selv er Aslaug Mikkelsen sammen med sine kolleger og studenter i ferd med å gi ut bok fra det internasjonale Arktis-prosjektet. Boka kommer ut i august. Og nå avslutter Mikkelsen arbeidet med å veilede åtte doktorgradsstudenter.

– Det tette samarbeidet i veiledningssituasjonen vil jeg savne.

Tekst: Egil Rugland
Illustrasjon: Per Aase