MENY

Pris til Kenneth Pettersen ved SEROS

Kenneth Pettersen ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS er blitt tildelt Bergesens Almennyttige Pris. Pettersen deler prisen på 2 millioner kroner med professor J. Peter Burgess ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Dette året har styret i Bergesens Almennyttige Stiftelse gitt Sigval Bergesen d.y.’s Almennyttige Pris til forsker Kenneth Pettersen ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS og professor J. Peter Burgess ved institutt for fredsforskning (PRIO) for deres betydelige innsats på området risiko- og sikkerhetsforskning.

Prisen utdeles til en person eller institusjon som har utført fremragende arbeid innen allmennyttig virksomhet. Styret uttaler at prisvinnerne gjennom sin vitenskapelige virksomhet i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og teknologi har bidratt til å belyse dilemmaer og verdivalg som det liberale samfunn står overfor i møte med dagens nye sikkerhetsutfordringer.

Det står i statuttene til stiftelsen at de kan dele ut midler til folk som produserer ny kunnskap. Stiftelsen har blant annet gitt penger til medisinsk forskning tidligere.

– En anerkjennelse til hele miljøet
Daglig leder for Bergesens Almennyttige Stiftelse Ole Jacob Bull framhever at det er forskernes samlede innsats på feltet over flere år som er bakgrunnen for prisen.

– J. Peter Burgess er en veletablert forsker på sitt felt, som har stor gjennomslagskraft internasjonalt, mens Kenneth Pettersen er en relativt ung forsker, som de seinere årene har ytet et vesentlig bidrag til risikostyring- og samfunnssikkerhetsforskningen. Dette er også en anerkjennelse til forskermiljøet i Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved Universitetet i Stavanger, som Kenneth Pettersen fronter og er en del av, påpeker Bull.

– Dette er en ære og en anerkjennelse av den forskningen jeg har vært involvert i de siste årene. Det betyr mye for meg personlig, men dette er også forskning som jeg har gjort i samarbeid med fagmiljøet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS, så jeg deler prisen med mine kolleger, sier Kenneth Pettersen.

Aktuell og viktig forskning
Burgess og Pettersen har siden 2007 samarbeidet i Forskningsrådets prosjekt SORISK – The Social Determination of Risk: Critical Infrastructure and Mass Transportation Protection in the Norwegian Civil Aviation Sector.

Burgess har ledet prosjektet, mens Kenneth Pettersen har deltatt som koordinator og som forsker, sammen med en rekke forskere fra SEROS.

Hensikten med SORISK, som var en del av et større forskningsprogram SAMRISK, har vært å analysere risiko og risikostyring ut fra et samfunnsfaglig ståsted. Teoriutviklingen har konsentrert seg om hvordan risiko og sikkerhetsstyring er funksjon av samfunnstrender og dermed blir konstruert av politiske, sosiale og kulturelle faktorer.

Ifølge Burgess har SORISK vært enestående i den forstand at forskerne har betraktet risiko og sikkerhet som et uttrykk for sosiale og kulturelle verdier.

– I stedet for å betrakte sikkerhet som en objektiv størrelse som alle er enige om, har vi sett på hvordan sosiale faktorer er bestemmende. Hvem du er og hva du verdsetter bestemmer hva du er sikker og usikker i forhold til, sier Burgess.

I en sluttrapport fra prosjektet SAMRISK-programmet som kom bare noen måneder før de tragiske 22. juli-hendelsene, stilte forskerne spørsmålet: Er vi forberedt på det verst tenkelige?

– Som forskere stiller vi oss kritiske til at risikostyringen i dagens Norge fram til nå har vært reaktiv i sin natur. Samfunnet har hatt en tendens til å være forberedt på den forrige hendelsen, sier Pettersen og viser til at sikkerhetstenkningen som kom etter 11/9 2001 er et godt eksempel på at risikostyringen beskytter oss mot den forrige hendelsen, ikke den framtidige. 

– Risikoforståelse må ta opp i seg sosiale og kulturelle faktorer som råder til enhver tid og svare på spørsmålet: Hva er god nok beredskap? Og da må man se nærmere på hvilke tradisjoner og verdier vi har, se på hva vi oppfatter som farlig og ikke farlig og hva vi er villige til å bruke penger på, alt dette er bestemmende for hva som utgjør en risiko og her ligger også mye av svaret på hva som er godt nok beredskap. Vår forståelse av samfunnet er veiledende i forhold til utformingen av sikkerhetstiltak, forklarer Pettersen.

Skal formidle sammen
Prisvinnerne deler en pot på 2 millioner norske kroner. Forskerne får personlig en pengedel hver på 150 000 kroner, og så skal de dele på 1,7 millioner. Dette skal gjøre det mulig for dem å skrive og formidle forskningen sin.

– Vi vet at forskere ikke alltid får tid til å formidle forskningen sin. Vi anser den norske forskningen på samfunnssikkerhet som Burgess og Pettersen står bak, som så viktig for samfunnet, at vi med denne prisen ønsker at forskningen skal komme flere til gode. Derfor legger vi opp til at de kan kjøpes fri slik at de kan formidle forskningen sin.

Forskerne har allerede lagt planer for hva de skal bruke pengene til: Et formidlingsprosjekt i form av fire mindre bøker.

I godt selskap
Prisen har tidligere vært delt ut for fremragende innsats innenfor kultur, det humanitære og sosiale området og for vitenskapelig innsats.

Tidligere har artistduoen Karpe Diem fått prisen for deres innsats for integrering av forskjellige ungdomskulturer gjennom deres musikk. Wenche Foss og Frederic Hauge er andre som har mottatt prisen, og Skiforeningen fikk prisen for sin mangeårig aktive virksomhet for å fremme skisporten til barn og ungdom.
 

Kenneth Pettersen ved Universitetet i Stavanger

PENGER TIL FORMIDLING: Kenneth Pettersen skal bruke prispengene til å formidle forskningen som han har utført ved Senter for risikostyring- og samfunnssikkerhet (SEROS).