MENY

Rektor Aslaug Mikkelsens tale ved semesteråpningen av UiS i Tjodhallen 18. august 2009

Kjære studenter, ansatte og gjester.


Velkommen til et nytt semester ved Universitetet i Stavanger. Et spesielt velkommen til dere som er nye studenter. En ny og spennende fase i livet er begynt.

I also wish to use this occasion to extend a warm welcome to our international students who are present here today. I hope that your first encounter with our university has been a positive one. Our university has this year 300 students from 69 countries. That makes our campus into an international arena. Each and every one of you is making an important contribution to our university!

I 2008 var Stavanger-regionen Europas kulturhovedstad under slagordet ”Open port”. Jeg synes det er et fantastisk slagord. Det er nettopp det vi ønsker å være her i Stavanger-regionen; en åpen port, en portal som skal favne vidt og ha romslige inngangsbetingelser. Jeg håper alle våre norske og internasjonale studenter opplever oss som en Open port og i det daglige vil være med på å realisere visjonen om dette. Fordi studietiden ikke bare skal forberede oss på yrke og arbeid, men hjelpe oss til å finne ut hva vi er og hva vi bør være, er romslighet og respekt viktige nøkkelord for de som vil ferdes i den åpne porten.

Foran oss alle ligger det en jobb som skal gjøres. Kunnskap skal formidles, mottas, videreutvikles og foredles. Tanker skal tenkes og meninger skal brytes. Alle vi som er i denne salen i dag, har fått muligheter til å delta og mitt budskap er både enkelt og krevende: Grip mulighetene!

Vi er her i dag fordi vi lever i kunnskapssamfunnet. Kunnskap er et ord som er fylt med muligheter og utfordringer. Kunnskap er ikke noe som står i ro eller tar slutt. Kunnskap er en evig kilde til utvikling. Kunnskap er fornybar, overførbar og bærekraftig. Vi kan gjerne si at en bit av eplet fra kunnskapens tre ga mersmak og førte mye med seg, men akkurat den teksten overlater jeg gjerne til Stavangers nye biskop.

Av alle institusjoner i denne verden er det universitetene, og bare universitetene, som har til hovedoppgave å arbeide for ny kunnskap med åpne diskusjoner der vi alltid legger fram resultatene av arbeidet vårt til fri gjennomgang, kritikk og bruk. Dette er den store oppgaven som vi hvert år inviterer dere studenter til å være med på.

Å utdanne seg er også å danne seg som person, det vil si at man kan ikke utdanne seg uten å forandre seg, for mange ting en før trodde på blir mindre relevante, og en opplever gleden over å oppdage verden på nytt og på nytt, i nye lys. Men dannelse er også noe mer. Jeg tenker ikke da på pene manerer, konversasjonsteknikk og høflig atferd – selv om det er viktig nok. Jeg tenker heller ikke bare på den klassiske dannelsen i latin og i gresk filosofi, men en framtidsrettet forståelse av dannelse som det nye Dannelsesutvalget kom med for en ukes tid siden. Sånn til hverdags er det ikke sikkert at vi er oss det bevisst at det er et uttrykk for god dannelse når ansatte og studenter forholder seg prøvende og nysgjerrige til omverdenen. En student som søker dannelse skal lære seg å sette fakta inn i større rammer, samle informasjon fra ulike kilder og vurdere og analysere denne informasjonen på presise og fruktbare måter. Dannelse handler også om å lære seg å sette sammen ulike forståelser og på den måten skape ny kunnskap. Informasjonsrevolusjonen og de mange kulturmøtene som skjer i vår tid, har gjort verden mer kompleks og har gitt oss store utfordringer når det gjelder å forstå den verden vi er en del av. Dette setter stadig større krav til utdanning og danning – og det minner oss også på hvor verdifull en universitetsutdannelse er og bør være.

De måtte være både nysgjerrige, prøvende og utholdende de som i 1969 fant olje i den norske delen av Nordsjøen. 1969 var et fantastisk år; da reiste menneskene også til Månen og lettet med den første jumbojet. Det er altså i år 40 år siden Ekofisk ble funnet og som ut av intet ble Norge oljenasjon. Vi hadde nemlig tvilt på om det fantes olje i havbunnen langs den langstrakte norske kysten. I løpet av en generasjon ble vi en av verdens ledende oljenasjoner, og jeg spør: Hva skyldes det? Svaret er enkelt som det er komplisert: Kunnskap.

Norge har fram til i dag konvertert store deler av sin petroleumsformue til finansformue. Vi har satt over 2 000 milliarder kroner i banken, og vi er under 5 millioner mennesker i dette lille og rike landet. Det kreves kunnskap for å forvalte både petroleumsformue og finansformue. Vi har sett at begge deler er forbundet med risiko. Det er ikke likegyldig hva pengene investeres i. Vi har store etiske utfordringer når det gjelder å manøvrere våre investeringer rundt omkring i verden så vel som for måten vi bruker denne på. Å investere i utdannelse og kunnskap er med på å øke vår formuesavkastning, men bidrar også til å sikre optimal og etisk rett bruk av midlene. Mitt budskap til politikerne, i et valgår som i andre år, er: Sats på elevene og skolene – sats på studentene og universitetene – også de nye.

Stavanger er landets oljehovedstad, og har ambisjoner om å utvikle seg til energihovedstad. I dette ligger det store utfordringer til universitetet og til våre ansatte og studenter. For det kommer til å dreie seg mer og mer om å skape ny kunnskap. Vi kommer til å drive med olje og gass også de neste 40 årene, men oppgavene blir annerledes og mer krevende. Veien framover i norsk olje- og gassvirksomhet vil ikke minst handle om å få mer ut av de påviste ressurser, det vi kaller økt utvinning. Det er god ressursforvaltning. Men kravet til gode miljø- og klimaløsninger bygger seg opp med stadig større berettigelse og tyngde. Hva er svaret? Ny kunnskap. Nye løsninger. Her spiller vi som universitet en viktig rolle.

Nå har verdens fremste statsledere sagt at målet de neste 40 årene, fram til 2050 er å redusere klimautslippene på kloden med 80 prosent. Det skal hindre at gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger mer enn 2 grader. Vi må derfor gyve løs på ny kunnskap innen fornybar og ikke-forurensende energi – samt endre holdning – for å ta vare på den kloden Erik Bye så tankevekkende og vakkert sang om – den lille blå, den minste av dem alle. Det som nå settes på toppen av den globale agenda er ikke bare spørsmål om gjennombrudd i teknologi. Her må vår kunnskap om at alt henger sammen med alt aktiveres og videreutvikles. Spørsmålet om hvordan det globale klima endres og hvordan samfunnsutviklingen kan endres, berører hele vår måte å leve på, og involverer dermed alt hva et universitet skal være opptatt av: enten det er teknologiutvikling, profesjonsfagutvikling, historie- og samfunnsinnsikt eller kultur- og fortolkningsforståelse.

For deg som er ung handler det om å gå inn i din tid og forme din fremtid, for deg selv og for din neste.

Vår store frihetsdikter Nordahl Grieg skrev i diktet ”Til ungdommen”:

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Det fiendebildet Nordahl Grieg beskrev var nok vesentlig annerledes enn det dere kjenner i dag, men Nordahl Grieg har fortsatt noe å si oss, han har alltid noe å si oss. Utfordringene og truslene er fortsatt en del av vår globale tilværelse.

Studiene skal øke vår evne til å ta informerte valg og handle bevisst i forhold til disse truslene og de utfordringene vi som voksne medborgere står overfor. Det fantastiske med studentlivet er du gjennom medstudenter får venner for livet og hjelp til å takle både globale trusler, hverdagslige utfordringer og gledene i livet.
Ta derfor vare på studenttiden og de muligheter for vekst og utvikling som denne gir. Lykke til.

Takk