MENY

Stoler på barnevernet

Foreldre og barn som er i kontakt med barnevernstjenesten i Stavanger er fornøyde med hjelpen de får, men barnevernet må snakke mer med barna. Det viser en brukerundersøkelse som studenter ved Universitetet i Stavanger har utført på oppdrag fra Stavanger kommune.

Undersøkelsen er gjennomført av tredjeårsstudenter ved barnevernspedagogstudiet, med universitetslektorene Wenche Hovland  og Bente Aadnesen som prosjektansvarlige. Den viser at flertallet av informantene er helhetlig fornøyd med barnevernstjenesten, at de opplever å blir hørt og at de stoler på at barnevernet holder det de lover. En informant utrykket seg slik;

”Jeg tok selv kontakt med barnevernet, og har aldri angret på det. Det var mye snakk for noen år siden om å aldri ta kontakt med barnevernstjenesten, men jeg har aldri angret på det. ”

Kommunenes sentralforbund (KS) samarbeidet i perioden 2002 til 2004 om et kommunenettverk for fornyelse og effektivisering. For å kunne vurdere kvaliteten i barnevernstjenesten, påla KS at det skulle gjennomføres brukerundersøkelser i samtlige norske kommuner. Institutt for sosialfag ved UiS ble forespurt om å gjennomføre brukerundersøkelsen gjennom en samarbeidsavtale med barnevernstjenesten i Stavanger.

Første undersøkelse
Det er første gang at en slik brukerrettet undersøkelse er gjennomført i barnevernstjenesten i Stavanger kommune.

Målgruppen for undersøkelsen er foreldre med barn fra 0-18 år og ungdom som er innvilget tiltak etter barnevernsloven paragraf 4-4 om hjelpetiltak. Hjelpetiltak har som hensikt å styrke barnets og foreldrenes ressurser og omsorgskompetanse. Det finnes et stort spekter av hjelpetiltak, fra en enkel økonomisk stønad til mer omfattende hjelpetiltak i hjemmet.

For å få prosjektet godkjent av Norsk Samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), var det på grunn av taushetsbestemmelsen, et krav at barnevernstjenesten måtte  innhentet samtykke fra informantene før UiS kunne ta kontakt med dem. Det ble mottatt for få samtykker til at funn fra undersøkelsen kan generaliseres. 

- Selv om det er for få respondenter, viser undersøkelsen likevel tendenser på brukerens oppfatning av barnevernstjenesten i Stavanger. 73 prosent av svarene ligger innenfor de positive svaralternativene, opplyser student Cecilie Bø-Pedersen i prosjektgruppen.

Møtes med respekt
- De vi har snakket med oppgir at de har hatt et positivt møte med tjenesten og at de opplever å bli møtt med respekt, fortsetter hun.

I undersøkelsen fremkommer det også områder hvor barnevernstjenesten har forbedringspotensial. Dette gjelder blant annet at saksbehandlerene i større grad må snakke med barnet, gi informasjon til foreldre og unge om rettigheter til innsyn i barnets journal. Når det gjelder kunnskap om hvilke tjenester barnevernstjenesten kan tilby viser undersøkelsen at det er en del usikkerhet blant brukerne.

Må lytte mer
- Barnevernet er pålagt å snakke med barnet, men 41 prosent av de spurte sier at barnevernet ikke er flinke nok til dette, sier medstudent Linn Helen Nilssen.

Eller som en informant uttrykker det:

”La barnet komme i fokus i praksis også, ikke bare i teorien. La barnet bli hørt!”

Studentene er selv overrasket over den tendensen i svarene som ligger til grunn for rapporten.

- Personlig har jeg trodd på det negative bildet jeg har fått gjennom media. Det har vært spennende å få treffe personene bak tallene, forteller Arnhild Karinen Thomas.

Rapporten er tilgjengelig på Universitetsbiblioteket.