MENY

– Stor tro på modellen for medisinutdanning ved UiS

Onsdag 25. september la Grimstad-utvalget fram sin rapport om medisinutdanning i Norge. Rektor Klaus Mohn har stor tro på modellen som er utarbeidet for medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Foto av rektor Klaus Mohn - Jeg har stor tro på modellen, som svarer på behov for fastleger og teknologikompetanse i utdanningen, sier UiS-rektor Klaus Mohn

– Det er lagt ned et stort arbeid av mange personer internt og eksternt i arbeidet for å få studieplasser i medisin til Stavanger. Jeg har stor tro på modellen som svarer på det store behovet for leger i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt teknologikompetanse i utdanningen, sier UiS-rektor Klaus Mohn.

Mohn mener at det vil være verdifullt for nasjonen å få prøvd ut en modell som avviker fra de etablerte medisinutdanningene og tar utenlandsstudenter hjem.

Erfaringer fra Aalborg viser at studiet med fokus på teknologi og medisin har gjort kandidatene svært attraktive på arbeidsmarkedet. Med sitt sterke teknologimiljø er UiS godt rustet for undervisning og forskning i koblingen mellom teknologi og medisin, mener UiS-rektoren.

Les også: Medisinutdanning til UiS om politikerne vil

UiS-modellen

Studieplanen for medisinutdanning ved UiS baserer seg i første omgang på pilotering av en modell der norske medisinstudenter kommer til Stavanger og tar de tre siste årene av studiet ved UiS etter å ha fullført de tre første ved et utenlandsk lærested i og utenfor European Consortium of Innovative Universities (ECIU).

Klaus Mohn understreker at UiS-studiet raskt vil kunne rekruttere studenter også fra andre læresteder med medisinutdanning i Norge.

I tett samarbeid med Stavanger universitetssjukehus (SUS) er ambisjonen på sikt å utvikle et fullstendig seksårig integrert profesjonsstudium i medisin ved UiS.

Innovativ modell

Studiet vektlegger nasjonens behov for leger både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og vil styrke koblingen mellom teknologi og medisin. Studiet legger opp til klinikknær undervisning og 12 uker med praksis i både sykehus og i kommunene. De nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er innarbeidet.

Studiet bygger på en innovativ og utfordringsorientert pedagogisk modell som er kjennetegnet av

  1. tverrvitenskapelig samarbeid mellom helseutdanninger som paramedisin, jordmor, sykepleie og klinisk medisinutdanning
  2. varierte formative vurderings- og undervisningsmåter underveis i studieløpet for å styrke tilpassing, kvalitet og læringsutbytte 
  3. undervisning gitt i nær sammenheng med allmennpraktikerens profesjonsutøvelse og klinikken
  4. integrasjon av digitalisering og helseteknologi som læringsutbytte i fagemnene.

Nært samarbeid

Som gradsgivende utdanningsinstitusjon skal UiS samarbeide nært med SUS og primærhelsetjenesten om praksisplasser, undervisning og veiledning. Antall studieplasser er i første omgang stipulert til 70.

UiS har denne våren vært i tett dialog med kommunene i Sør-Rogaland om praksisplasser. UiS har også presentert studiemodellen for Grimstad-utvalget.

UiS-profilen svarer på behov

Rektor Klaus Mohn sier UiS sin studieprofil svarer på det store behovet Norge har for flere allmennpraktikere / fastleger og økt teknologikompetanse i utdanningen.

Det er bred enighet om at Norge bør utdanne flere av sine medisinstudenter selv. I dag studerer nær halvparten av norske medisinstudenter i utlandet. UiS sin utdanningsmodell er tilpasset norske forhold og de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialutdanningene (RETHOS).

– Utdanningene i utlandet er ikke underlagt de norske RETHOS-kravene og gir heller ingen spesifikk kunnskap om forhold i den norske helsesektoren. Begge disse svakhetene kan utbedres dersom utenlandsstudenter i medisin får de siste tre studieårene ved Universitetet i Stavanger, understreker Mohn.

Tverrfaglig samhandling og kostnader

En framtidig medisinutdanning ved UiS er tenkt lagt til Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, som allerede har flere helseutdanninger.

Mohn tror denne samlokaliseringen vil bety en fleksibel bruk av personellressursene og gi kostnadsmessige fordeler sammenlignet med universiteter som ikke har integrert helse- og medisinutdanninger i samme fakultet. Dette vil også bidra til å styrke tverrfaglig samhandling i helsesektoren, som landet har behov for.

Videre fremhever Mohn at UiS-modellen kan gi rask uttelling, etter som de første legene kan være klare bare tre år etter opptak. Legges nye studieplasser kun til de fire universitetene med etablert medisinutdanning, vil kandidatene først bli uteksaminert seks år etter opptak. For staten vil det medføre mindre utgifter til nye studieplasser i Norge i en treårs-modell enn for et seksårig studieprogram. 

Undervisnings- og forskningskompetanse

Både Det helsevitenskapelige fakultet og Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS har i dag undervisnings- og forskningskompetanse som kan brukes i en medisinutdanning. Også medisinere fra SUS er tilknyttet UiS. SUS er ett av landets seks universitetssykehus og det tredje største akuttsykehuset i landet.

SUS har i dag 50 medisinstudenter i praksis fra Universitetet i Bergen (UiB) samt praksis for 12 norske medisinstudenter i Ungarn, men har likevel kapasitet til å ta imot 70 nye medisinstudenter.

UiS har allerede et doktorgradsstudium i helse og medisin, og doktorgradsstudenter med medisinrelaterte tema er også knyttet til universitetets teknologiorienterte doktorgradsprogram. UiS har omtrent 80 doktorgradsstudenter i disse programmene, og flere er under tilsetting. Ansatte ved SUS er tilknyttet programmene.

Stor satsing på helse

Stavanger-regionen har flere store satsinger innenfor helseområdet. 25. september åpnet helse- og omsorgsminister Bent Høie HelseCampus Stavanger på Ullandhaug, og UiS er i finalen for tildeling av Senter for fremragende undervisning med sitt fagmiljø innen e-læring og simulering på helseområdet.

Stavangerregionen er også tildelt status som 3-stjerners referanseregion i EUs innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring (EIP AHA).

Oppbygging av et nytt universitetsmiljø innenfor medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningsmidler, studiefinansiering, flere medisinere og styrket forskningsbasert kompetanse til Stavanger-regionen. Tall fra andre steder i landet og utlandet viser også at de uteksaminerte kandidatene i større grad blir værende i regionen de utdannes i.

Ingen ny ambisjon

Ambisjonen om medisinutdanning til UiS kom første gang fram i rapporten fra 2009 til tenketanken for et framtidig helsefakultet ved universitetet. Tenketanken bestod av interne og eksterne representanter, herunder fra SUS.

Samme år signaliserte Helsedirektoratet at det var ønskelig å øke kapasiteten i legeutdanningen i Norge med 200 studieplasser. Bakgrunnen for dette var både et ønske om å redusere andelen norske medisinerstudenter som studerer i utlandet, og å kunne understøtte reformer i den nasjonale helsepolitikken med sterkere vekt på opplæring og motivasjon for arbeid innen allmennmedisin.

I kjølvannet av disse signalene, i strategiprosesser ved UiS og etter vedtaket I 2016 om å bygge nytt sykehus på Ullandhaug har det vært arbeidet på flere arenaer for å få studieplasser i medisin til Stavanger-regionen. Det siste tiåret har medisinsaken stått på dagsorden flere ganger i UiS-styret.  

Medisinsk nettverk

Studieplanen som nå foreligger, har i hovedsak blitt sluttført av personer som har sitt utspring i Tverrvitenskapelig nettverk for medisinske fag ved UiS. Flere medisinere med tilknytning til både SUS og UiS har vært med i arbeidet. Tidligere i år ble prorektor Dag Husebø prosjektleder for medisinutdanningen og har ledet studieplanarbeidet i mål.

Klaus Mohn leder den interne arbeidsgruppen som skal arbeide videre med en medisinutdanning ved UiS framover. Med i gruppen foruten Husebø er prorektor for utdanning Astrid B. Eggen, direktør for organisasjon og infrastruktur Ole Ringdal og direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Anne Selnes

Les også: Medisinutdanning til UiS om politikerne vil

(Artikkel først publisert 24.09.19)