MENY

– Store miljøutfordringer i havet

Petroleumsvirksomheten har skapt økonomisk velstand i Norge, og noen vil muligens hevde at nordmenn har det som fisken i vannet. – Spørsmålet er om fisken i vannet trives like godt etter all lete-, bore- og produksjonsvirksomheten på den norske sokkelen, sier forsker Arnfinn Skadsheim i IRIS.

Fiskens ve og vel har sammenheng med miljøkonsekvensene av olje- og gassvirksomheten. Balansegangen mellom miljø og teknologi er en av de største utfordringene for både industrien og forskningen på området. Det er nettopp de miljømessige konsekvenser av oljeindustrien som har blitt et spesialfelt i forskningen ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) i enheten IRIS Biomiljø, som holder til i Mekjarvik, i tillegg til et selskap i Baku.

– I petroleumsindustrien skjer det flere former for utslipp av kjemikalier og oljestoffer, sier seniorforsker Arnfinn Skadsheim i IRIS.

– I letefasen kunne det tidligere slippe ut oljeholdig borekaks, men i takt med et forbedret regelverk og teknologiutvikling gjøres ikke dette mer.

– Det er en kjensgjerning at i eldre felt skilles det ut mer og mer vann sammen med oljen. I felt som er i ferd med å stenge, er det over 90 prosent vann og under 10 prosent olje som kommer opp, sier Skadsheim.

Rensing av vann
– Miljøutfordringen dreier seg om å utvikle regler og å rense den store andelen av vann som går ut i havet og som inneholder mulige stoffer som kan gi en uheldig konsentrasjon av oljestoffer i havet. På den annen side har vi ikke garanti mot uhell. Derfor må vi fortsatt lære mer om store og små mengder olje i havet, presiserer Skadsheim, som sammen med over femti andre i IRIS forsker på miljø.

Nå kan Skadsheim berolige oss med at det kommer ut relativt få skadelige stoffer i mengder som er egnet til å bekymre oss eller fisken og andre levende organismer i havet.

– I utgangspunktet har både fisk, fugler og folk den egenskapen at de selv bryter ned skadelige stoffer som for eksempel tjære, som i nedbrytingsfasen kan danne kreftfremkallende stoffer. IRIS måler blant annet opptak, nedbryting og effekt av tjærestoffer for å beregne mulige skadevirkninger ved regulære utslipp eller uhellsutslipp. Det gjør vi for å finne sensitive effektmål som kan brukes til tidlig varsling og overvåkningsformål.

Biomarkører
Dette arbeidet med type-effekter kalles biomarkører. De måler effekter av miljøgifter på helsen til mennesker, fisk og dyr, og kan sammenlignes med en doktor som tar blodprøver og andre prøver av pasienter for å sjekke helsetilstanden.

– I forhold til sjødyr gir bruken av biomarkører en god indikasjon på om det er noe bekymringsverdig, sier Skadsheim og presiserer at det ikke er noen fare for artsutryddelse.

Oppsummert kan vi si at IRIS Biomiljø gjennom laboratorieforsøk finner måleparametre for å utvikle risikoberegninger for å forebygge skader på fisk og dyr.

– Vi har verdens reneste petroleumsindustri, sier Skadsheim.

– Vi måler opptak av forskjellige stoffer, studerer effekter og utvikler best mulige overvåkningsmetoder for å gi myndigheter og industrien datagrunnlag for å avgjøre om man har renset godt nok. Det er en ekstra stor miljøutfordring i Norge fordi olje- og gassvirksomheten foregår i Nordsjøen i sentrale gyteområder for fisk.

Konsekvenser i nord
Nå er som kjent olje- og gassvirksomheten på vei nordover mot arktiske strøk og dypt vann.

– I disse områdene har vi mindre kunnskaper om effekten på fisk og skalldyr, og det er restriktive miljøkrav for virksomheten med nullutslipp i havet, men det betyr ikke null-utslipp til luft, sier Skadsheim.

Skadsheim er usikker på om kravene representerer miljøløsningen. Forhold henger sammen, og det framstår som bedre med rensede utslipp til sjø og mindre CO2 til luft.

– Investering i kunnskap om miljøkonsekvensene i Arktis og dyphavet for noen millioner kroner kan spare industrien for mange milliarder kroner i fremtiden.

IRIS Biomiljø har flere forskningsprosjekter som er støttet av Norges forskningsråd og industrien.

Proteiner fra havet
– Det gjør oss i stand til å generere ny kunnskap i sør-området som vi kan overføre til nordlige områder og større havdyp. IRIS er den eneste forskningsinstitusjonen i Norge med så omfattende ekspertise på miljømessige konsekvenser av petroleumsindustrien, sier han.

– Det grunnleggende er at vi kan høste av havet. Langs hele kysten vår finnes det et stort potensial for matproduksjon. Det er høy etterspørsel etter proteiner fra havet, det er ren medisin i hver munnfull av fisk og skalldyr for å nevne noen produkter. Derfor er dette forskningsarbeidet viktig.

– I kalde og dype havområder går nedbrytningen saktere, og fra før er det ti ganger mer av sent nedbrytbare industrikjemikalier i rovdyr i dyphavet enn i isbjørn. Menneskets forurensning har svekket utgangspunktet for industriutvikling i alle kalde farvann, sier Skadsheim.

TEKST: Egil Rugland
FOTO: Elisabeth Tønnessen