MENY

– Store utfordringer for akademia

Lederen av det regjeringsoppnevnte utvalget for høyere utdanning, Steinar Stjernø, spår at vi kan ha 12 universiteter i Norge i 2020.

Det var på et møte i regi av Vitenskapsakademinet i Stavanger i går, at den tidligere rektoren ved Høgskolen i Oslo skisserte utviklingen for høyere utdanning i årene framover. Han viste blant annet til internasjonale trender, med større vektlegging av eliteinstitusjoner, større kobling mellom institusjoner og markedet og OECD som peker på at forskning i større grad bør konsentreres.

– Det er på tide å spørre oss hvilken rolle akademia skal spille i framtida. Skal vi tilby masseutdanning eller eliteutdanning? spør Stjernø.

Nedgang fra 2015
Prognoser viser en sterk vekst i 20-24 åringer ved norske studiesteder de neste årene. Alle som ønsker høyere utdanning skal få det, og myndighetene har som mål å være blant de fremste i verden.

– Mange institusjoner vil derfor ha gode år med dagens finansieringsordning, hvor produksjonspoengene er sugerør inn i departementet, sier Stjernø.

– Men i 2015 vil vi med stor sannsynlighet se en tilbakegang på rundt tre prosent i ungdomskullene, med en sterk reduksjon i Nord-Norge spesielt og Norge generelt. Det vil være kritisk bortsett fra i Oslo og Akershus. De institusjonene som ikke greier å rekruttere innvandrere og de godt voksne studentene, vil slite, spår professoren. – Derfor er det farlig å la seg forføre av gode søkertall i dag.

– En rekke høgskoler som drømmer om universitetsstatus, ser nå til Stavanger. Når de greide det, hvorfor skal ikke vi? Tenker de. Med den veksten vi har i dag, kan vi ha 12 universiteter i Norge i 2020, tror Stjernø.

Sårbare fagmiljøer
Med dagens regler, kreves det fire doktorgrader for å få universitetsstatus. Det betyr 24 nye doktorgrader i 2020, hvis Stjernøs prognoser slår til.

– Jeg frykter at disse hovedsakelig vil være billige doktorgrader innen samfunnsvitenskap og humaniora. Dermed vil vi ha mange små og konkurrerende universiteter med de samme doktorgradene. Og når vi vet at tilgangen på forskere er sterkt begrenset, vil fagmiljøene på institusjonene være sårbare. To hjerteinfarkt og en skilsmisse vil skape problemer, sier han.

Steinar Stjernø skisserer følgende mulige løsninger på situasjonen:

  • Lage incentiver for ikke å bli universitet
  • Stoppe universitetsløpet ved å heve kravet til åtte doktorgrader
  • La alle kalle seg universitet
  • Senke kravet til én doktorgrad
  • Fusjoner mellom høgskolene for å skape mer slagkraftige miljøer
  • Gjøre som i California (University of California) og framdyrke regionale universiteter.

Vil endre finansieringsordningen
Stjernø mener dagens ordninger med bevilgninger basert på historiske tradisjoner, bør vekk. – Finansieringen skal være gjennomsiktig. Alle skal skjønne årsakene til bevilgningene, og eventuell forskjellsbehandling skal forklares. Her ber vi alle komme med innspill til utvalget for å skape de beste løsningene, sier Stjernø.

Les intervju med Steinar Stjernø her