MENY

Studier i studio

Mer tid ved miksepulten enn ved skolepulten. Slik tiltrekker studiet Musikk-produksjon og opptaksteknikk ved Universitetet i Stavanger seg fremtidens lydteknikere fra hele verden.

Vi hører John Williams’ tema fra Star Wars-filmene runge gjennom monitorene idet vi kommer inn i studio ved Institutt for musikk og dans (IMD) i Bjergsted. I dag spiller Stavanger Symfoniorkester sin årlige konsert for grunnskolen i Stavanger. Det som før var NRKs gamle kontrollrom, er modernisert og kablet opp mot Stavanger konserthus, som ligger et steinkast unna.

For mange av skolebarna er dette første møte med et levende symfoniorkester. For de ferske studentene ved studiet Musikkproduksjon og opptaksteknikk er dette et av de første møtene med knotter, spaker og kabler, men de sørger likevel for at skolekonserten foreviges.

Attraktivt studium
En av årets studenter er Erasmus-studenten David Molina fra Valencia.

– Hjemme i Spania studerer jeg multi-media, men der er lydundervisningen veldig teoretisk. Her i Stavanger er det derimot mye bedre muligheter til å få prøvd seg på det praktiske. Å kunne vise til praksis, betyr mye for karrieren min videre, sier han.

Førstelektor Mark Drews mener det er den praktisk rettede profilen som har gjort det ettårige studiet attraktivt. Studiet tiltrekker seg lydteknikerspirer langt utenfor Norges grenser, i år fra USA, Mexico og Spania.

– Det er dette våre internasjonale studenter savner i sine hjemland. Vi tilbyr en unik mulighet til å lydfeste musikk som er profesjonelt fremført av et symfoniorkester, men også gjennom samarbeid med festivaler, Siddis Brass og Norges Musikkorpsforbund. I tillegg er studentene involvert i konserter på studenthuset Folken, sier Drews.

Moderne fasiliteter
Utdanningen startet opp i 1994 og er et 60 studiepoengs videreutdanningstilbud som gir en kombinasjon av musikkfaglig- og opptaksteknisk kompetanse. Søkere må dokumentere interesse og grunnleggende ferdigheter både på det musikkfaglige og ingeniørfaglige feltet.

Fasilitetene består av to store studio med det siste innen digital opptaksteknikk. Studioene ved instituttet har vært brukt til innspillingen av klaverprofessor Erling R. Eriksens firedoble Bach-CD, i tillegg til flere av stavangerbandet Cloroforms energiske utgivelser.

Forandringene har vært store innenfor lydteknikk i løpet av de ti siste årene, og utviklingen går fort. Det meste av musikk-produksjonen skjer i dag digitalt, og en plate kan i prinsippet spilles inn hjemme på hybelen med et profesjonelt resultat. Men det betyr ikke at fortiden er helt glemt. At studentene har tilgang til det analoge utstyret og kan bruke dette, er en viktig del av det faglige opplegget.

Med Norsk Lydinstitutt i nabobygget kan studentene hente ny kunnskap i historiske arkiver og musikksamlinger.

Kritisk lytting
– Mange av studentene som har litt erfaring fra før, har likevel aldri jobbet «old school» med analogt utstyr. For eksempel gjør de fleste fortsatt opptakene i studio, men i motsetning til tidligere skjer etterproduksjonen på en bærbar PC. Og det kan de like gjerne gjøre hjemme. Nettopp derfor er det å fremheve akustikkens muligheter et viktig element i utdanningen vår, sier Drews.

– Evnen til å være en kritisk lytter, er ellers en av de personlige egenskapene som studentene- skal utvikle i løpet av året, legger han til.

Christoffer Haaland er i ferd med å etablere et lite prosjektstudio og regner derfor med å få viktig erfaring gjennom året ved IMD.

– Jeg er glad for å kunne studere noe jeg brenner for. Innføringen i musikkproduksjon er viktig. Dessuten vil vi jobbe mye med klassisk musikk og jazz, noe jeg vil ta med meg når jeg hovedsakelig skal jobbe videre med pop, rock og metal, forteller Haaland.

Tekst: Thomas Bore Olsen
Foto: Elisabeth Tønnessen