MENY

Takker av med god følelse

Avtroppende rektor Marit Boyesen gleder seg til langsom tid med kaffe og aviser, mer tid med Iver på sju måneder og til å ta opp igjen sitt opprinnelige fag – samfunnssikkerhet.

  • Marit Boyesen2
    – Universitetet er i god stand, og jeg er stolt over å kunne levere stafettpinnen videre til nytt rektorat.
  • Marit Boyesen1
    – Vi har hatt rekordsøkning hvert år! Det er gledelig for oss som universitet og for regionen, at studenter opplever UiS som et attraktivt studiested.
  • Marit Boyesen5
    – Vi har en region som i alle år har støttet opp under universitetet, og det ser jeg på som et av våre fremste fortrinn.
  • Marit Boyesen3
    Det tøffeste ved å være rektor, synes Boyesen har vært de vanskelige personalsakene.
  • Marit Boyesen4
    Marit Boyesen går tilbake til full stilling som førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Bunkene med papirer på skrivebordet er fortsatt høye, men det går unektelig mot tiden da Marit Boyesen skal lukke døren til rektorkontoret for godt. Hun startet sin rektorgjerning bare få dager etter terrorhandlingene i Oslo 22. juli 2011, noe som aktualiserte den nye rektorens akademiske karriere. Siden den gang har hun styrt Universitetet i Stavanger stødig gjennom to rektorperioder.

– Det er vemodig, men jeg har samtidig en god følelse. Universitetet er i god stand, og jeg er stolt over å kunne levere stafettpinnen videre til nytt rektorat. Det er mye positivt å si om utviklingen ved UiS i denne rektorperioden, og det er prosesser i gang som det er naturlig at nytt rektorat bygger videre på. Utviklingen av et universitet står aldri helt stille, og det er heller ikke helt avsluttede kapitler, sier Boyesen.

Hun føler seg trygg på at «hennes» universitet blir godt ivaretatt videre: – Vi har fått et solid rektorat med fire professorer som har sine styrker på ulike områder, som alle er viktige for universitetet å videreutvikle.

Gyldne øyeblikk

Når Marit Boyesen får spørsmål om hva hun har likt best ved rollen som rektor, blir det vanskelig å velge.

– Det som faller meg først inn er de menneskelige møtene. Som rektor har jeg kommet i kontakt med mange mennesker og store deler av universitetet, men også fått samarbeide med miljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi har en region som i alle år har støttet opp under universitetet, og det ser jeg på som et av våre fremste fortrinn, sier hun.

Hun har mange gyldne øyeblikk å tenke tilbake på, men minnet fra fjorårets semesteråpning har festet seg.

– Å se hundrevis av våre flotte studenter som samlet seg rundt det rekordlange frokostbordet på campus i strålende vær, det gjorde et sterkt inntrykk.

Vitenskapelige superstjerner

Hun trekker også fram besøk av internasjonalt topp anerkjente vitenskapsfolk, som den tyske filosofen Jürgen Habermas og den russiske matematikeren Yakov Sinai.

– Det er noe symbolsk ved slike besøk. De kommer til Stavanger fordi det er et universitet her og bidrar til å løfte og minne oss om grunnlaget for universitetene, nemlig forskningen, vitenskapen og akademisk dannelse.

Tøffe saker

Det tøffeste ved å være rektor, synes Boyesen har vært de vanskelige personalsakene.

– De er krevende å håndtere underveis, og det er tøft å ferdigbehandle dem. Personalsaker er vonde fordi mange kan være involvert, og de er vanskelige å løse. Det har vært det absolutt tyngste.

Hun skiller mellom vanskelige saker og utfordrende saker. For som hun sier, i utfordringer ligger det også noe positivt, som utvikling av universitetet.

– Å jobbe med det vi ønsker å få til, som kvalitet i utdanningene, å være et attraktivt studiested, kvalitet i forskningen, jobbe for prosjekter i regi av Norges forskningsråd og EU, å få gjennom doktorgradskandidater, å publisere, å sette oss på kartet som forskningsuniversitet – det er utfordringer jeg liker å jobbe med.

Styrket europeisk samarbeid

Noe av det første som skjedde etter at Boyesen overtok som rektor, var at UiS ble medlem av ECIU, et konsortium av europeiske innovative universiteter. Det skapte nye muligheter for universitetet.

– ECIU har vært veldig viktig knyttet til utviklingen av vår profil, fordi vi samarbeider med universitet som er sterke på de områder som vi ønsker å utvikle oss. Disse universitetene spiller en veldig aktiv rolle i utviklingen i sin region, de er sterke på teknologi og deler vår profil som innovative universitet som jobber tett med samfunn og samfunnsutfordringer.

Hun framhever også den faglige utviklingen som har skjedd i perioden. Universitetets ledelse har vært opptatt av å styrke kompetansen blant de ansatte, med det resultat at andelen med såkalte førstestillinger nå er på rundt 70 prosent. Også økningen i stipendiatstillinger har vært stor, som har betydd mye med tanke på å styrke forskningen.

– Vi har også hatt rekordsøkning hvert år! Det er gledelig for oss som universitet og for regionen, at studenter opplever UiS som et attraktivt studiested.

Viktig for UiS framover

Boyesen mener at det blir viktig for UiS framover å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene knyttet til FNs bærekraftmål og satsingsområdene i Forskningsmeldingen og EUs forskningsprogram Horizon 2020.

– Vi må profilere og tydeliggjøre vår faglige styrke med tanke på bærekraft og omstilling. Vi har blitt et miljøfyrtårn, vi har etablert nettverk for fornybar energi, og vi ligger i en region hvor omstilling til et mer bærekraftig samfunn er sentralt. Det er viktig at universitetet spiller en rolle i de utfordringene samfunnet står overfor, både nasjonalt og internasjonalt.

En annen viktig sak hun løfter fram, er medisinutdanning til UiS. Universitetet har jobbet med dette over mange år, og har et godt grunnlag for å møte Grimstad-utvalgets utredning av medisinutdanning i Stavanger, særlig med tanke på å ta utenlandsstudenter hjem.

– Medisinsaken er en stor og viktig sak. Med sykehuset på campus får vi en helt unik mulighet til å skape noe nytt og innovativt innen helse, helseteknologi og gode faglige forskningsmessige koblinger mellom helse og universitet.

Gode råd til ny rektor

Hennes beste råd til sin etterfølger, professor Klaus Mohn, er å bruke tid i starten på å lære universitetet å kjenne innenfra, slik at han kjenner grunnlaget før han bygger en ny strategi.

– Å utvikle et universitet det må en rektor gjøre gjennom medarbeiderne. Mange ansatte er hardt presset, så det er viktig å være tålmodig med tanke på hvor fort ting skal skje. Jeg har også tro på at å være tydelig i strategien, og gjennom styring av strategi og budsjetter, gir gode føringer for universitetet til å gå i riktig retning. Det er viktig å skape rammebetingelser for at ansatte kan utøve jobben som ledelsen ønsker at universitetet skal få til.

Hva nå, Boyesen?

64-åringen Marit Boyesen har vært leder i 16 år. Først som dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i åtte år, og så åtte år som rektor. Nå går hun tilbake til full stilling som førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Et fagmiljø hun selv har vært med på å bygge opp.

– Det er et privilegium å kunne gå tilbake til et sterkt og tverrfaglig fagmiljø. Jeg ser fram til å møte kollegene mine igjen og bidra til videreutvikling av faget, sier hun.

En rektorstilling ved universitetet betyr at kalenderen alltid er fullpakka. Når Boyesen nå gleder seg til mer tid med familien, er det spesielt det siste tilskuddet til familien hun tenker på.

– Jeg er så heldig at begge ungene mine har flyttet tilbake til Stavanger etter endt utdanning. Og den store lykken i livet er jo å bli bestemor, og det skjedde siste høst midt under et styremøte. Jeg visste ikke at fødselen var i gang og tok opp telefonen for en rask sjekk og der stod det «Gratulerer, du er blitt bestemor!» Da glemte jeg alt rundt meg, hoppet opp og avbrøt styremøtet og måtte dele nyheten med alle. Det var stort!

Hun gleder seg til å bruke mer tid på den nybygde hytta på Rauland i hennes hjemfylke Telemark. Boyesen, som drev aktivt med roing i ungdommen og kan skilte med norgesmester i roing, trives godt i naturen, både til lands og til vanns. Fjellturer sommer som vinter, og seilturer langs vestlandskysten, blir det bedre tid til framover.

Tekst: Benedicte Pentz
Foto: Mari Hult