MENY

Terrorforskning under lupen

I den norske forskningen på terrorisme går det et tydelig skille før og etter 11. september 2001. Når samfunnet skal forsøke å redusere den risikoen som terrorisme innebærer, finnes det lite relevant historisk empiri for å bygge beslutningene på. Forskerne blir dermed viktige eksperter.

Det skriver doktorgradsstudent Sissel Haugdal Jore i en artikkel, som i går ble presentert på den internasjonale ESREL-konferansen på UiS.

Artikkelen tar for seg norsk terrorforskning i perioden 1996 til 2006, en forskning som har ekspandert kraftig etter 11. september-angrepene, både i mengde og bredde.

- Før 11.september 2001 var denne forskningen nærmest ikke-eksisterende sammenlignet med i dag. Få forskere var opptatt av temaet, og det fantes ikke formelle forskningssamarbeider mellom de ulike forskningsinstitusjonene. I dag har antall forskere på feltet og publiserte artikler økt enormt. I tillegg har forskningen dreid fokus. Etter 11. september har islamistisk terrorisme nærmest blitt den nye definisjonen på terrorisme, sier Jore.

Større bredde
Også forskernes faglige ståsted har endret seg. Tidligere var terrorisme et tema for statsvitere og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), men i dag er det langt større bredde i fagmiljøene som er opptatt av emnet.

- Innen sikkerhetsfagene var det tidligere mest oppmerksomhet rundt safety, som betegner generell sikkerhet i tradisjonell forstand, mens det de siste årene har vært en økt oppmerksomhet i forskningen mot security, som omhandler bevisste handlinger mot samfunnet, for eksempel terrorisme, forklarer hun.

Etter 11. september ble det dannet et forskningssamarbeid (Konsortiet) om temaet terrorisme og organisert kriminalitet. Konsortiet har 14 medlemmer, og av disse er det Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), FFI og Politihøyskolen som driver med forskning. De andre medlemmene, for det meste ulike offentlige etater, finansierer forskningen og blir gjennom dette samarbeidet oppdatert på forskningsresultater, får diskutere aktuelle problemstillinger med forskerne og kan bestille forskningsoppdrag fra forskerne.

Høy tillit
I artikkelen viser Jore til at terrorforskningen har høy tillit i samfunnet, samtidig som det er lite uttalt kritikk i forskermiljøene både mot den norske og den utenlandske terrorforskningen. Dette til tross for at et av argumentene bak opprettelsen av konsortiet var at den norske forskningen skulle utfordre blant annet amerikanske forskningsperspektiv.

- Terrorforskningen blir en viktig kilde til kunnskap for de som skal ta beslutninger om å sikre samfunnet mot terrorisme, og forskere blir eksperter. Den norske terrorforskningen er generelt positiv til å sikre samfunnet mot terrorisme, og det finnes liten kritikk av eksisterende og eventuelt nye sikkerhetstiltak mot terrorisme, poengterer hun.

Artikkelen er knyttet opp mot Jores doktorgradsprosjekt, hvor hun forsker på terrorisme og risikostyring; hvordan ulike aktører oppfatter denne trusselen, og hvordan sikkerhetstiltak blir legitimert eller diskutert, samt den generelle diskusjonen rundt emnet.

400 eksperter innen risiko samles på UiS
ESREL er i gan