MENY

To nye bøker fra Øyvind Foss

Øyvind Foss, seniorforsker i sosialetikk ved UiS, tar i boka ”Kampen mod de mindreværdige” et solid oppgjør med vitenskapens og kirkens unnfallenhet mot jødeforfølgelsen i nazi-Tyskland.

Boka ”Kampen mod de mindreværdige: Auschwitz, videnskapens og kirkens forræderi” ble nylig gitt ut på Aarhus universitetsforlag og har mottatt strålende kritikker i dansk presse.

Den bygger på nytt kildemateriale om vitenskapens og kirkens involvering i det tyske statsapparatet under krigen, som først ble tilgjengelig i 2001, og derpå åpnet for grundige studier.

Ville brenne synagoger
I boka viser Øyvind Foss hvordan vitenskapen og kirken var involvert i nazistatens kamp mot de såkalte mindreverdige, det vil si jøder, sigøynere, handikappede, homoseksuelle, politiske motstandere og "asosiale" elementer.

– Som teolog fokuserer jeg særlig på kirken, og går inn på eksempler som de fleste kan relatere seg til. For eksempel skrev Martin Luther at han skulle brenne synagogene og sende jødene i arbeidsleirer, sier Foss.

Totalitær ideologi
- Men går det an å bruke ham som unnskyldning for jødeforfølgelsene?

- Nei. selvfølgelig ikke for kirken, men for en totalitær ideologi er det godt stoff. Imidlertid betydde Luthers famøse skrift om ”Jødene og deres løgner” fra 1543 i mange år en kilde i flere antijødiske skrifter i det 19. århundre, som gjerne ble brukt og misbrukt i nazitiden.

Kirkens svik
- Men sviket ligger ikke så mye på dette historiske plan, men på den aktuelle situasjon i nazistaten. Her ble rasismen satt i system i det daglige liv, uten at kirken - som institusjon, protesterte mot jødeforfølgelsene. Her hadde Luther liten eller ingen betydning Og det er det jeg bruker som eksempel på svik, sier Foss, og henviser til pogromnatten 9/10. november 1938 da 1400 synagoger stod i flammer, uten at kirkene, verken de frie eller statlige, protesterte med ett ord.

Få protester
Men det fantes unntak; teologer og vitenskapsfolk som med risiko for livet protesterte høylytt mot nedbrenningen av de jødiske gudshus, og de etniske og sosiale utrensningene.

– Det er disse menneskene jeg dedikerer boka til, sier Foss.

– Som eksempel vil jeg nevne presten Dietrich Bonhoeffer, den eneste som skrev en anklage mot kirkens taushet ovenfor jødeforfølgelse. I 1942 skrev han at kirken hadde forrådt Kristus med sin unnlatenhet.

Makabert
- For kirken visste godt, etter Nürnbergraselovene av 1935, hvilke makabre utrensninger som ville komme. Bonhoeffer besøkte imidlertid biskop Berggrav i hans husarrest i Oslo i 1942, før han selv ble avslørt som informant for den engelske etterretningstjeneste, og samme år fengslet og senere henrettet som spion 9. april 1945, forteller Foss.

– Hvordan oppleves det at boka får strålende kritikk og fem stjerner i danske Jyllandsposten?

– Det er veldig positivt, men jeg hadde kanskje ikke ventet en sånn oppslutning om dette, for det har vært diskutert i flere populærvitenskapelige tidsskrift tidligere. Men med nye kilder støtter jeg debatten, og det er positivt at alle de som satt i Auschwitz nå får støtte for det de sier, sier Øyvind Foss.

Religiøst maktmisbruk
Den andre boka til Foss heter ”Religiøst maktmisbruk? Kritisk søkelys på kristne og kristeninspirerte religiøse miljøer” og kommer ut på skriftserien Tidvise skrifter ved UiS, som en dedikasjon til Foss sine mange studenter i religion og etikk gjennom 12 år.

– Boka konsentrerer seg helt og holdent om maktmisbruk i kristne miljøer, med utgangspunkt i Knutby-menigheten i Sverige. Men jeg tar også for meg flere andre menigheter, som Jehovas vitner, ekstreme pinsemenigheter, og en del karismatiske vekkelsesmenigheter som driver med løgn om helbredelser og utnytter svake mennesker, sier Foss. Han tar også for seg de lutherske kirker.

Synet på homofile
Et sentralt emne i boka er derfor synet på homofile i nordisk kirkeliv. Det fins fortsatt eksempler på en del konservative menigheter som betrakter en homofil legning som sykdom, og fører mennesker ut i ulykke gjennom terapi, helbredelse og bønnemøter.

– Likevel kan de ikke føre en kontrollerbar statistikk på hvor mange de ”hjelper” under disse åndelige tvangsmetoder. Dette synet angriper jeg i boka, sier Foss.

Interesseorganisasjon
– Min konklusjon er at åndelig og religiøst maktmisbruk er mye verre enn den politiske. De religiøse har alltid en høyere makt bak seg, og gjør offeret hjelpeløst hvis det ikke har ressurser til å bryte ut. Derfor knuser dette maktmisbruket flere mennesker enn det politiske, hvor det fins frigjøringsbevegelser og fagorganisasjoner, fortsetter han.

– De som er ofre for religiøst maktmisbruk, burde med offentlig støtte finne sammen i felles organisasjoner slik at de blir sterke sammen. En felles tverrfaglig og flerkulturell interesseorganisasjon med humanismen i sentrum. Her må humanetikere, kristne og ateister stå sammen, oppfordrer Øyvind Foss.

Teolog
Øyvind Foss er dr.theol., tidl. prorektor, nå seniorforsker i sosialetikk ved UiS og generalsekretær ved Vitenskapsakademiet samme sted. Sin teologiske kompetanse har han fra Det diakonivitenskapelige institutt ved Universitetet i Heidelberg, hvor han har vært gjesteprofessor i flere år.

”Kampen mod de mindreværdige: Auschwitz, videnskapens og kirkens forræderi” er skrevet på dansk, Aarhus Universitetsforlag, og skal oversettes til tysk i løpet av året.

(Artikkelen ble først publisert i 2007)

Foto av bokomslag

"Kampen mod de mindreværdige" av Øyvind Foss