MENY

Troens innflytelse på historien

– Troen spiller en større rolle i vår historie enn vi er vant til å tenke på, sier historieprofessor Roald Berg ved Universitetet i Stavanger. Han mener at tro og trosliv er sterkt underutforsket som en bit av virkeligheten. Berg deltar i et forskningsprosjekt om Misjonshistorie ved UiS og Misjonshøgskolen i Stavanger.

– Satsningen på misjonshistorie ved UiS og MHS, og måten vi bruker Misjonsarkivet på, kan gi en fornyet interesse for troens og følelsenes betydning for å forstå vår egen historie. Misjonærenes selvopplevde motiver, empati og følelser basert på urokkelig gudstro er en viktig kilde for å forstå norsk og afrikansk historie, mener historiker Roald Berg.

Misjonsarkivet på Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) har mange ukjente skatter og uutforsket materiale. Her finner vi misjonens og kristenfolkets historie. Dokumentene her kan også fortelle oss noe om vår norske selvforståelse og gi oss en bedre forståelse av norsk utenrikspolitikk så vel som den moderne norske bistandspolitikken, mener Berg.

Professoren deltar i et samarbeidsprosjekt mellom historikere og lesevitere ved UiS og kirkehistorikere og antropologer ved MHS. Tittelen på prosjektet er Norwegian mission and cultural interaction in South Africa and Madagascar 1880–1960.

Prosjektet som ble startet i 2007, er finansiert av Universitetsfondet i Stavanger. Våren 2011 disputerer en av stipendiatene, Kristin Fjelde Tjelle. Se omtale av hennes avhandling.

Tro og følelser inn i historien
Berg har publisert artikler de siste par årene hvor han blant annet trekker fram misjonshistoriens betydning for historikere og samfunnsforskere.

– Misjonen hadde stor innflytelse på utformingen av nordmenns syn på afrikanerne i et århundre da Norge ikke bare manglet en selvstendig utenrikstjeneste, men heller ikke hadde aviser med egne korrespondenter i Afrika. Misjonærene skapte vårt bilde av «de andre», og dermed bidro de vesentlig til den norske kallsfølelsen som har formet så vel den moderne norske bistandspolitikken som forestillinger om en spesifikk fredstradisjon i norsk utenrikspolitikk, forklarer Berg.

Berg trekker fram sosialantropologen Marianne Gullestad (1946–2008). Hun har sittet hundrevis av timer på Misjonsarkivet i kjelleren på Misjonshøgskolen. Det resulterte i boka Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse, som kom i 2007.

– Ved å undersøke fotografier og andre visuelle virkemidler fra 1920-åra og fram til vår tid viser hun hvordan bildene har skapt og videreført stereotypier om Afrika og afrikanere. Hun spør også om bildekonvensjonene fra misjonen opprettholdes i dagens diskusjon om bistand og fredsarbeid. Gullestads forskning gir ny og verdifull innsikt i vår egen nære historie, sier Berg, som mener Misjonsarkivet er gull for samfunnsvitere.

Artikkelen har stått på trykk i Univers.

Tekst: Karen Anne Ostad
Foto: Elisabeth Tønnessen