MENY

UiS vil utdanne kiropraktorer

UiS ønsker å etablere en norsk kiropraktorutdanning. Sosial- og helsedirektoratet mener imidlertid at det ikke er behov for en slik utdanning i Norge, selv om hver fjerde nordmann med muskel- og skjelettlidelser oppsøker nettopp kiropraktor.

Sosial- og helsedirektoratet offentliggjorde i sommer en rapport som konkluderer med at det ikke er behov for en norsk kiropraktor-utdanning. I dag må nordmenn reise til utlandet- for å ta den femårige utdannelsen.- Rapporten ble laget på bakgrunn av et stortingsvedtak der Regjeringen ble bedt om å legge til rette for et slikt studietilbud her til lands.

At Sosial- og helsedirektoratet har ut-vannet oppdraget og vurdert en eventuell oppstart av en norsk kiropraktorutdanning, vekker harme ved UiS.

– Det er en klar maktdemonstrasjon når Sosial- og helsedirektoratet vrir på Stortingets tydelige oppdrag, sier dekan Marit Boyesen ved UiS.

UiS og Universitetet i Oslo (UiO) er de eneste universiteter som har utarbeidet planer for en kiropraktorutdanning. UiS legger opp til et tett samarbeid med Stavanger -Universitetssjukehus (SUS).
 
Stavanger neglisjert
Stavanger-miljøet føler seg oversett i utrednings arbeidet og er skuffet over at Sosial- og helse--direktoratet overkjører et lokalt initiativ for å opprette et nytt studietilbud på Vestlandet.

Ifølge UiS og SUS bærer rapporten preg av å foretrekke en utdanningsmodell der deler av en eventuell undervisning er felles med medisinstudenter og der den foregår i en tverrfaglig poliklinikk. UiO benytter denne modellen i sine planer. Slik undervisning er imidlertid umulig i Stavanger, ettersom UiS ikke har medisinutdanning.

– Det er en enstemmig holdning til en kiropraktorutdanning her på Vestlandet. Helse Vest går inn for det, UiS og SUS går inn for det, og også Universitetet i Bergen har vedtatt å støtte oss i denne saken, forklarer Nina Elisabeth Molven ved UiS, som har vært en av drivkreftene for utvikling av et studie ved UiS.

Stavanger satser på en selvstendig utdanning- innen kiropraktikk, vel integrert i det øvrige medisinske miljøet ved SUS. Denne modellen er blitt neglisjert i utrednings-arbeidet, mener Stavanger-miljøet, som påpeker at forholdene ligger godt til rette for en kiropraktor-utdanning i byen.

– Stavanger har den nødvendige tverr-fagligheten i form av medisinstudenter fra Bergen, sykepleierstudenter, bioingeniører, radiografer og andre helseprofesjoner, sier Molven.

 – Utrederne har tatt kontakt med forsknings-miljøer i Bergen, Trondheim og Oslo, men ikke brydd seg med å kontakte det ene av to miljøer som faktisk har vist interesse for en kiropraktorutdanning, hevder Knut Andersen, medlem i Norsk Kiropraktorforening og medlem av prosjektgruppen til UiS og SUS. Andersen har også sittet i referanse-gruppen som har gitt råd under utrednings-arbeidet til Sosial- og helsedirektoratet.
 
Forskning i Oslo
Framfor å opprette en norsk kiropraktor-utdanning, anbefaler Sosial- og helse-direktoratet å etablere en nasjonal forskningsenhet innenfor muskel- og skjelettlidelser med fokus på kiropraktikk. Enheten vil etter all sannsynlighet bli lokalisert i Oslo. Dermed er Stavanger langt på vei spilt ut av banen i opprettelsen av et nytt studietilbud.

UiS og SUS stiller seg svært undrende til tanken om å bygge opp et forskningsmiljø uten rekruttering gjennom et utdanningstilbud.
 – Det har liten hensikt å drive med forskning dersom vi ikke har en utdanning- å rekruttere folk fra. Uten norsk kiropraktor-utdanning er vi fortsatt avhengig av uten-landsk- forskning og utenlandsk kompetanse,- påpeker Molven. Hun viser til at det finnes få professorater innen kiropraktikk i Norge.

Også klinikkdirektør Emma Manin ved SUS fremhever nødvendigheten av å etablere et norsk utdanningstilbud slik at et fullverdig forskningsmiljø kan vokse fram.

– Norge trenger en kiropraktorutdanning for å kunne gi et tilbud til alle som har lidelser i muskel- og skjelettsystemet. I dag har vi verken god nok kunnskap eller kapasitet til å hjelpe denne store pasientgruppen, sier Manin og fortsetter:
 Vi er helt nødt til å utdanne våre egne kiropraktorer, slik at vi får etablert et godt forskningsmiljø, mener Manin.
 
Behov for kiropraktorer
Hele 25 prosent av de som har muskel- og skjelettlidelser oppsøker kiropraktor, og tall viser at norske kiropraktorer har nok å gjøre. I snitt arbeider hver kiropraktor mer enn et årsverk, og det er ingen arbeidsledighet i bransjen.

Økende aksept for behandlings-formen, en stadig eldre befolkning og økt villighet til å bruke penger på egen helse, gir grunn til å tro at behovet for kiropraktorer vil vokse.

– Overproduksjon av fysioterapeuter er det eneste motargumentet mot etableringen av en norsk kiropraktor-utdanning. Dette er et argument som også er blitt brukt flittig mot å opprette flere -plasser i medisinstudiet. På 1980-tallet mente helsemyndighetene at man utdannet leger til arbeidsledighet. Det har vist seg å være feil, sier Andersen.

Han mener det er feil å bruke over-kapasitet på fysioterapeuter som et argument mot en kiropraktorutdanning. De to yrkesgruppene bruker nemlig forskjellige metoder og har en ulik tilnærming til pasienter.

– Kiropraktikk er et spesialisert studium med fem års utdanning og et turnusår, mens fysioterapi er et treårig studium og et turnusår. Man slutter ikke å utdanne leger selv om det er for mange sykepleiere, påpeker Andersen.
UiS og SUS mener at utredningsarbeidet til Sosial- og helsedirektoratet er blitt en styrkeprøve mellom fysioterapeuter og kiropraktorer.

– Referansegruppen som skulle gi råd om etableringen av en kiropraktorutdanning,- har paradoksalt nok blitt dominert av fysio-terapeuter. Konklusjonen var derfor klar allerede før arbeidet begynte, forklarer Knut Andersen og fortsetter:  – Jeg har følt meg som et gissel og et alibi i referansegruppen.
 
Tar ikke pasientene på alvor
I utredningsrapporten til Sosial- og helse-direktoratet ser pasienten ut til å være glemt. Dette skuffer instituttleder Venche Hvidsten ved Institutt for helsefag, UiS.

– Rapporten tar ikke pasientene på alvor. Fokus ser ut til å være på utdanningskapasitet- i stedet for på hvordan vi kan hjelpe pasientene.- Dette er en gruppe med kroniske lidelser som det er vanskelig å behandle. Hovedfokuset må ligge på hvordan vi kan hjelpe dem slik at de får mindre smerter og kommer seg tilbake i arbeid, mener Hvidsten.

Mangel på ventelister er en av grunnene til at Sosial- og helsedirektoratet ikke anbefaler- kiropraktorutdanning i Norge. Hvidsten mener dette er et lite holdbart argument.

– Ventelister er ikke et mål på behov. Muskel- og skjelettplager rammer store deler av befolkningen. Behandlingsbehovet er nærmest uendelig, men pasient-til-strømmingen har hittil vært styrt av at pasientene selv har tatt en stor del av regningen, mener Hvidsten.

– Vi har lenge hatt fysioterapeuter og leger som har arbeidet- med denne gruppen pasienter- uten at det har resultert i gjennombrudd i behandlingen. De har fremdeles store plager som resulterer i sykemeldinger og uførhet. Kiropraktorene har i sin utdanning fokus på muskel-, nerve- og skjelettlidelser og kan ha mye å bidra med for å prøve å løse problematikken rundt pasientgruppen, sier Hvidsten.
 
Formalisere nordisk samarbeid
Sosial- og helsedirektoratet vil nå formalisere- et eksisterende samarbeid med Syddansk Universitet i Danmark. Der utdannes det årlig rundt 15 norske kiropraktorer.

Ifølge utredningsrapporten tror direkto-ratet at like mange vil reise til utlandet for å studere selv om det opprettes et studietilbud i Norge. Det trekkes en parallell til medisin-studiet og det faktum at mange nordmenn reiser til utlandet på tross av stadig flere studieplasser i Norge. En kan imidlertid spørre om ikke mange medisinstudenter ville valgt å studere i Norge dersom de greide opptaks-kravene.

 – Sosial- og helsedirektoratet motsier faktisk seg selv i det de forteller at danske studenter vendte hjem til Odense etter at man startet opp studium i Danmark. Det er vel ingen grunn til å tro at norske studenter er mindre hjemmekjære, sier Andersen.

Tekst: Ragnhild Thomsen
Foto: Elisabeth Tønnessen