MENY

Universiteter spiller en aktiv rolle for regionens økonomiske vekst

Universitetene kan tilføre vertsregionen økonomisk vekst dersom de tar en aktiv og strategisk rolle i sin innovasjonssatsning. Et case med kunstig intelligens-forskning i Toronto begeistret på forskerkonferansen Geography of Innovation 2020 i Stavanger nylig.

  • Meric Gertler presenterer på scenen
    Meric Gertler har bakgrunn som forsker på innovasjonsgeografi og har tatt med seg denne kunnskapen inn i arbeidet som rektor ved Universitetet i Toronto. Han var en av hovedforedragsholderne på Geography of Innovation 2020-konferansen, som nylig foregikk på Clarion Hotel Energy.
  • Rune Dahl Fitjar innleder på scenen
    Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunnskontakt og koordinator for EU-prosjektet RUNIN, innledet på konferansen som blant annet handlet om universitetene som drivkraft for regional utvikling.
  • Shiri M. Breznitz på scenen foran fullsatt sal.
    Shiri M. Breznitz fra Universitetet i Toronto foran en fullsatt og engasjert sal på GeoInno2020-konferansen.
  • Saeed Moghadam Saman med ph.d.-kollegaer i RUNIN
    Saeed Moghadam Saman med ph.d.-kollegaer i RUNIN: Utku Ali Riza Alpaydin (UiS), Gerwin Evers (Aalborg University), Liliana Fonseca (University of Aveiro), Maria Salomaa (University of Lincoln) og David Fernandez Guerrero (Aalborg University).
  • Saeed Moghadam Saman ved poster
    I andre etasje på Clarion Hotel Energy presenterte doktorgradsstudentene i RUNIN-prosjektet sine posters. Her UiS-forsker Saeed Moghadam Saman ved poster om forskningsfunnene knyttet til hvordan et ph.d.-løp kan forberede studenter til å arbeide utenfor akademia.

Universiteter som tar en strategisk og aktiv rolle for eierskap over eget økosystem for innovasjon, vil kunne skape økonomisk vekst og en mer attraktiv region for nye unge talenter. I hvert fall har det vært erfaringen i Toronto, som de siste årene har opplevd en oppsving i nye teknologibedrifter, ifølge rektor Meric Gertler ved Universitetet i Toronto i Canada.

Toronto er blant metropolene som er øverst på lista over byer som skaper flest nye teknologiske arbeidsplasser. Toronto er også en av byene i verden med flest oppstartsbedrifter – bare slått av Boston, San Francisco og Austin.

Men det har ikke alltid vært sånn. Det snudde for noen år tilbake da universitetet tok grep og kontroll over hvordan egen forskning bidrar til innovasjon. Forskere og akademiske samarbeidspartnere ble sammen del av et levende samfunn av innovative problemløsere, som jobber på tvers av fagdisipliner om både nysgjerrighetsdrevet og anvendt forskning.

Økosystem for innovasjon

Meric Gertler var en av hovedtalerne på Geography of Innovation 2020-konferansen, hvor over 400 innovasjonsforskere fra mer enn 35 land var samlet.

Universitetet i Stavanger (UiS) var – sammen med EU-prosjektet RUNIN  – medarrangør av konferansen som bestod av rundt 350 presentasjoner av akademiske arbeider innenfor innovasjonsstudier.

Gertler har bakgrunn som forsker på innovasjonsgeografi og har tatt med seg denne kunnskapen inn i arbeidet som rektor. Han fortalte om hvordan universitetet han leder, har bidratt til å bygge et særlig suksessfullt økosystem for innovasjon i sin region, da spesielt gjennom et grep de gjorde i 2017. 

– Dette er et viktig tema fordi universitetets betydning for innovasjon ikke bare handler om kommersialisering eller samarbeid med næringslivet. Universitetet i Toronto har utviklet seg til også å være en slags kurator som kobler sammen andre aktører i økosystemet og sørger for at mennesker med ulik kunnskap møtes, forklarer Rune Dahl Fitjar, professor og prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS. Fitjar har også hatt koordineringsansvaret for EU-prosjektet RUNIN. 

Universiteter viktig for regional utvikling

Fitjar innledet delen av konferansen som var viet til utforsking av universitetenes innovasjonsgeografi – altså hvordan universitetene organiserer sitt innovasjonsarbeid, nettopp det tema RUNIN har hatt mål om å utforske nærmere.

– Universitetene blir stadig viktigere for regional utvikling i en kunnskapsøkonomi. Universitetene tar også i større grad ansvar for å være en drivkraft for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor, forklarer Fitjar.

Han påpeker at universitetenes rolle avhenger av hvilke utfordringer regionen står overfor.

– Ikke alle regioner er Silicon Valley og ikke alle universiteter trenger å være som Stanford. Omstilling til nye næringer krever en annen tilnærming fra universitetet enn videreutvikling av eksisterende næringer, påpeker Fitjar og tenker på vår egen regions behov for omstilling og potensial for nyskaping og innovasjon.

Fra «brain drain» til økonomisk dominoeffekt

I 2017 etablerte Universitetet i Toronto Vector Institute for kunstig intelligens – et institutt som er dedikert til forskning på kunstig intelligens og maskininnlæring. Det har de ikke angret på.

Før etableringen av Vector Institute og den nye tekningen om universitetet som en aktiv kurator, bidro grunnforskningen de gjorde på kunstig intelligens siden 1980-tallet til å skape vekst og innovasjon, bare ikke i Toronto eller Canada.

Store globale selskaper med hovedsete alle andre steder enn Canada, dro nytte av forskningen, så som Google, Microsoft, Apple. Resultatet ble økonomisk gevinst for helt andre regioner. «Brain drain», kalte Gertler det.

Så kom strategien om at de selv skulle ta ledelsen over forskningen og kunnskapen de forsket fram, sammen med et bevisst mål om å fremme økonomisk vekst og levestandard i den regionen – og det landet – de er en del av. Vector Institute startet opp med statlige og private midler og universitetet i Toronto som partner. 

Takket være det nye instituttet ble trenden snudd. Nå kommer de store selskapene til Toronto og etablerer seg i nær tilknytning til det akademiske miljøet ved instituttet.

Gertler holdt også fram at mindre universitetsbyer, så som Stavanger, også har muligheter til å bruke forskning til å skape langsiktig økonomisk vekst dersom universitetet tar grep og legger godt til rette for det.

– Det er ikke størrelsen det kommer an på. Det er miksen av akademia og næringsliv, og store og små bedrifter, og det at ulike aktører og mennesker kommer sammen, det er det som er suksessoppskriften, forklarte Gertler, som ikke kunne få vektlagt nok viktigheten av at universitetet tar en mer aktiv og strategisk rolle i å etablere en entreprenørskapsøkologi. Det vil skape noe som han kalte en økonomisk dominoeffekt – hvor stadig nye smarte hoder tiltrekkes regionen og blir medskapere av nye virksomheter, som igjen tiltrekker seg nye folk fra andre steder.

Nyskaping må skje tett på faget

UiS-stipendiat i RUNIN-prosjektet, Saeed Moghadam Saman, var en av dem som lot seg begeistre over Gertlers case. Selv har Moghadam Saman forskningsfunn som er i tråd med suksessoppskriften i Toronto. Han forsker nemlig på hvordan man i et ph.d.-løp kan forberede studenter til å arbeide utenfor akademia. Hovedfunnet er at når man skal tilrettelegge for et ph.d.-løp så må næring og akademia gå hånd i hånd.

– Det er viktig å utvikle forretningsegenskaper parallelt med akademiske egenskaper fordi de forholder seg til hverandre. For eksempel ville kursene for generiske ferdigheter være mer effektive hvis de utvikles på fakultetsnivå, i stedet for på universitetetsnivå, fordi fakultetene kan tilpasse de generiske kunnskapene i samsvar med fagdisiplinen. Det vil gi større muligheter for faglig suksess i arbeidslivet, forteller Saman. 

– Universitetet i Toronto har såkalte akseleratorprogram knyttet til hvert fakultet. Forskning og industri møtes her, forklarer Moghadam Saman. 

UiS-forskere viser seg fram

Saeed Moghadam Saman, som snart skal levere inn doktorgraden sin, fikk vist seg fram på konferansen. I tillegg til å presentere funn fra forskningen sin, modererte han også en konferansesesjon.

– Konferansen er en god mulighet for meg å utvikle nettverket mitt innen innovasjonsforskning. Samt at jeg som moderator ble utfordret på min generelle faglighet. Det var også en fantastisk mulighet til å markedsføre vårt RUNIN-prosjekt, dets forskere og dets output i form av plakater og publikasjoner

Han fikk støtte av Marte C.W. Solheim, lederen for Senter for innovasjonsforskning ved UiS.

– Det betyr mye at denne konferansen ble arrangert i Stavanger. Konferansen var tettpakka med varierte og mangfoldige smakebiter på det nyeste innen innovasjonsstudier. Dette gir våre forskere unik tilgang til det som rører seg på forskingsfronten. I tillegg gir konferansen en unik mulighet til å vise fram vårt eget forskingsmiljø innen innovasjonsforskning i bred forstand, sier Solheim.

Hun legger til at dette er en viktig arena for nettverksbygging.

– Her får vi muligheten til å gjøre oss synlige, presentere forsking og få tilbakemelding på forskningen vår fra de andre deltakerne. Det å kunne arrangere en slik stor konferanse i Stavanger, kan også forhåpentligvis skape positive ringvirkninger utover denne ene konferansen.

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Mari Løvås