MENY

Vårens program for Seminar i naturvitenskap er klart

Foredragene er i Kjølv Egelands hus, rom A-204 kl 14.15. Seminarene er åpne for alle interesserte, og byr på et variert program.

Torsdag 18. januar:
Kristin Grøsvik, UiS: "Hva er gener og hvordan fungerer DNA?"

Alt som lever er bygd opp av celler, og inne i cellene finner man arvematerialet. Arvematerialet består av gener, og disse genene er satt sammen på samme måte i alle former for liv; alt fra bakterier og fisk, til insekter og mennesker. De genetiske kodene forteller cellenes egenskaper. For eksempel i en plante skal det lages nye blader og blomster, og i et menneske lages det for eksempel blodlegemer og negler.
I dette foredraget  fokuseres det på DNA og gener, funksjon og anvendelse.

Torsdag 1. februar:
Ole Didrik Lærum, UiB: "Kroppens klokker"
Helt siden oldtiden har det vært kjent at det foregår sykliske variasjoner i planter og dyr, og allerede på 1700-tallet ble det vist at visse blomster viser døgnvariasjoner i åpning og lukking av kronbladene. Disse variasjonene vil fortsette i lengre tid, selv når blomstene settes i stummende mørke. I nyere tid har det vært gjort omfattende studier på mennesker under total isolasjon, hvor døgnvariasjonene vil fortsette, men etter hvert bli noe langsommere enn jorddøgnet. Observasjoner av sykliske variasjoner i alt levende liv, fra encellete organismer til mennesker, i alle typer vev og organer har ført til at man oppfatter slike svingninger som en dynamisk likevektstilstand i kroppen. Likevel har det vært uklart om slike rytmiske svingninger skyldtes regelmessig tilbakevendende ytre impulser, f. eks. lys og varme, eller om det var uavhengige indre svingninger i celler og organer.

Torsdag 15. februar:
Morten Tengesdal, UiS: "Kalman-filteret: Prosessinnsyn i praksis"

For å kunne styra ein prosess treng me informasjon om kva tilstand prosessen er i til ei kvar tid. Viss prosessen til dømes er eit skip, er tilstanden gitt av mellom anna kurs og posisjon.
Løpande prosessinformasjon kan me få ved hjelp av sensorar av ulike slag, men informasjonen kan ha for låg presisjon og er i mange tilfelle ufullstendig. I tillegg kan det vera at fleire sensorar gir informasjon om same tilstandsvariabelen, og ein har då behov for å kobla dette saman på rett måte (”sensor fusion”). Ved å la ein dynamisk matematisk modell prediktera prosesstilstanden og kombinera dette med måledata, kan ein få meir presise tilstandsestimat. I tillegg kan ein under visse vilkår få estimat av tilstandsvariablar som ikkje blir direkte målte vhja. sensorar. Dette blir kalla indirekte måling eller mjukmåling (”soft sensing”). Den matematiske modellen er vanlegvis i form av eit sett 1.ordens differsiallikningar, ein såkalla tilstandsrommodell.
Kalman-filteret (KF) er ein optimal mjukmålar og kan køyrast som ei rekursiv algoritme i ein datamaskin. KF gir då løpande eller sanntids estimat av prosesstilstanden.
Rudolf Emil Kalman blei født i 1930 og publiserte grunnlaget for dette filteret i 1960.

Torsdag 8. mars:
Malcolm Kelland, UiS: "Prevention of gas hydrate plugging in the oil industry: From anti-freeze to fish proteins and beyond."

Torsdag 22. mars:
Randi Holmestad, NTNU: "Nanoskala materialkarakterisering ved hjelp av TEM"


Torsdag 19. april:
Kjell Hausken, UiS: "Spillteori og Risikoanalyse"

Torsdag 3. mai:
Mohsen Assadi, UiS: "Gas turbine development and its monitoring"