MENY

Vil bygge mer motstandsdyktige samfunn

Som en del av BuildERS-prosjektet ønsker UiS-forskere å bidra til å utvikle bedre måter å gjøre samfunnene bedre forberedt på katastrofer.

EUs og FNs systemer for å redusere katastroferisiko tar ofte for lite hensyn til virkeligheten i lokalsamfunnene som opplever slike hendelser.

Tidligere undersøkelser om sårbarhet og graden av skade på lokalbefolkningen under katastrofer (naturlige eller menneskeskapte) viser uforholdsmessige effekter i befolkningen.

De økonomisk ugunstige og eldre, for eksempel, er spesielt hardt rammet.

BuildERS

Det internasjonale prosjektet Building European Communities Resilience and Social Capital (BuildERS, EU Horizon 2020) har som mål å bringe lokale og internasjonale styringsnivåer sammen for å oppnå mer effektiv motstandskraft i møte med stadig mer komplekse katastrofer.

Konsortiet består av 10 land (Belgia, Estland, Finland, Indonesia, Italia, Norge, Sverige, Tyskland, Ungarn, USA) og 17 partnere. Prosjektet er ledet av VTT Finland og varer fra 2019 til 2021. 

Claudia Morsut fra UiS leder delprosjektet ‘Comparative assessment of human vulnerabilities and risk awareness.

Tre hovedelementer

BuildERS vil forbedre vår kunnskap om denne risikoreduksjonsdynamikken ved å fokusere på tre forskningselementer:

  1. risikooppfattelser, risikobevissthet og sosial tillit;
  2. institusjonelle innstillinger, inkludert organisatoriske arkitekturer, kapasiteter og kulturer av samarbeid og fellesverdier;
  3. verktøy, prosesser og metoder for å styrke fleksibilitetsbygging, sosial kapital og coping ferdigheter.

Forskningsspørsmål

Prosjektet samler topp universitetslærere, frivillige og andre organisasjoner, utrykningspersonal, beslutningstakere og teknologiutviklere rundt BuildERS’ sentrale spørsmål:

  • Hvordan blir risikoforståelsen påvirket av sosioøkonomiske forhold, ulike nivåer av sosial kapital og ulik tilgang til samfunnstjenester? Hva er hullene mellom de mest sårbare og de viktigste segmentene av befolkningen?
  • Hvordan påvirker disse oppfatningene folks adferd på måter som kan bidra til eller forringe risikovitenskap? Er det oppfatninger og mønstre av atferd som er under radaren (nåværende kunnskap)?
  • Hva er de regionale / regionale forskjellene i risikobevissthet, "tillitsradius" og risikopåvisninger? Hvilke institusjonelle eller kulturelle faktorer synes å være forbundet med forskjeller?
  • Hvilken innvirkning har sosiale medier på redningspersonellets og borgernes risikooppfattelse før, under og etter katastrofer med særlig vekt på sårbare befolkninger? Hva er rollen til andre medier (radio, tv, aviser) i forhold til sosiale medier? Hva er rollen til andre informasjonskilder, f.eks. sosiale nettverk og måter å håndtere desinformasjon i forhold til sosiale medier?
  • Hvilke strategier, prosesser, verktøy og metoder gjør det mulig for alle berørte parter (sikkerhetsutøvere, sivilsamfunnsorganisasjoner og mennesker) å forbedre beredskapen og legge til rette for effektiv innsats i ulike katastrofescenarier? Hvordan vil de berørte partene øke tillitsradiusen og engasjere de mest sårbare gruppene?
Portrettfoto av Claudia Morsut

Claudia Morsut