PIRLS 2016

Norske femteklassinger lå over det internasjonale gjennomsnittet på leseundersøkelsen PIRLS 2016. På disse sidene kan du lese mer om undersøkelsen og om de norske resultatene.

Published Sist oppdatert
Fakta

PIRLS (Progress in International Reading Study) er en internasjonal undersøkelse av leseferdighetene til elever i 10-årsalderen, som gjennomføres hvert femte år. I 2016 deltok 50 land. Tilsammen 8586 norske elever på fjerde og femte trinn deltok i 2016. I tillegg gjennomførte 3514 elever den digitale leseprøven ePIRLS.
PIRLS ledes av Lesesenteret, UiS, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektansvarlig er International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

Det er gledelig å lese de norske resultatene i PIRLS 2016.

Egil Gabrielsen , prosjektleder for PIRLS 2016 i Norge.
pirls 2016

Godt nytt! Norske resultater fra PIRLS 2016

Det er gledelig å lese de norske resultatene i leseundersøkelsen PIRLS 2016. Norske elever på både 4. og 5. trinn viser en klar framgang i lesing, og ligger nå langt over det internasjonale gjennomsnittet på 500 poeng.

Gutt med tomlene i været
Framgangen fra forrige PIRLS-undersøkelse i 2011 er betydelig.

Norske femteklassinger oppnår 559 poeng, og fjerdeklassingene ligger også signifikant over snittet med 517 poeng. Framgangen fra forrige PIRLS-undersøkelse i 2011 er betydelig for begge klassetrinn. I Norden er det bare Finland som går forbi Norge når det gjelder leseferdigheter, men også de øvrige nordiske landene ligger godt an.

På både 4. og 5. trinn er det flere elever enn før som karakteriseres som sterke lesere. 34 prosent av fjerdeklassingene og 58 prosent av femteklassingene er på høyt eller avansert nivå i PIRLS 2016. Til sammenligning var denne andelen i PIRLS 2011 25 prosent på 4. trinn og 52 prosent på 5. trinn. Blant fjerdeklassingene har andelen svake lesere blitt betydelig redusert, fra 24 til 20 prosent. Andelen svake lesere på 5. trinn er stabil, med 9 prosent i begge undersøkelsene. 6 prosent av fjerdeklassingene og 1 prosent av femteklassingene ligger under laveste ferdighets-nivå i PIRLS 2016.

Norske elever gjør det også svært godt i den digitale leseundersøkelsen ePIRLS, som var ny i 2016, og som måler lesing på internett. I Norge har 5.-trinnselevene deltatt i ePIRLS. Av de 14 landene som deltok i denne valgfrie tilleggs-undersøkelsen, ligger Norge på andre plass, bare forbigått av Singapore. Hele 63 prosent av norske femteklassinger ligger på høyt eller avansert ferdighetsnivå i ePIRLS.

Det er fortsatt kjønnsforskjeller når det kommer til leseferdigheter blant norske elever. På 4. trinn har norske jenter i snitt 18 poeng mer enn guttene, og på 5. trinn skårer de 22 poeng mer. Også i ePIRLS oppnår jentene på 5. trinn 18 poeng mer enn guttene, men her er altså forskjellen noe mindre blant femteklassingene enn i ordinære PIRLS.

Flerspråklige elever har fortsatt et svakere gjennomsnittsresultat i PIRLS enn enspråklige elever. Men også i denne gruppen har det vært framgang siden 2011.

Dersom du ønsker å lese mer utfyllende om de norske resultatene i PIRLS 2016, kan du laste ned artikkelsamlingen Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv​ (Gabrielsen, Egil (red.), Universitetsforlaget 2017).

pirls 2016

Ivrige boklesere er best på skjermlesing

Norske tiåringer er dyktige skjermlesere, viser en stor studie - og aller best er de elevene som leser litteratur for moro skyld.

jente jobber ved pc hjemme
ePIRLS undersøker tiåringers ferdigheter i online informasjonslesing.

Norske tiåringer er jevnt over dyktige til å lese på skjerm, viser den store, internasjonale leseundersøkelsen ePIRLS 2016. Den digitale tilleggsprøven til PIRLS 2016 måler ferdigheter i lesing på nett. Det handler om hvor gode elevene er til å finne informasjon i  teksten, trekke enkle slutninger, integrere tekstelementer og tolke, og vurdere tekster.

– Det er bare elevene i Singapore som rangeres over Norge i denne prøven, sier førsteamanuensis Hildegunn Støle i den norske PIRLS-gruppa ved Lesesenteret.

I alt 14 land deltok i ePIRLS 2016, og blant dem var 3614 norske femteklassinger. Mens det internasjonale gjennomsnittet var på 500 poeng, oppnådde norske elever et gjennomsnitt på 568 poeng. 

Ulikheter mellom gutter og jenter

Et funn som kanskje overrasker mange, er at det ikke er sammenheng mellom det å bruke mye tid foran pc-en på fritida, og å gjøre det bra på denne digitale leseprøven. Snarere er det de elevene som leser mest for moro skyld, som gjør det best også på digital lesing. 

– Elevene som sier at de leser mer enn en time om dagen, oppnår hele 606 poeng i ePIRLS. Ni prosent av elevene sier at de leser så mye, og like mange jenter som gutter, sier Støle.

Samtidig er det de elevene som leser mindre enn 30 minutter om dagen, som får færrest poeng.

I både PIRLS og ePIRLS får jentene i snitt betraktelig bedre resultater enn guttene, men kjønnsforskjellen er noe mindre i ePIRLS – 18 poeng mer til jentene, i forhold til 22 poeng i den ordinære papirprøven.

– Dette kan tyde på at det digitale formatet passer guttene noe bedre enn papirformatet, sier Støle.

Mye nettsurfing har ikke sammenheng med gode resultater i ePIRLS

Det er altså ikke noe som tilsier at det å bruke mye tid på nettet på fritida har sammenheng med gode resultater i ePIRLS.

– For guttene er det faktisk omvendt. De buttene som er på nettet over to timer om dagen, får svakest resultat. De guttene som gjør det best, oppgir at de surfer noe, men ikke mer enn 30 minutter om dagen. Utover dette synker guttenes skår i takt med at tiden brukt til nettsurfing øker, sier Støle.

Blant jentene er det litt annerledens. Jentene som surfer opptil 30 minutter om dagen og de som surfer 1-2 timer om dagen gjør det best 

– Men her er det viktig at vi snakker om sammenhenger, og ikke forklaringer., understreker Støle.

– Vi kan ikke si at mye nettsurfing fører til svakt resultat på ePIRLS. Forklaringen kan like gjerne være at de svakeste leserne er de mest ivrige nettsurferne, eller at de er mindre effektive og bruker lengre tid. Det kan også hende at disse elevene har færre fritidsaktiviteter, og dermed mer tid til disposisjon til nettsurfing, enn tiåringer som har mye annet å gjøre på fritida.

Beskjed til lærere og foreldre: Sats på lesing 

Resultatene fra ePIRLS 2016 viser at skolen og hjemmet bør fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for å lese. Også i den digitale tidsalder, og også når elevene har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid.

– De samme faktorene som forklarer god papirlesing, ser ut til å gjelde også for forståelsen når man leser på skjerm. Dette gjelder faktorer som sosiokulturell bakgrunn, ressurser i hjemmet og at barnet leser for moro skyld, sier Støle.

Om ePIRLS

  • 14 land deltok i ePIRLS i 2016
  • Rundt 3600 norske elever på 5. trinn har gjennomført prøven
  • Undersøker elevenes lesing av alderstilpassede faktatekster i et simulert internett
  • Inneholder tekster og oppgaver
  • Temaene varierer fra naturfag til historie og samfunnsfag
  • Undersøker fire prosesser i lesing: å finne informasjon i teksten, å trekke enkle slutninger, å sammenholde tekstelementer og tolke, og å vurdere teksten

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Kilde: 

Støle, H. og Schwippert, K (2017): Norske resultater fra ePIRLS – Online Informational Reading. I Gabrielsen, E. (red): Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv Universitetsforlaget

pirls 2016

Fremgang blant flerspråklige lesere

De flerspråklige elevene har fremgang i lesing, viser PIRLS 2016. Og sosial bakgrunn har mer å bety for leseferdighetene enn språklig bakgrunn.

gutt og jente gjør lekser
Flerspråklige elever i Norge er en stor og mangfoldig gruppe.

Det er fortsatt forskjell i leseferdigheter mellom enspråklige og flerspråklige elever. Men begge gruppene har framgang, og i nordisk sammenheng gjør de norske flerspråklige elevene det bra. Det viser resultatene fra PIRLS 2016, som har undersøkt leseferdighetene til tiåringer i 50 land.

Les bakgrunnsartikkelen Flerspråklige elevers leseresultater av Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes.

Fremgang blant flerspråklige

De norske forskerne har definert «flerspråklige elever» som elever som nesten alltid, av og til eller aldri norsk hjemme. I Norge gjelder dette 32 prosent av elevene på 5. trinn og 36 prosent på 4. trinn. Andelen flerspråklige elever har gått opp i Norge, og norske klasserom er preget av et større språklig og kulturelt mangfold nå enn for bare noen få år siden.

– Både de flerspråklige og de enspråklige norske elevene er jevnt over bedre enn det internasjonale gjennomsnittet i PIRLS-undersøkelsen, og begge gruppene har hatt framgang siden 2011. Når vi ser på resultatene til elever som av og til snakker norsk hjemme, er det bare Finland av de nordiske landene som gjør det bedre enn Norge, sier ph.d.-student Olaug Strand ved Lesesenteret, som undersøker flerspråklige elevers lesing i PIRLS.

Kunnskapsministeren: Skolen er avgjørende

Noe av det viktigste et land kan gjøre for å sikre fremtiden er å jobbe for at det er små forskjeller mellom folk, og derfor er det viktig å jobbe for at barn med flerspråklig bakgrunn får like gode leseferdigheter som enspråklige, norskfødte barn, understreket kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da PIRLS-resultatene ble lagt fram.

– Vi skal ikke ha et samfunn hvor det er forskjell på folk avhengig av hvor foreldrene kommer fra. Man kan ikke overvurdere hvor viktig skolen er i denne sammenhengen. Resultatene fra PIRLS 2016 viser at skolen gjør det den skal gjøre. Vi er ikke ferdige, men vi er på god vei, sa Røe Isaksen.

Bakgrunn av stor betydning

Flerspråklige elever i Norge er en stor og mangfoldig gruppe. Elever med foreldre som har høy utdanning og som bor i hjem med minst 100 bøker – som PIRLS bruker for å måle sosial bakgrunn – gjør det nesten like godt som sine enspråklige medelever i PIRLS.

– Vi ser også at skoler med en høy andel flerspråklige elever oppnår like gode resultater i PIRLS som de andre norske skolene. Det gir grunn til optimisme at disse elevene henger med når man undersøker leseferdighetene deres, sier Strand.

Les også: Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv (Egil Gabrielsen (red.), Universitetsforlaget 2017)

PIRLS 2016

Grunnlagsdokumenter

Her finner du rammeverket og eksempelprøver fra PIRLS 2016.

Jente i bibliotek. foto: Getty

Rammeverk for PIRLS 2016

Eksempelprøver:
Lesehefte
Oppgavehefte
ePIRLS 2016 (engelsk versjon)
Spørreskjema (engelsk versjon)

Foreldres leseglede i PIRLS 2016

Presentasjon fra Nasjonal konferanse om lesing 2021

Det er en sammenheng mellom foreldres leseglede og barns leseferdigheter. Se Hildegunn Støle presentere funn fra PIRLS 2016 under Nasjonal konferanse om lesing 2021.

Hildegunn Støle / Nasjonal konferanse om lesing 2021

Gutter, jenter og lesing

Kjønnsforskjeller er noe av det som får mest oppmerksomhet når PIRLS-resultatene legges frem. Jenter og gutter har ulike resultater i PIRLS, men bør vi se mer nyansert på "kjønnsdiskusjonen" i skolen? Dette var tema for Læring for livet 30. januar, hvor prosjektleder for PIRLS 2021 Åse Kari H. Wagner var en av deltakerne. Les også: PIRLS 2016 utfordrer bildet av flinke jenter og svake gutter

Læring for livet produseres av UiS