MENY

Statsråd Jan Tore Sanners åpningstale

KDs samfunnssikkerhetskonferanse 2019

Arrangører: Kunnskapsdepartementet og Beredskapsrådet for kunnskapssektoren
Lokalt vertskap: BI Nydalen 
Dato:13. juni 2019

 

Kjære alle sammen

Arbeidet med samfunnssikkerhet er et området som er høyt prioritert av regjeringen. Vi bygger vår politikk på samfunnets og den enkeltes behov for trygghet. Selv om vi bor i et av verdens tryggeste land og vi haret stabilt og demokratisk samfunn med høy tillit og lavt konfliktnivå, må vi også være på vakt og være forberedt.

Det gjelder i høyeste grad også i kunnskapssektoren som dere representerer i all sin bredde. Det er alt fra barnehager til universiteter og direktorat. Bredden er enorm og omfanget stort. Det er også ansvaret. For hver eneste av de drøyt 1,6 millionene barnehagebarn, elever, studenter og ansatte er den aller viktigste verdien vi har å beskytte. 

Mangfoldet i sektoren innebærer også store variasjoner i hva som kan ramme oss og hvor sårbare vi er. Som eksempel er våre åpne utdanningsinstitusjoner der mange mennesker er samlet på begrenset plass, preget av en annen type sårbarhet enn direktoratene våre, som er rene kontorbedrifter. Mindre høyskoler står overfor andre utfordringer enn for eksempel de større høyere utdanningsinstitusjonene – mange av dem med flere campuser. Og skoler og barnehager vil oppleve ulik grad av sårbarhet, blant annet ut fra hvor de ligger geografisk.  

Alt dette påvirker risikoen og hvilke valg og prioriteringer dere må gjøre innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. 

Og vi må velge. Samfunnssikkerhetsarbeidet handler om prioriteringer og det handler om dilemmaer. Vi skal for eksempel forebygge alvorlig kriminalitet, men samtidig ønsker vi ikke et samfunn basert på gjennomgripende overvåking og kontroll. Vi vil ha størst mulig grad av sikkerhet, men det kan komme i konflikt med grunnleggende verdier som personlig frihet, rettssikkerhet og personvern. Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. 

I tillegg er arbeidet med samfunnssikkerhet preget av stor grad av uforutsigbarhet. Vi kan ikke forberede oss på alle mulige ukjente krisescenarioer, men vi må ha et bevisst forhold til risiko og hvordan vi kan jobbe systematisk for å redusere den.

Hvis det er en ting jeg vil at dere skal huske fra det jeg sier i dag, så er det lederansvar. For å få til et systematisk arbeid, både innenfor forebygging, beredskap og krisehåndtering er det helt avgjørende at alle forstår og er enige om at dette er et lederansvar. Vi skal ikke bruke tid på å diskutere hvor ansvaret er – det er hos lederne. Det høres enkelt ut, men det er her det ofte svikter. Uten et klart lederansvar så blir det utydelige linjer, og resultatet er at man ikke vet hvem som skal gjøre hva – verken når vi snakker om forebygging eller under en krise.  

Vi kan ikke forberede oss på alle tenkelig og utenkelige kriser, men vi må ha klare linjer. Et klarert ansvar internt og rundt hvordan vi skal samarbeide med andre aktører. Dette både kan man, og må man, avklare på forhånd. Og så må det øves. Ligger det en tydelig struktur i bunn, med et klart lederansvar, så stiller man utrolig mye bedre forberedt – uansett hva som skjer. 

Jeg nevnte bredden og variasjonen innen sektoren vår, men det er likevel en del felles utfordringer og trusler som kan ramme på tvers. Digitale sårbarheter, IKT-kriminalitet, en endret sikkerhetspolitisk situasjon og et økt antall terroranslag internasjonalt, er eksempler på globale utfordringer som også påvirker oss her hjemme. 

Når det gjelder digital sårbarhet så avhenger vår samlede digitale sikkerhet av vår felles innsats. Derfor har alle virksomhetene i kunnskapssektoren, fra de minste til de største, et ansvar for å jobbe systematisk og helhetlig med informasjonssikkerhet. 

I vinter la regjeringen frem en ny nasjonal strategi for digital sikkerhet. Strategien er en milepæl i arbeidet for å møte de digitale sikkerhetsutfordringene. Regjeringen la samtidig frem en nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse der KD og virksomheter i sektoren har en særskilt rolle å spille. 

En del av den kompetansen vi har ansvaret for å bygge, gjelder også kampen mot spredning av falske nyheter. Vi ser at valg blir forsøkt påvirket og at falske nyheter spres i et rasende tempo. Eksemplene er mange. Her har vår sektor et særskilt ansvar for å lære barn og unge om det demokratiske styresettet, medbestemmelse og ikke minst ved å gi dem verktøy til selv å utvikle evnen til kildekritikk. 

Digitale sikkerhetsutfordringer er viktige, men det er selvfølgelig hendelser som rammer menneskers liv og helse vi som samfunn, virksomheter og enkeltpersoner blir mest berørt av. Det er tryggheten til barnehagebarna, elevene, studentene og de ansatte som er det aller viktigste. Her på konferansen så skal det deles erfaringer fra hendelser som har rammet hardt og brutalt i så måte. Men de viser også hvordan riktige valg og godt lederskap har bidratt inn i håndteringen.  

Derfor vil jeg avslutte med å peke på tre punkter som er særdeles viktige i samfunnssikkerhetsarbeidet: læring og kunnskapsutvikling, samhandling og sikkerhetskultur/risikoerkjennelse. 

Hvis vi ikke utvikler kunnskapen vår og lærer av feil, så kommer vi ikke til å lykkes med samfunnssikkerhetsarbeidet. Så enkelt er det. I praksis betyr det at vi må ha systematisk kunnskapsutvikling. Det legger grunnlaget både for gode forebyggende tiltak og god beredskap hvis noe skulle skje. Kontinuerlig læring og forbedring en forutsetning for å lykkes. Denne konferansen er et viktig bidrag til nettopp dette.  

Det andre punktet er samhandling. For et godt samfunnssikkerhetsarbeid stiller store krav til samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og et godt samarbeid mellom offentlig og private og frivillige aktører. Derfor vil flere av foredragene her i dag vektlegge samhandling. 

Og til slutt – vi må ha en sikkerhetskultur i alle virksomhetene våre, enten det er en liten familiebarnehage eller NTNU med 42 000 studenter. For hvis vi ikke bygger en kultur for å være opptatt av sikkerhet og erkjenne risikoen, da kommer vi til å være dårlig forberedt hvis noe skjer. Derfor går disse temaene igjen som en råd tråd gjennom store deler av programmet.

Og så vil jeg minne om lederansvaret her igjen. Det er et lederansvar å sørge for læring og kunnskapsutvikling, sørge for samhandling og for å bygge en sikkerhetskultur. Det ansvaret må dere ta.

Jeg håper og tror at konferansen vil gi dere alle godt faglig påfyll og gode faglige diskusjoner inn i det viktige samfunnsoppdraget dere alle utfører.

Med det vil jeg ønske dere lykke til 
 

Her er presentasjonene fra kunnskapssektorens samfunnssikkerhets- og beredskapskonferanse:
 

Nytt fra beredskapsrådet og sikresiden.no (Anita Sandberg og Jorid Bodin)

Nytt fra DSB (Kristin Cordt-Hansen)

Terroren i Marokko og USNs håndtering (Bjørnulf Stokvik)

Nytt fra KD (Anja Hem)

Sikkerhetskultur og risikoerkjennelse (Stig Stellberg)

Struktur i beredskapsarbeid (Bjørn Ivar Kruke)

Samvirke i sykkel-VM (Ivar K. Lunde)

Krisehåndtering på Utøya (ekteparet Skovly)

Rapport fra Øvelse Nord 1 (Erlend Hagenes)

Rapport fra Øvelse Nord 2 (Reidulf Fonn)

 

Statsråd Jan Tore Sanner

Statsråd Jan Tore Sanner