MENY

Framtidens yrker: Energi-ingeniør

– Dere skal redde verden, så enkelt er det. Ingeniørkompetansen skal brukes til å gi alle bærekraftig energi. Det er ikke lett, men hvis ikke fremtidens ingeniører får det til, da får ingen andre det til heller, sier Mohsen Assadi, professor i energi- og petroleumsteknologi.

Hva underviser du i nå, Mohsen Assadi?

Jeg arbeider både med energi og petroleum og underviser i forskjellige emner på flere studieprogram. Det ene handler om boring og brønn, et område som er viktig for fremtidens energi på grunn av geotermisk energi. Jeg underviser også i energi-omdanningsteknologi i kraftanlegg og gassturbiner –som også er spennende for framtiden.

Til sist underviser jeg i et kurs som heter Energy Technology and Energy System Integration. Det handler om overgangen fra dagens energisystem til framtidens energisystem. Kurset er en del av masterutdanningen Energi, miljø og samfunn på Samfunnsvitenskapelig fakultet, og gir en bred forståelse av energiteknologi. Hvilke muligheter og begrensninger ligger det i samfunnets behov, og hvilke teknologiutviklinger ser vi komme i framtiden?

Hør podkast med professor Mohsen Assadi:

Hva gjør en energi-ingeniør?

Som energi-ingeniør vil du ha fokus på strømningsbasert energi, det vil si vind, vann og gass. Disse har likartede egenskaper siden de kan passere gjennom en teknologi som omdanner energien til elektrisitet. Du kan også ha kompetanse på materialbasert energi, som er solenergi omdannet til varme eller elektrisitet. Det å anvende varme som energikilde kalles for termiske prosesser.

Tidligere har det vært slik at man utdanner seg med spesialisering i enten strømningsbasert eller materialbasert energi. I framtiden vil behovet være bredere, mer tverrfaglig. Framtidens energi-ingeniører vil beherske alle former for energi.

Vårt nye bachelorprogram Energi- og petroleumsteknologi setter startskuddet for denne type kompetanse. Her lærer du om alle de ulike områdene, og du får en bred og generell ingeniørbasis hvor du lærer deg å løse ulike typer problem med ulike typer verktøy. Utdanningen åpner også døren for videre spesialisering innenfor petroleum eller fornybar energi.

Hvordan jobber framtidens ingeniører?

Framtiden handler om tverrfaglig kompetanse. For ingeniører tror jeg det er viktig å ha en bred kompetanse med evne til å tilpasse seg forandringer, både teknologiske og klimatiske. Bedrifter vil i større grad oppleve å bli regulert i framtiden, de må bli bærekraftige, og det vil bli viktigere å ansatte folk med riktig kompetanse. 

For ingeniører vil også analysearbeid til å bli enda viktigere: hvilke forandringer vil komme og hvordan vil de arte seg? Hvordan kan teknologien garantere en bærekraftig utvikling?  Energi-ingeniøren må sette seg inn i den kontinuerlige utviklingen innenfor økonomi, teknologi og myndighetsreguleringer.

Hvor jobber energi-ingeniører?

Det vil være tre store yrkesområder for ingeniører i framtiden:

1. Du samler data for å utvikle teknologi for bedrifter. Du produserer og utvikler teknologi for energiomdanningssprosesser: ser potensialet til forbedringer, analyserer teorier, bygger, tester, måler, generer data og forbedrer resultatet.

2. Du arbeider som rådgiver. Du samler data for å rådgi beslutningstakere om hvilken vei man bør gå.

3. Du bidrar til en mer effektiv dataanalyse, hvor du omvandler data til kunnskap.

I alle disse områdene kreves det kunnskap om datateknikk og IT. Jeg mener at alle utdanninger bør inneholde elementer av programmering. Teknologien som utvikles vil generere enorme mengder med data i framtiden.

Hvordan ser framtidens ingeniørutdanning ut?

Jeg ønsker at våre studenter arbeider mer med praktiske problem, hvor de får ferdigheter til å tenke fram løsninger og ikke bare slår opp en formel. Praktiske ferdigheter gir kompetanse til å se begrensinger men også løsninger, til å tenke nytt og være kreativ. Det er oppskriften for å utvikle nye metoder, tankesett og verktøy.

Denne treningen har vært savnet i den tradisjonelle utdanningen, og det endrer vi nå i våre studieprogram.

Hvilke problemer skal løses? Vi skal redde verden, så enkelt er det. Kompetansen skal forsørge alle med energi som har samme standard som er i dag, men med bærekraftige løsninger. Det er ikke lett, men hvis ikke fremtidens ingeniører kan gjøre det, da er det ingen andre som kan gjøre det heller.

Hva forsker du på nå, forresten?

Jeg har tre pågående forskningsprosjekt, to er EU-initiert. Ensystra er et samarbeid mellom 15 doktorander fra 6 forskjellige land, som ser på Nordsjø-miljøene som et levende laboratorium. Hvordan kan dagens infrastruktur og teknologi kombineres med framtidens muligheter til å produsere vindkraft? Hvordan kan vi bruke dype brunner for hydrogenlagring, og hvordan utnytte infrastrukturen til å lage grønn gasstransport for framtiden?

Et annet forskningsprosjekter omhandler fremtidens mikrogassturbiner. Her ser vi for oss at det kan utvikles teknologier med smådistribuert kraftgenerering, hvor vi ser på samspillet mellom fornybar energi som kommer og går.  For å fylle gapet når det ikke er produksjon, kan man benytte seg av mikrogassturbinene og anvende hydrogen eller biogass, eller også naturgass – for å besørge energibehovet lokalt.

Vi har også et prosjekt i India, som har et stort behov for energi og hvor en stor del av befolkningen ikke har tilgang til energi. Hvordan anvende seg av de muligheter som finnes i dag, til land som har svært stor befolkning og veldig stort energibehov – slik at alle kan få energi – på en bærekraftig måte?

Felles for alle forskningsprosjektene er Energy System in Transition. Energisystemet vi har i dag gir oss mulighet til å forsørge oss med energi, men det er også et hinder på veien. Det innebærer at infrastruktur som allerede er betalt og bygget, kan stoppe mulighetene til forandring. Vi ser på hvordan vi kan forandre det eksisterende systemet til å bli en tilgang i stedet for et hinder. Det er ulike systemer i ulike land, og ulike systemer i ulike verdensdeler. Med disse tre prosjektene, som fokuserer på Nordsjøen, Europa og verden, vil vi bruke erfaringer og kompetanse over til det neste prosjektet og inn i en ny setting. 

 

Tekst/foto: siri.j.pedersen@uis.no

 

 

 

Mohsen Assadi, professor i energi og petroleumsteknologi. Mohsen Assadi, professor i energi- og petroleumsteknologi.