MENY

Framtidens yrker: Helseteknolog

– Utdanner du deg innen helse og er i tillegg litt teknologi-interessert, så går du spennende tider i møte. Det å kunne bruke teknologi i kobling med helse blir bare viktigere og viktigere, sier Thor Ole Gulsrud ved Det helsevitenskapelige fakultet UiS.

Hva jobber du med akkurat nå, Thor Ole Gulsrud?

– Den viktigste oppgaven min er å lede avdelingen for kvalitet og helseteknologi. Det er mye fokus på framtidsrettete utdanninger. Det mest spennende er tverrfagligheten, koblingen mellom teknologi og medisin. At du kan bruke teknologi som et verktøy i medisin for å utvikle bedre behandlingsmetoder og bedre diagnoseverktøy.

Jeg veileder også doktorgradsstipendiater innenfor bruk av bilder og bildeanalyse i medisin, blant annet hvordan lage verktøy for å detektere sykdom på et tidlig stadium.

Hør podkast med Thor Ole Gulsrud:


Hvordan blir man helseteknolog ved UiS?

– I dag kan du jo velge forskjellige retninger: Du kan for eksempel bli sykepleier, paramedisiner eller jordmor. Og du kan ta mastergrad i spesialsykepleie. Du vil utdanne deg innen en sektor som har et enormt behov for folk.  Det er et globalt underskudd på helsepersonell. Det er et gap mellom behov og tilgang på fagfolk, det er en kjempeutfordring.

Utdanner du deg innen helse og i tillegg er litt teknologiinteressert, tror jeg du går inn i en kjempespennende sektor. Det å kunne bruke teknologi i kobling med helse blir bare viktigere og viktigere.

Når teknologi og samfunn utvikler seg så raskt, stiller det nye krav til framtidens studenter?

– Jeg tror framtidens studenter må være åpne for å gå inn på flere områder, det å kunne mikse helse og teknologi. Det er også viktig med evnen til å samarbeide på tvers. Som student må du være åpen for å jobbe på tvers av disipliner. Det kan i utgangspunktet høres ganske krevende ut, men det vi ser i prosjekter er at det er veldig mange likhetstrekk i den grunnleggende verktøykassen. Det er forbausende hvor mye du kan hente fra et område og anvende i et annet, uten at det trenger en tung oversettelsesprosess.

Tverrfagligheten fenger meg og det adresserer et behov i samfunnet: God helse til befolkningen. Vi ser at det er et behov som bare blir større og større, gitt en aldrende befolkning og mer komplekse sykdomsbilder. Mulighetene innenfor teknologien har gitt en eksplosiv utvikling, og gjør oss i stand til å løse flere oppgaver enn det vi kunne for bare få år siden. Tverrfagligheten, det at du jobber sammen med folk som har en annen type bakgrunn, gjør at utfordringene blir løst smartere.

Vil teknologien rekruttere flere menn til helsesektoren?

– Bruk av simulering og e-læring appellerer mer til menn enn det helseutdanningen tradisjonelt har gjort. Omsorg og etikk vil selvfølgelig fortsatt være viktig, men fokuset på teknologi vil øke i årene som kommer.

På paramedisinstudiet vårt er det flere menn enn snittet på de andre studieprogrammene innen helse. Det er kanskje litt mer actionpreget enn de tradisjonelle helsefagene våre.

Men, vil helsesektoren blir helautomatisert og robotdrevet?

– Jeg tror det fremdeles vil være behov for menneskelig kontakt for sykepleiere. Det er jo en egen avdeling for omsorg og etikk ved UiS. Det fundamentale i helsefag vil fortsatt bestå, det er ikke sånn at teknologien skal overta alt. Teknologien er et verktøy for å tilby flere tjenester.

Hvordan vil utviklingen i helseutdanningen ved UiS være framover?

– Vi ser nå helt konkret på nye måter å drive våre utdanninger på. Det er enormt mange initiativer innenfor helse her på Ullandhaug. Det er samarbeid mellom selskaper som driver med velferdsteknologi, det nye sykehuset som kommer på Ullandhaug, og det vi kaller for HelseCampus Stavanger: Et initiativ som skal dra disse kreftene sammen. Jeg tror samarbeid med andre sektorer vil gjøre UiS enda åpnere framover – og vi er allerede åpne i dag. Vi er flinke til å se utover, men det er både ønskelig og nødvendig å gjøre det i enda større grad.

Tekst: siri.j.pedersen@uis.no