MENY

Framtidens yrker: Romfartsingeniør

– Etter hvert som menneskeheten beveger seg mer bortenfor vår egen klode, kommer vi til å trenge en ny yrkesvei: «Romfartsingeniør», sier Anders Tranberg, professor i teoretisk fysikk.

Hva forsker du på nå, Anders Tranberg?

Jeg simulerer partikkelfysikk på den ene siden, og prøver å regne på gravitasjonsbølger på den andre. Gravitasjonsbølger, som ble oppdaget for 3-4 år siden, er vi interesserte i å regne på og måle for å forutsi effekter av gravitasjons­bølgesignaler fra Big Bang. Det andre er noe teknisk i partikkelfysikk som dreier seg om numeriske simulasjoner av såkalt kvante-gruppedynamikk. 

Gravitasjonsbølger er noe vi har visst skulle finnes siden Einsteins relativitetsteori fra 1915, og 100 år senere så fant vi dem. Nå er det en hel industri som går ut på å prøve å forstå disse gravitasjonsbølgene, og forsøke å regne ut signalene fra sorte hull, nøytronstjerner og Big Bang.

Hvis jeg vil jobbe med verdensrommet, hva skal jeg da studere?

På UiS har vi et masterstudium i matematikk og fysikk. Som del av det studiet tar du basisk fysikk, som er mekanikk, termodynamikk, elektromagnetisme, relativitetsteori, astronomi, kvantemekanikk og materiell fysikk. 

Så har vi også kosmologi. Vi som nå observerer universet, bruker satellitter i rommet. Så når noen skal designe neste generasjons satellitter, bruker vi også romfysikk og astrofysikk til å designe de instrumentene vi trenger.

Vi som er interessert i gravitasjonsbølger, deltar i et prosjekt som heter LISA (Laser Inferometer Space Antenna). Det er tre satellitter som skal fly rundt i rommet med en avstand på 2,5 millioner kilometer. De skal sende laserstråler til hverandre og måle gravitasjonsbølge samtidig som de følger jordens bane rundt solen. For at det skal fungere, må romfartsingeniører finne ut hvordan vi kan bygge en rakett som kan sende dem opp og plassere dem helt ned på millimeterpresisjon. Så vi er allerede i gang med å bruke rommet til å utforske rommet. Fysikere som synes sånne ting er spennende, må ha kosmologi.

På selve masterdelen av matte og fysikkstudiet tar du relativitetsteori, generell relativitetsteori, kosmologi, partikkelfysikk eller materialfysikk. Du kan også velge computational engineering, hvor du lærer data-modellering. 

Hvordan ser framtidens ingeniør ut?

Jeg kan forestille meg at vi om noen år har mer fysikk i alle ingeniørutdanninger, og flere fysikere gjør også ingeniørarbeid. Jeg kan forestille meg at en framtidsingeniør kan mer fysikk, matematikk, programmering, og kjemi – altså flere basisfag, før man blir spesialisert.

Jeg ser også for meg at vi på litt lenger sikt skal ut i rommet som ingeniører og forskere. Astronauter har typisk vært noen sånne superhelter som har doktorgrad i alt mulig og er supertrente. På sikt må det nok være sånn at de sender ut i rommet folk som ikke er superhelter, men bare veldig dyktige fagfolk som skal ut og jobbe på romstasjoner, månestasjoner og Mars-stasjoner. Det kan være at man vil utdanne ingeniører som kan astronomi, fysikk i rommet og fysikk på andre planeter. På sikt ser jeg for meg at vi vil utdanne en romfartsingeniør, en «space scientist» eller en «space engineer». 

Hva ville du gjort hvis du skulle laget en slik utdanning?

Hvis vi tenker oss at vi trenger folk som skal bygge ting i verdensrommet så tenker jeg at de må ha solid basis i fysikk og matematikk, astronomi, romfysikk og vite noe om geologi og atmosfære på andre planeter.

På sikt blir det kanskje rutine, som i Star Trek, men før den tid må vi ha noen som har litt eventyrlyst. Siden vi er i Stavanger, så jeg tenker på de som først dro offshore. Vi trenger de samme psykologiske redskaper, å kunne være lenge borte, i små grupper på innelukkede steder. Jeg kan forestille meg at vi om 10-20 år har sterkt vitenskapelig funderte eventyrere med sterkt psyke, som kan være borte i månedsvis.

Hvordan skal en slik utdannelse se ut?

I en ideell verden vil det finnes en konkret «space engineer»-utdannelse, med alle elementene, som man kan søke seg inn på. Det fins ikke i dag. Jeg vil anbefale at man enten velger en ingeniørutdannelse, med så mange fysikk- og matematikkemner som mulig, eller at man studerer matematikk og fysikk for å få inn basiskunnskapen, og deretter søker master i ingeniørfag. Så må man sørge for at man leser astronomi, slik at man vet hva stjerner og planeter er.

Hva vil en jobb som romfartsingeniør gå ut på?

La oss forestille oss en romfartsingeniør som faktisk er i rommet, og kanskje fått jobb i et romfartøy som reiser fram og tilbake mellom jorden og månen med forsyninger, og skal reparere eller holde en rakettmotor i gang. Det er sikkert både farlig og komplisert. Og selv når den ikke går i stykker skal man sikkert holde øye med den i en computer, programmere, sjekke software for feil og den slags.

Vi kan også tenke oss en ingeniør som er på Mars og skal gjøre eksperimenter med å gro bakterier eller planter eller er ute og samler ressurser til dette, for eksempel at man borer seg ned i jorden. Da kan det være en romfartsingeniør som er spesialisert på biologi, biokjemi eller geologi. 

Du kan også være en romfartsingeniør som er på jorden, spesielt på litt kortere sikt, og designer romfartøyer, biler som skal kjøre på Mars eller en «gadget» som skal brukes på romstasjonen. Kanskje designer du diagnoseverktøy hvis du er en medisinsk ingeniør, og lager medisinsk teknologi som skal være med ut på neste romfartøy og måle astronautenes helsetilstand.

Hva er behovet for en slik utdanning?

Det fins folk med denne kompetansen i dag, men det fins ikke så mange av dem. Hvis man skal lage en industri av dette, vil man trenge mange flere som har en slik utdanning.

Det kan være en statlig industri hvor landene samarbeider, romturisme, eller gruvedrift etter metaller som er mangelvare på jorden. Så snart det blir økonomisk interessant, vil man trenge flere av denne type ingeniører. Det er kanskje ikke innenfor de neste 10 år men på ett tidspunkt må vi ha mennesker opp som skal bygge baser eller annet.

Å gå inn i romfart nå, er et sprang. Man må regne med å ta jobb andre steder. Men i et land som Norge kunne man godt tenke seg at vi brukte noen av pengene våre til å satse langsiktig på en romfartsindustri. Da hadde det vært naturlig å utdanne folk her i Norge, og hvorfor da ikke bruke den ekspertisen vi har i Stavanger til dette?


Tekst: Leiv Gunnar Lie

 

 

 

 

 

Anders Tranberg, professor i teoretisk fysikk Anders Tranberg, professor i teoretisk fysikk