MENY

Skal lære ingeniører å modellere

Det nye masterprogrammet Computational Engineering tar sikte på å utdanne ingeniører til å gjøre bedre beslutninger ved hjelp av modelleringsverktøy.

Illustrasjonsbilde: professor Aksel Hiorth peker på en skjerm, en student ser på skjermen. Professor Aksel Hiorth er en av initiativtakerne til masterprogrammet Computational Engineering.

I takt med at digitaliseringen øker har det vokst frem nye muligheter for å utføre arbeidsoppgaver. For å ta gode beslutninger er det viktig å ha kunnskap om ulike prosesser, relevante data, samt gode modeller og ferdigheter til å modellere selv. 

En mastergrad i Computational Engineering vil gjøre deg kvalifisert for krevende og interessante oppgaver i rollen som ingeniør, forsker eller leder. Professor Aksel Hiorth er, sammen med professor Steinar Evje og professor Reidar Bratvold, initiativtaker til det nye studieprogrammet.

– Vi har utviklet mange gode metoder i vår forskning, og ser at disse som passer godt inn i et nytt studieprogram. Dette blir en en form for teknologioverføring, for å ruste kandidatene til et arbeidsliv i endring, sier Hiorth. 

 

Bedre rustet

Ved å lære mer om modellering og hvordan man kan gjøre best mulig beslutninger vil studentene være enda bedre rustet til et arbeidsliv som blir mer og mer digitalisert. Studieprogrammet vil gi studenten ferdigheter som å analysere komplekse problemer, og bruke faglig kompetanse som grunnlag for bedre beslutninger til for eksempel bedre ytelse, kvalitet og arbeidsflyt. Studieprogrammet danner grunnlaget for flere karrieremuligheter. 

– I en verden der digitalisering blir stadig viktigere, er det behov for kandidater med kunnskap om feltet, kombinert med beregningsmodelleringsevner. Mange selskaper, inkludert alle store oljeselskaper, servicevirksomheter, forskningsinstitutter og mange av deres underselskaper søker denne kompetansen, sier Hiorth. 

Han tror industrien tenker annerledes når de nå ansetter nye folk.

– Vi har sett et skifte i bransjen. Tidligere kunne industrien plukke spesialister som kunne gå rett inn i et spesifikt felt, nå vil vi jobbe mer med metodene for å lage fremtidige arbeidstakere som kan jobbe mye mer generelt, og som har kunnskap om verktøy som kan anvendes innenfor flere felt, forklarer Hiorth.   

 

Modeller og modellering

I følge Hiorth er målet med modellene å danne et grunnlag for bedre beslutninger.

– Når du bruker datamaskiner aktivt er det lettere å analysere komplekse problemstillinger. Vi ønsker å lære studentene å bryte et komplekst problem ned i mindre, håndterbare deler. Dette er en form for algoritmisk tenkning, også kjent som computational thinking. Dette er en ferdighet som alle har nytte av, ikke kun programmerere. Det er en strategi som gjør deg i stand til å studere en spesifikk problemstilling, vurdere ulike fremgangsmåte for å løse den og forstå styrker og svakheter ved valg av ulike  løsningsmetoder, forklarer han.

Han presiserer at målet er å legge studieprogrammet opp mot reelle problemstillinger.  

– Det som skiller oss fra andre lignende studieprogram er at vi tar med oss beslutningsaspekter. Vi ønsker å fremheve at modellene vi utvikler skal brukes som bakgrunn for å ta beslutninger som for eksempel kan bidra til bedre arbeidsflyt, eller dypere innsikt.

 

Midt i blinken

Vibeke Haugen er manager R&T og sitter i styringskomiteen for Equinors Akademia-avtale med UiS. 

Haugen synes det nye masterprogrammet er midt i blinken. 

– Fremtiden for petroleumsingeniørene er akkurat dette; en kombinasjon av data, modeller og å samle informasjon for å gjøre bedre beslutninger. Dette er et veldig spennende program, og et godt steg i riktig retning, sier hun. 

Hun syns det er spesielt bra at programmet legger til rette for å bygge en god kompetanse i bunn, samtidig som den spisser kunnskapen mot modellering og beslutningsanalyse: 

– Dette er den veien vi, og andre, går nå. Vi bruker en kjernekompetanse sammen med en god digital kompetanse for å gjøre de beste beslutningene, forklarer Haugen. 

Hun peker også på verdien av å koble sammen ingeniører fra ulike fagfelt, for å kunne løse ekte problemer i løpet av studietiden. 

– Dette skaper en veldig god overgang til arbeidslivet, at de får mulighet til å hente lærdom fra hverandre, samtidig som de jobber med faktiske problemer, på lik linje som vi gjør ute i industrien, sier hun. 

 

Opptakskrav:

Masterprogrammet vil være åpent for alle studenter med bachelorgrad i ingeniørfag, naturvitenskap eller tilsvarende med god kunnskap om matematikk / fysikk / statistikk og informasjonsteknologi. For å bli tatt opp til studiet må du ha en bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende. Minst 10 studiepoeng i informatikk eller datavitenskap, eller et introduksjonskurs for ingeniører inkludert programmering er nødvendig, i tillegg til minst 30 studiepoeng i matematikk og statistikk.

Undervisningen foregår på engelsk, og studieprogrammet er åpent for internasjonale søkere. 

 

Les mer: 

Nytt masterprogram i Applied data science
Våre studieprogram
Institutt for energiressurser

 

Tekst og foto: Mari Løvås