Rus- og psykisk helsearbeid

Obligatoriske emner
Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi År 1 / Semester 1
Emnet gir en fordypning i vitenskapsfilosofiske og moralfilosofiske temaer og problemstillinger innen helsefag. Det forventes at studenten utvikler evne til selvstendig dømmekraft og kompetanse i sin argumentasjon.
Les mer om Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi
Studiepoeng:
Studieprogramleder:
Margareth Kristoffersen
Menneskerettigheter, helseetikk og helserett År 1 / Semester 1
I dette emnet tas det utgangspunkt i anerkjente og sentrale verdier og hensyn i helsetjenesten. Verdigrunnlaget slik det har preget utviklingen av helseetikken og helseretten diskuteres. Helserettslig regulering og nyere helsepolitiske tiltak studeres på bakgrunn av verdigrunnlaget. Det arbeides med aktuelle etiske teorier og deres relevans for kliniske problemstillinger. Sentrale menneskerettigheter og sammenhengen mellom menneskeverd og menneskerettigheter studeres. Videre arbeides det med innholdet i juridiske normer som tar sikte på å verne helsen. Hovedvekten legges på pasienters og brukeres rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, kravet til faglig forsvarlighet, selvbestemmelse, medvirkning, informasjon og taushetsvern, samt skranker for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten.
Les mer om Menneskerettigheter, helseetikk og helserett
Studiepoeng:
Emneansvarlig:
Ane Kristine Bendixen
Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelser År 1 / Semester 1
Forståelser og definisjoner av psykiske helseutfordringer og rusbruk har endret seg over tid. Nasjonale føringer framhever betydningen av å se rusavhengighet og psykiske lidelser i sammenheng, og dette gjenspeiles også i dagens behandlingsideologi. Emnet har fokus på verdier og kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for dagens utforming og organisering innen fagfeltene rus- og psykisk helsearbeid. Hensikten med emnet er at studentene skal tilegne seg innsikt i problemstillinger og faglige utfordringer innen fagfeltet på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og kunne reflektere kritisk både over dagens helse- og ruspolitikk og helsetjenestetilbud.
Les mer om Rusproblematikk og psykiske helseutfordringer - grunnlagsforståelser
Studiepoeng:
Emneansvarlig:
Kolbjørn Selvåg Brønnick
Forskningsmetode År 1 / Semester 2
Emnet skal gi inngående kunnskaper og ferdigheter i kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode, og statistikk. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt.
Les mer om Forskningsmetode
Studiepoeng:
Emneansvarlig:
Randi Wågø Aas
Anvendt forskningsmetode År 2 / Semester 3
Anvendt forskningsmetode er et arbeids-seminarbasert emne, der det arbeides med ulike deler av forskningsprosessen og ulike metodiske tilnærminger i forskning. Innholdet i emnet vil være nært knyttet til studentenes eget vitenskapelige arbeid og skal bidra til inngående kunnskap om og ferdigheter i bruk av forskningsmetode. Hvilke tema som tas opp vil kunne variere i ulike studieår.
Les mer om Anvendt forskningsmetode
Studiepoeng:
Faglærer:
Espen Olsen
Recovery-orienterte perspektiv på psykiske lidelser og rusproblematikk År 1 / Semester 2
Forebygging, helsefremming og tidlig intervensjon er sentrale element i myndighetenes føringer for helsetjenesten på alle nivå. Synet på årsakssammenhenger og behandling av rusproblemer og psykiske lidelser har endret seg over tid. Fra å se slike plager og lidelser som individuelle fenomen, ses mennesket nå mer i sammenheng med familie, miljø og samfunn. Dette innebærer en dreining fra fokus på hva som skaper sykdom til hva som fremmer helse. I tråd med disse føringene vil en i dette emnet være opptatt av helsefremmende faktorer og strategier knyttet til fagfeltet rus- og psykisk helsearbeid. Folkehelseperspektivet vil vektlegges som forståelsesramme for iverksetting av tiltak både i befolkningen generelt, overfor utsatte grupper og for mennesker som allerede har en definert rus- og/eller psykisk lidelse.
Les mer om Recovery-orienterte perspektiv på psykiske lidelser og rusproblematikk
Studiepoeng:
Faglærer:
Kolbjørn Selvåg Brønnick
Masteroppgave i rus- og psykisk helsearbeid År 1 / Semester 2
Masteroppgaven er et individuelt selvstendig vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat. Sammen med valgemnet representerer masteroppgaven studentens særlige fordypning i studiet. Det er utarbeidet en egen Veileder for utarbeiding av masteroppgave i rus- og psykisk helsearbeid (40 stp) til hjelp i arbeidet med masteroppgaven. Emnebeskrivelsen tar utgangspunkt i et 2-års fulltids studium. Angivelsen av semester og ulike frister når det gjelder 3-års deltidsstudium er påført i parentes.
Les mer om Masteroppgave i rus- og psykisk helsearbeid
Studiepoeng:
Faglærer:
Kolbjørn Selvåg Brønnick
Kunnskapssyn i praksis År 2 / Semester 3
Emnet bygger på det som studenten har tilegnet seg tidligere i studiet, og er opptatt av sammenhenger mellom ulike kunnskapsformer, politiske føringer og praksis. Møter mellom teoretisk kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, praksiskunnskap og hvordan disse ytrer seg i dagens tjenestetilbud, blir derfor sentralt. Det legges vekt på at studenten skal kunne utvikle en grunnleggende handlingskompetanse innen fagfeltet.
Les mer om Kunnskapssyn i praksis
Studiepoeng:
Faglærer:
Kolbjørn Selvåg Brønnick
Velg ett emne
Kronisk sykdom og helseteknologi År 2 / Semester 3
Personer med kronisk sykdom utgjør en stor og voksende gruppe som representerer ulike utfordringer for den enkelte med sykdommen, for helsevesenet og samfunnet. Etter hvert som kroniske og sammensatte sykdommer preger helsetjenestetilbudet, blir helseteknologi et viktig verktøy for å støtte og stimulere den enkelte til å mestre livet med kronisk sykdom. Det legges vekt på forståelse av de mange omstillinger individet må forholde seg til, for eksempel knyttet til oppfølging av behandling, endring av livsstil og hyppig kontakt med helsevesenet. Videre vil det fokuseres på hvordan motivasjon og mestring kan bidra til å styrke individets ressurser i en livssituasjon med kronisk sykdom. Utvikling og implementering av helseteknologi skaper muligheter og utfordringer for både helsepersonell og personer som lever med kronisk sykdom. Dette emnet skal gi grunnlag for økt bevissthet og oppmerksomhet rundt betydningen av mestring og motivasjon hos den enkelte med kronisk sykdom og hvordan helseteknologi kan bidra til dette.
Les mer om Kronisk sykdom og helseteknologi
Studiepoeng:
Studieprogramleder:
Margareth Kristoffersen
Simuleringsbasert læring År 2 / Semester 3
This course will examine concepts, theories, pedagogy supporting the use of simulation in education and practice, and research in simulation. The candidate will explore the value of simulation in various settings, within and across professions, and recognize the possibilities and limitations, compared to other methods. As candidates progress through the course, they will be able to assess their own learning needs regarding simulation, plan and design, and conduct a simulation-based program.
Les mer om Simuleringsbasert læring
Studiepoeng:
Course coordinator:
Sissel Iren Eikeland Husebø
Patient safety - theory and practice År 2 / Semester 3
We have all had experiences as patient or next of kin in relation to different types of healthcare services. This course is about how patient safety can be understood, explained and maintained when a patient is in need of healthcare services. The aim of the course is to give students the knowledge, skills, and analytical capacity to understand the important preconditions necessary for achieving a high level of safety in healthcare (in theory and practice).
Les mer om Patient safety - theory and practice
Studiepoeng:
Course teacher:
Karina Aase
Profesjonsveiledning År 2 / Semester 3

Studiet er tverrfaglig og henvender seg til personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen veiledning, for å øke kvaliteten på kliniske studier på ulike nivåer, og sikre relevans i alle typer profesjonsutdanninger.

Emnets fokus er veiledning, med særlig fokus på veiledning av studenter i ulike kontekster, og på rollen som praksisveileder. Emnet gir en introduksjon til menneskets grunnvilkår, livsforståelse og etikk relatert til utøvelse av veiledning. Emnet skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i veiledningsmetodikk og veiledningsmodeller. I tillegg innebærer emnet utøvelse av veiledning, og refleksjon over egen veiledning. Emnet innbefatter fokus på å utvikle en veilederidentitet, hvor studenten oppøves i etisk tenkning, helhetstenkning og vitenskapelig tenkning.

Les mer om Profesjonsveiledning
Studiepoeng:
Studieprogramleder:
Margareth Kristoffersen
Brukermedvirkning og personsentrert omsorg i helsetjenesten År 2 / Semester 3
Brukermedvirkning og personsentrert omsorg er tillagt stor vekt i helsepolitikk og helsefag. Brukere av helsetjenester skal involveres i sin egen behandling og utvikling av helsetjenesten. Personsentrert omsorg tar utgangspunkt i pasientens erfaringer, ressurser og forutsetninger, og utøves i et partnerskap mellom pasient og helsepersonell. Brukermedvirkning og personsentrert omsorg gjennomføres i; relasjonen mellom pasient, pårørende og helsepersonell, innenfor organisatorisk kontekster og i en samfunnsmessig ramme. Emnet belyser forutsetninger for, tilnærminger til og konsekvenser av brukermedvirkning og personsentrert omsorg, både på individ- og systemnivå. Det vil bli lagt vekt på å belyse tematikken fra et pasient/brukerperspektiv og helsepersonell-perspektiv, med eksempler fra det psykiske helsefeltet.
Les mer om Brukermedvirkning og personsentrert omsorg i helsetjenesten
Studiepoeng:
Emneansvarlig:
Marianne Storm
Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid År 2 / Semester 3
Emnet gir en fordypning i emosjonelle forhold ved profesjonelt relasjonsarbeid. Utvikling av profesjonalitet i rammen av relasjoner og emosjoner krever en forståelse av sammenhenger mellom intra- og interpersonlige, institusjonelle og samfunnsmessige dimensjoner. Fokus i dette emnet vil derfor knyttes til dialektikken mellom den indre erfaring og de sosiale betingelser for relasjonelt arbeid. Innenfor relasjonelt arbeid er ofte kvinner i flertall, og vi vil derfor også se nærmere på særlige utfordringer knyttet til kjønn.
Les mer om Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid
Studiepoeng:
Faglærer:
Grete Tangen Andersen
Arbeidsliv og rus År 2 / Semester 3
En stor del av folks alkoholbruk er knyttet til arbeidslivet og har historiske røtter både nasjonalt og internasjonalt. Ulike bransjer, arbeidsforhold og arbeidskulturer ser ut til å påvirke alkoholbruken og dette får forskjellige virkninger for kvinner og menn. Alkoholbruk i tilknytning til arbeid har både positive og negative konsekvenser, det er effektivt ved teambuilding og kan virke som stressdemper. Samtidig er skadevirkningene for arbeidslivet også store i form av sykefravær, sykenærvær, ulykker, omdømme til bedriften og psykososialt arbeidsmiljø, Emnet berører også temaet i forhold til studenter, i forhold til illegale rusmidler, medikamenter og spillavhengighet.
Les mer om Arbeidsliv og rus
Studiepoeng:
Emneansvarlig:
Sverre Martin Nesvåg
Helse og fysisk aktivitet År 2 / Semester 3

- Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse

- Fysisk yteevne og anbefalinger om fysisk aktivitet

- Strategier og metoder for å fremme barn, unge og voksnes deltakelse i fysisk aktivitet og idrett

- Prosjektutvikling av helsefremmende tiltak - metodikk, gjennomføring og prosjektledelse

Les mer om Helse og fysisk aktivitet
Studiepoeng:
Emneansvarlig:
Leif Inge Tjelta

Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.