Trykk her for mer info

I dette emnet skal den teoretiske og praktiske kunnskap som studenten har tilegnet seg gjennom de forgående emnene i studiet, anvendes i praksis. Ferdigheter i kommunikasjon og handlingsevne skal videreutvikles, og studenten skal vise økende grad av selvstendighet både i sin læreprosess og yrkesutøvelse. Konstruktiv samhandling med brukere og samarbeidspartnere og velbegrunnede handlingsvalg vektlegges. Emnet gjennomføres som et veiledet klinisk studie i virksomheter innenfor skolehelsetjeneste og helsestasjon.
Les mer om Helsesykepleietjeneste - kliniske studier

Målet med emnet er å forberede studenten til å arbeide med selvstendig forskning. Studenten skal utarbeide en prosjektplan som gjør rede for den planlagte masteroppgaven med hensyn til valg av tema, problemstilling, teoretisk perspektiv, metode og metodiske overveielser, litteratur og empirisk materiale. Emnet tilfredsstiller krav til fordypningsoppgave/eksamen i henhold til Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning (2005).
Les mer om Prosjektplan for masteroppgaven

Masteroppgaven er et individuelt selvstendig vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat. Sammen med prosjektplan og valgemnet representerer masteroppgaven studentens særlige fordypning i studiet.
Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. Etter fullført masterstudium skal studenten være kvalifisert for å søke opptak til Ph.D-studier. Det er utarbeidet en egen Veileder for utarbeiding av masteroppgave i helsesykepleie MHEMAS til hjelp i arbeidet med masteroppgaven.
Les mer om Masteroppgave i helsesykepleie

NB! Emnet tilbys ikke studieåret 2019/2020.

Helseteknologi i helsevesenet har eskalert i siste årene, men det har vært overraskende lite oppmerksomhet innenfor fagområder som omhandler helseteknologi og en digitalisert helsetjeneste. Dette har betydning for kunnskapsnivået og hvor forberedt helsepersonell og pasienter er på hvordan helseteknologi endrer hverdagen. Emnet legger vekt på refleksjoner og forståelse av de mange omstillinger helsepersonell og pasienter må forholde seg til når helseteknologi anvendes ved for eksempel oppfølging og behandling og kontakt med helsevesenet. Dagens organisering av helsetjenesten blir på mange måter utfordret i møtet med den nye teknologien. Dette emnet gir økt grunnlag for økt bevissthet på hvordan utvikling og implementering av helseteknologi kan skape muligheter og utfordringer for både helsepersonell og pasienter.
Les mer om Helseteknologi i en klinisk hverdag

This course will examine concepts, theories, pedagogy supporting the use of simulation in education and practice, and research in simulation. The candidate will explore the value of simulation in various settings, within and across professions, and recognize the possibilities and limitations, compared to other methods. As candidates progress through the course, they will be able to assess their own learning needs regarding simulation, plan and design, and conduct a simulation-based program.
Les mer om Simuleringsbasert læring

We have all had experiences as patient or next of kin in relation to different types of healthcare services. This course is about how patient safety can be understood, explained and maintained when a patient is in need of healthcare services. The aim of the course is to give students the knowledge, skills, and analytical capacity to understand the important preconditions necessary for achieving a high level of safety in healthcare (in theory and practice).
Les mer om Patient safety - theory and practice

Studiet er tverrfaglig og henvender seg til personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen veiledning, for å øke kvaliteten på kliniske studier på ulike nivåer i alle typer profesjonsutdanninger.
Emnets fokus er veiledning, med særlig fokus på veiledning av studenter i ulike kontekster, og på rollen som praksisveileder. Emnet gir en introduksjon til menneskets grunnvilkår, livsforståelse og etikk relatert til utøvelse av veiledning. Emnet skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i veiledningsmetodikk og veiledningsmodeller. I tillegg innebærer emnet utøvelse av veiledning, og refleksjon over egen veiledning. Emnet innbefatter fokus på å utvikle en veilederidentitet, hvor studenten oppøves i etisk tenkning, helhetstenkning og vitenskapelig tenkning.
Les mer om Profesjonsveiledning

Brukermedvirkning og personsentrert omsorg er tillagt stor vekt i helsepolitikk og helsefag. Brukere av helsetjenester skal involveres i sin egen behandling og utvikling av helsetjenesten. Personsentrert omsorg tar utgangspunkt i pasientens erfaringer, ressurser og forutsetninger, og utøves i et partnerskap mellom pasient og helsepersonell. Brukermedvirkning og personsentrert omsorg gjennomføres i; relasjonen mellom pasient, pårørende og helsepersonell, innenfor organisatoriske kontekster og i en samfunnsmessig ramme. Emnet belyser forutsetninger for, tilnærminger til og konsekvenser av brukermedvirkning og personsentrert omsorg, både på individ- og systemnivå. Det vil bli lagt vekt på å belyse tematikken fra et pasient/brukerperspektiv og helsepersonell-perspektiv, med eksempler fra det psykiske helsefeltet.
Les mer om Brukermedvirkning og personsentrert omsorg i helsetjenesten

Emnet gir en fordypning i emosjonelle forhold ved profesjonelt relasjonsarbeid. Utvikling av profesjonalitet i rammen av relasjoner og emosjoner krever en forståelse av sammenhenger mellom intra- og interpersonlige, institusjonelle og samfunnsmessige dimensjoner. Fokus i dette emnet vil derfor knyttes til dialektikken mellom den indre erfaring og de sosiale betingelser for relasjonelt arbeid. Innenfor relasjonelt arbeid er ofte kvinner i flertall, og vi vil derfor også se nærmere på særlige utfordringer knyttet til kjønn.
Les mer om Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid

En stor del av folks alkoholbruk er knyttet til arbeidslivet og har historiske røtter både nasjonalt og internasjonalt. Ulike bransjer, arbeidsforhold og arbeidskulturer ser ut til å påvirke alkoholbruken og dette får forskjellige virkninger for kvinner og menn. Alkoholbruk i tilknytning til arbeid har både positive og negative konsekvenser, det er effektivt ved teambuilding og kan virke som stressdemper. Samtidig er skadevirkningene for arbeidslivet også store i form av sykefravær, sykenærvær, ulykker, omdømme til bedriften og psykososialt arbeidsmiljø, Emnet berører også temaet i forhold til studenter, i forhold til illegale rusmidler, medikamenter og spillavhengighet.
Les mer om Arbeidsliv og rus

- Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse
- Fysisk yteevne og anbefalinger om fysisk aktivitet
- Strategier og metoder for å fremme barn, unge og voksnes deltakelse i fysisk aktivitet og idrett
- Prosjektutvikling av helsefremmende tiltak - metodikk, gjennomføring og prosjektledelse
Les mer om Helse og fysisk aktivitet