This course deepens themes and issues in philosophy of science and moral philosophy pertaining to health sciences. It proceeds from the everyday practice of care to analyse how we acquire knowledge of what humans beings are and how we should care about human beings. From this the student is expected to develop contextual sensitivity, independent judgment and argumentative skill.
Les mer om Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi

Hovedfokus i emnet er sentrale begreper og teorier som danner grunnlag for forståelser av helsesykepleiers fagområde og verdigrunnlag. Dette omfatter både politisk, rettslig, etisk og vitenskapelig grunnlag for fagområdet og for profesjonsutøvelsen. Det fokuseres på folkehelse, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og på faktorer som påvirker befolkningens helse. Det arbeides videre med lovverk, politiske og administrative føringer som legger premisser for det forebyggende helsearbeidet i kommunehelsetjenesten. Emnet gir også særlig innføring i oppgaver og ansvar som er lagt til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Les mer om Grunnlagsforståelse og rammebetingelser

Emnet har fokus på barn og unges utvikling og helse. Utvikling og helse diskuteres i lys av ulike perspektiv, hvor kulturelt mangfold og oppvekstmiljø vil være sentrale temaer. Målet med emnet er å gi innsikt i forutsetninger for god helse og å kunne identifisere og vurdere risiko for avvik. Det helsefremmende og primærforebyggende aspektet prioriteres. Det inngår 2 uker kliniske studier i emnet, der studentene får innføring i helsesykepleiers arbeidsoppgaver og skal kartlegge barns oppvekstmiljø (nærmiljødiagnose)
Les mer om Barn og unges helse og utvikling

Emnet gir en allmenn introduksjon i ulike vitenskapelige tilnærminger og vitenskapsteorier med henblikk på kvantitative og kvalitative metoder. Emnet gir begrunnelser for vitenskapelig forskning og ulike vitenskapssyn og forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt over ulike metoder for innsamling, bearbeiding og analyse av kvalitative og kvantitative data. Videre belyses kvalitetskriterier ved forskning og forskningsetiske prinsipper. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt.
Del A dekker grunnleggende univariat kvantitativ metode innen helsevitenskap. Emnet omfatter eksplorative og hypotesestyrte metoder og analysetilnærminger, samt deskriptiv og inferensiell statistikk. Emnet drøfter det vitenskapsteoretiske fundamentet, praktisk design og analysearbeid og kvalitetskriterier for kvantitativ forskning.
Del ­B. Kvalitativ metodologi og metode gir kunnskap om relevante kvalitative metodologier og metoder innen helse- omsorgs- og sosialvitenskaplig teorigenerering og utvikling i praksis. Emnet omfatter ulike metodologiske og vitenskapsteoretiske grunnlag og tradisjoner, kvalitativt innrettede forskningstilnærminger, utvalgsmetoder og tilnærming ved datainnsamling, bearbeiding, analyse og tolkning av kvalitative data, kvalitetskriterier og forskningsetiske aspekter.
Les mer om Forskningsmetode I

I dette emnet skal studenten videreutvikle og anvende sykepleie og omsorg i praktisk helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeid med barn, unge og deres familier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Studenten skal utvikle ferdigheter i bruk av konsultasjoner og helseundersøkelser, samt ferdigheter i opplysnings-, veilednings-, og rådgivningsvirksomhet for nye foreldre, barn, unge, familier, grupper og lokalsamfunn, og til å utøve slik virksomhet i dialog med disse gruppene.
Les mer om Helsesykepleiers arbeidsmetoder