Obligatoriske emner
Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi År 1 / Semester 1
This course deepens themes and issues in philosophy of science and moral philosophy pertaining to health sciences. It proceeds from the everyday practice of care to analyse how we acquire knowledge of what humans beings are and how we should care about human beings. From this the student is expected to develop contextual sensitivity, independent judgment and argumentative skill.
Les mer om Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi
Studiepoeng: 10
Study Program Director:
Margareth Kristoffersen
Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer År 1 / Semester 1
Dette emnet skal gi grunnlag for økt bevissthet og oppmerksomhet omkring helse og ulike forståelsesformer, og for økt evne til kritisk vurdering. Helse er både et individnært og systemnært fenomen. Det er et verdiladet begrep som reflekterer verdimessige prioriteringer i samfunnet og anses som et gode i seg selv. Å forstå helse, kropp og sykdom ut fra individuelle, kulturelle, samfunnsvitenskapelige og globale perspektiver er et viktig utgangspunkt i helsevitenskap.
Les mer om Helsevitenskap I: Helse - ulike forståelsesformer
Studiepoeng: 10
Studieprogramleder:
Margareth Kristoffersen
Menneskerettigheter, helseetikk og helserett År 1 / Semester 1
I dette emnet tas det utgangspunkt i anerkjente og sentrale verdier og hensyn i helsetjenesten. Menneskerettigheter, helseetikk og helserett studeres på bakgrunn av verdigrunnlaget. Emnet fokuserer på hvordan de tre temaene sett under ett angir rammeverket for utforming og utøving av helse- og omsorgstjenester. Sentrale menneskerettigheter og sammenhengen mellom menneskeverd og menneskerettigheter studeres. Helseretten setter absolutte rammer for faglig virksomhet, og hovedvekten i emnet legges på det juridiske rammeverket knyttet til sykdom og helse. Det fokuseres på sentrale pasient- og brukerrettigheter, sentrale plikter for helsepersonell og virksomhetene, samt skranker for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Det arbeides med aktuelle etiske teorier som ligger til grunn for de juridiske rammene, og videre deres relevans for kliniske problemstillinger. Det legges vekt på hvordan de tre temaene kan anvendes i møte med kjente og ukjente problemstillinger, blant annet gjennom en innføring i juridisk metode og etiske analysemodeller.
Les mer om Menneskerettigheter, helseetikk og helserett
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ane Kristine Bendixen
Forskningsmetode I År 1 / Semester 2
Emnet gir en allmenn introduksjon i ulike vitenskapelige tilnærminger og vitenskapsteorier med henblikk på kvantitative og kvalitative metoder. Emnet gir begrunnelser for vitenskapelig forskning og ulike vitenskapssyn og forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt over ulike metoder for innsamling, bearbeiding og analyse av kvalitative og kvantitative data. Videre belyses kvalitetskriterier ved forskning og forskningsetiske prinsipper. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt.
Del A dekker grunnleggende univariat kvantitativ metode innen helsevitenskap. Emnet omfatter eksplorative og hypotesestyrte metoder og analysetilnærminger, samt deskriptiv og inferensiell statistikk. Emnet drøfter det vitenskapsteoretiske fundamentet, praktisk design og analysearbeid og kvalitetskriterier for kvantitativ forskning.
Del ­B. Kvalitativ metodologi og metode gir kunnskap om relevante kvalitative metodologier og metoder innen helse- omsorgs- og sosialvitenskaplig teorigenerering og utvikling i praksis. Emnet omfatter ulike metodologiske og vitenskapsteoretiske grunnlag og tradisjoner, kvalitativt innrettede forskningstilnærminger, utvalgsmetoder og tilnærming ved datainnsamling, bearbeiding, analyse og tolkning av kvalitative data, kvalitetskriterier og forskningsetiske aspekter.
Les mer om Forskningsmetode I
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Camilla Ann-Louise Koskinen
Helsevitenskap II: Helsefremming År 1 / Semester 2
This course shall provide knowledge about health promotion, co-creation, and social innovation, as well as coping with stress. The course is designed to provide knowledge about the importance of the participation and influence of individuals and communities in respect of health. It will look more deeply at co-creation and social innovation as perspectives and strategies for service development, health promotion, and public health. It will address knowledge about how health processes can influence people’s lives. Special emphasis will be placed on the importance of having control and coping with circumstances that affect our health.
Les mer om Helsevitenskap II: Helsefremming
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Marianne Storm
Masteroppgave i helsevitenskap År 1 / Semester 2
Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, og representerer studentens fordypning i studiet. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studenten føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Studenten vil utvikle sine evner til å planlegge, gjennomføre og formidle et forskningsarbeid på en logisk og sammenhengende måte.
Les mer om Masteroppgave i helsevitenskap
Studiepoeng: 50
Emneansvarlig:
Kristin Hjorthaug Urstad
3. semester som utveksling eller ved UiS
Utveksling
Utveksling - 20 SP År 2 / Semester 3
Ved UiS
Obligatorisk emne
Forskningsmetode II År 2 / Semester 3
Forskningsmetode II er et arbeids-seminarbasert emne, der det arbeides med ulike deler av forskningsprosessen og ulike metodiske tilnærminger i forskning. Innholdet i emnet vil være nært knyttet til studentenes vitenskapelige arbeid og skal bidra til inngående kunnskap om og ferdigheter i bruk av forskningsmetode. Målet er at studenten tilegner seg inngående kunnskap i anvendelse av kvantitativ og kvalitativ forskningsdesign. Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre en vitenskapelige studie der kvantitative og kvalitative metoder anvendes. Hvilke tema som tas opp vil kunne variere i ulike studieår.
Del A. Emnet MHV148. Forskningsdesign og anvendelse av kvantitativ metode
Emnet gir en innsikt i helse- omsorgs- og sosialvitenskaplig forskning, den vitenskapelige forskningsprosessen og forskningsmetodikk og styrker studentens evne til å planlegge og gjennomføre sin masteroppgave. Emnets del A) utvider studentens kunnskap om kvantitativ forskningsdesign, forskningsprosess og praktiske dataanalyser. Ut fra forskningens hensikt og forskningsspørsmål lærer studenten å framstille vitenskapelig tekst knyttet til gjeldende datainnsamling, analyse og tolkning, kritisk granskning av reliabilitet, validitet, forskningsetiske spørsmål og overførbarhet av kvantitative forskningsresultater til helse- omsorgs- og sosialvitenskaplig praksis.
Del B. Emnet MHV148. Forskningsdesign og anvendelse av kvalitativ metode
Emnet gir en innsikt i helse- omsorgs- og sosialvitenskaplig forskning, den vitenskapelige forskningsprosessen og forskningsmetodikk og styrker studentens evne til å planlegge og gjennomføre sin masteroppgave. Emnet utvider studentens kunnskap om kvalitativ forskningsdesign og forskningsprosess. Ut fra forskningens hensikt og forskningsspørsmål lærer studenten å framstille vitenskapelig tekst knyttet til gjeldende datainnsamling, analyse og tolkning, kritisk granskning av troverdighet og gyldighet, forskningsetiske spørsmål og overførbarhet av kvalitative forskningsresultat til helse- omsorgs- og sosialvitenskaplig praksis.
Les mer om Forskningsmetode II
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Camilla Ann-Louise Koskinen
Velg et emne
Helseteknologi i klinisk praksis År 2 / Semester 3

Helseteknologi i helsevesenet har eskalert i siste årene, men det har vært overraskende lite oppmerksomhet innenfor fagområder som omhandler helseteknologi og en digitalisert helsetjeneste. Dette har betydning for kunnskapsnivået og hvor forberedt helsepersonell og pasienter er på hvordan helseteknologi endrer hverdagen. Emnet legger vekt på refleksjoner og forståelse av de mange omstillinger helsepersonell og pasienter må forholde seg til når helseteknologi anvendes ved for eksempel oppfølging og behandling og kontakt med helsevesenet. Dagens organisering av helsetjenesten blir på mange måter utfordret i møtet med den nye teknologien. Dette emnet gir økt bevissthet for hvordan utvikling og implementering av helseteknologi kan skape muligheter og utfordringer for både helsepersonell og pasienter.
Les mer om Helseteknologi i klinisk praksis
Studiepoeng: 10
Studieprogramleder:
Hildegunn Sagvaag
Simuleringsbasert læring År 2 / Semester 3
This course will examine concepts, theories, pedagogy supporting the use of simulation in education and practice, and research in simulation. The candidate will explore the value of simulation in various settings, within and across professions, and recognize the possibilities and limitations, compared to other methods. As candidates progress through the course, they will be able to assess their own learning needs regarding simulation, plan and design, and conduct a simulation-based program.
Les mer om Simuleringsbasert læring
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Sissel Iren Eikeland Husebø
Pasientsikkerhet - teori og praksis År 2 / Semester 3
This course is about how patient safety can be understood, explained and maintained when a patient is in need of healthcare services. The aim of the course is to give students the knowledge, skills, and analytical capacity to understand the important preconditions necessary for achieving a high level of safety in healthcare (in theory and practice).
Les mer om Pasientsikkerhet - teori og praksis
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Eline Ree
Profesjonsveiledning År 2 / Semester 3
Emnet gir en introduksjon til teorier, begreper og fenomener innen veiledning. Samt en innføring i tenkning om menneskets grunnvilkår, livsforståelse og etikk relatert til utøvelse av veiledning. Emnet skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i veiledningsmetodikk, veiledningsmodeller og roller. Studenten får mulighet til å praktisere veiledning, reflektere over egen veiledning og å utvikle egen veilederidentitet.
Les mer om Profesjonsveiledning
Studiepoeng: 10
Studieprogramleder:
Hildegunn Sagvaag
Brukermedvirkning og personsentrert omsorg i helsetjenesten År 2 / Semester 3
Brukermedvirkning og personsentrert omsorg er tillagt stor vekt i helsepolitikk og helsefag. Brukere av helsetjenester skal involveres i sin egen behandling og utvikling av helsetjenesten. Personsentrert omsorg tar utgangspunkt i pasientens erfaringer, ressurser og forutsetninger, og utøves i et partnerskap mellom pasient og helsepersonell. Brukermedvirkning og personsentrert omsorg gjennomføres i; relasjonen mellom pasient, pårørende og helsepersonell, innenfor organisatoriske kontekster og i en samfunnsmessig ramme. Emnet belyser forutsetninger for, tilnærminger til og konsekvenser av brukermedvirkning og personsentrert omsorg, både på individ- og systemnivå. Det vil bli lagt vekt på å belyse tematikken fra et pasient/brukerperspektiv og helsepersonell-perspektiv, med eksempler fra det psykiske helsefeltet.
Les mer om Brukermedvirkning og personsentrert omsorg i helsetjenesten
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Marianne Storm
Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid År 2 / Semester 3
Emnet gir en fordypning i emosjonelle forhold ved profesjonelt relasjonsarbeid. Utvikling av profesjonalitet i rammen av relasjoner og emosjoner krever en forståelse av sammenhenger mellom intra- og interpersonlige, institusjonelle og samfunnsmessige dimensjoner. Fokus i dette emnet vil derfor knyttes til dialektikken mellom den indre erfaring og de sosiale betingelser for relasjonelt arbeid. Innenfor relasjonelt arbeid er ofte kvinner i flertall, og vi vil derfor også se nærmere på særlige utfordringer knyttet til kjønn.
NB! Dette emnet vil ikke bli tilbudt studieåret 2020/2021
Les mer om Profesjonelle relasjoner i helsefaglig arbeid
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Grete Tangen Andersen
Arbeidsliv og rus År 2 / Semester 3
En stor del av folks alkoholbruk er knyttet til arbeidslivet, og har historiske røtter bade nasjonalt og internasjonalt. Ulike bransjer, arbeidsforhold og arbeidskulturer ser ut til å påvirke alkoholbruken, og dette får forskjellige virkninger for kvinner og menn. Alkoholbruk i tilknytning til arbeid kan sees som å ha både positive og negative konsekvenser. Samtidig som at det kan være effektivt ved teambuilding samt virke stressdempende, så er skadevirkningene for arbeidslivet også store i form av sykefravær, sykenærvær og ulykker på arbeidsplassen, i tillegg til at det kan være skadelig for både bedriftens omdømme og for det psykososiale arbeidsmiljøet. Emnet tar også opp det overnevnte temaet for studenter, hvor det også sees på studenters bruk av illegale rusmidler, diverse medikamenter, og spillavhengighet.
Les mer om Arbeidsliv og rus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Silje Lill Rimstad

Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.