Velg fag 1

Lektorprogram med spesialisering i humanistiske fag
Engelsk fag 1
Engelsk fag 1 - obligatoriske emner
Introduksjon til engelskspråklig litteratur År 1 / Semester 1
The English language has produced literature building on classical genres since the medieval period, but English literary traditions have been dispersed in a number of ways, as much as the language itself, becoming a lingua franca across cultures and contexts, expressing ideas and issues held in common. This course explores literary production in English against socio-historical British contexts in particular, emphasizing shifts in thought as well as genre innovation, medieval to modern. It provides an introduction to key texts, authors and literary periods, exploring the relationship of texts to their contexts and considering multiple perspectives in the periods.
Les mer om Introduksjon til engelskspråklig litteratur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Sonya Louise Lundblad
Innføring i engelsk språk År 1 / Semester 1
Emnet gir studentene en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi for å beskrive setningselementer, setningstyper, leddsetninger, adverbialer og det engelske verbsystemet.
Les mer om Innføring i engelsk språk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Nancy Marie Wood
Observasjonspraksis År 1 / Semester 1
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Amerikansk litteratur og kultur År 1 / Semester 2
The concept of "America" has been explored by authors from the United States and around the world. This course offers students the opportunity to investigate literary expressions about the American expericence in texts from a range of genres (for example, poetry, drama, short story, novel, essay, and film) from the early colonial period to the contemporary era. Emphasis will be placed on analyzing texts in their literary, social, historical and cultural contexts.
Les mer om Amerikansk litteratur og kultur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Allen Clarence Jones
Engelsk fonetikk og fonologi År 1 / Semester 2
Emnet gir en bred innføring i engelsk fonetikk og fonologi, og ulike varianter av engelsk uttale. Det gir kunnskap om lydsystemene til to engelske uttalevarianter (Received Pronunciation og General American), med fokus på intonasjon så vel som konsonanter og vokaler. I tillegg gir kurset en oversikt over temaer som uttalevariasjon, lydendring og internasjonale varianter av engelsk. Kurset gir en innføring i grunnleggende begreper og terminologi innen fonetikk og fonologi, kombinert med praktiske øvelser.
Les mer om Engelsk fonetikk og fonologi
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Oliver Martin Traxel
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Engelsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i engelsk År 3 / Semester 6
The student will write a thesis in one of two sub-disciplines of English: (applied) linguistics or literature. The choice of sub-discipline in this course must coincide with the chosen direction in LENG270 (LENG271 Specialization in English Literature; or LENG272 Specialization in English Language - International English: variation and change).
Les mer om Bacheloroppgave i engelsk
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Dina Lialikhova
Engelsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Fordypning engelsk - velg mellom LENG271 og LENG272 (semester 6)
Fordypning i engelsk litteratur År 3 / Semester 6
English specialization at the bachelor level is for those who wish to do further studies in English literature beyond the English year studies. This course builds upon the introductory courses in English and provides the student with advanced knowledge in literature as a subfield of English. Students gain insight into discourse and method. Topics offered to receive this guidance may vary from year to year.
Les mer om Fordypning i engelsk litteratur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Sonya Louise Lundblad
Fordypning i engelsk språk År 3 / Semester 6
This course is based on the introductory courses in English language and provides the students with advanced knowledge of one sub-discipline within English studies: Linguistics. The course deals with linguistic variation and change, with focus on international varieties of English. It is also designed to help students build up a theoretical and methodological framework for their linguistic BA theses.
Les mer om Fordypning i engelsk språk
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Dina Lialikhova
Valg av fag 2
Nordisk fag 2
Tekst i kontekst År 2 / Semester 3
Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.
Les mer om Tekst i kontekst
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ingrid Nielsen
Språkstruktur og språkvariasjon År 2 / Semester 3
Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.
Les mer om Språkstruktur og språkvariasjon
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jan Kristian Hognestad
Nordisk språk og språkhistorie År 2 / Semester 4
Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål.
Les mer om Nordisk språk og språkhistorie
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Inge Særheim
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse År 2 / Semester 4
Vi lever i ei tekstuell verd! Talet på tekstar og sjangrar har eksplodert i tråd med den moderne medieutviklinga. Sjangermangfaldet er stort, og for å kunne orientere seg i eit samansett samfunn er gode analyse- og sjangerkunnskapar avgjerande. I dette kurset set vi fokus på tekstar av ulike sjangrar og korleis ein skal analysere dei.
Les mer om Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Ingrid Nielsen
Norsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Faglærar:
Torgrim Gram Økland
Norsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Historie fag 2
Europeisk historie fra antikken til nytid År 2 / Semester 3
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over europeisk historie fra ca. 500 fvt. til ca. 1800 evt. Emnet behandler sosial, politisk, økonomisk og kulturell historie i Europa. Europas historiske utvikling vil bli plassert i en større global kontekst. Vi legger stor vekt på å lese og analysere ulike typer primærkilder fra denne perioden. Dette gir oss kompetanse til å vurdere muligheter og begrensninger i historiske kilder og til å forstå hvordan historikere skaper kunnskap om det førmoderne Europa. Studentene skal få mulighet til fordypning og refleksjon omkring perioden.
Historiefaget handler om å lese, skrive og reflektere, noe som innebærer en høy grad av selvstendig arbeid. God evne til å lese både engelsk og norsk faglitteratur anbefales.
Les mer om Europeisk historie fra antikken til nytid
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Dolly Jørgensen
Innføring i historiske emner År 2 / Semester 3
Emnet skal gi innsikt i et utvalgt historisk tema. Emnet gir gjennom dette grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i den historiske forskningsprosessen.
Historisk tema høst 2020 er:
Teknologiens kulturhistorie
I alle historiske tider og samfunn er kultur og teknologi uoppløselig sammenflettet. Å være menneske er å utvikle og bruke redskap, verktøy, teknikker, maskiner og arbeidsprosesser. Samtidig preger bruk av ulike teknologier oss som mennesker – både våre selvbilder, relasjoner og kjønnsroller, våre hverdagsliv og vår livskvalitet, og vårt forhold til naturen.
Teknologihistorie handler om hvordan mennesker har funnet opp og tatt i bruk ulike teknologier og hvordan ulike teknologier har forandret menneskers liv. Teknologier har ført til eufori og skepsis, reddet liv og drept, skapt velferd og økt sosial ulikhet, ført oss nærmere naturen og fjernet oss fra den, erstattet arbeidsplasser og skapt nye, produsert og fanget CO2, og mye mer. Kort sagt: Teknologihistorie er motsetningsfylt, mangefasettert og grunnleggende for å forstå vår kultur.
I emnet fordyper vi oss i sentrale teknologihistoriske problemstillinger ved å utforske ulike teknologier i historien. Hver uke reflekterer vi over en annen teknologi: dens tilblivelse, utvikling, bruk og betydning for ulike samfunnsgrupper og kjønn, for maktforhold og politikk, for miljø, klima og landskap.



Les mer om Innføring i historiske emner
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Eva Stina Maria Jakobsson
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk År 2 / Semester 4
Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles og brukes på. Videre drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiografi, dvs. historiefagets egen historie, fra antikken til vår tid.
Les mer om Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
David-Alexandre Thomas Wagner
Moderne historie År 2 / Semester 4
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over moderne globalhistorie fra ca. 1789 til vår egen tid. Emnet behandler politisk, sosial og kulturell historie. Det vil bli gitt en forholdsvis bred gjennomgang av norsk historie.
Les mer om Moderne historie
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Olav Tysdal
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Religion fag 2
Kristendom og jødedom År 2 / Semester 3
Kristendom og jødedom er beslektet med hverandre, med delvis felles historie og hellige tekster. Samtidig er religionene ulike på mange måter, både når det gjelder lære og praksis. Begge har spilt og spiller en sentral rolle som kulturarv og i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv. Kristendommen er mest vektlagt på grunn av sin aktualitet i en norsk kontekst og sin størrelse globalt.
Les mer om Kristendom og jødedom
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Marianne Hafnor Bøe
Hinduisme, buddhisme og islam År 2 / Semester 3
Hinduismen og buddhismen har et felles opphav i Sør-Asia og hatt stor påvirkning på hverandre i deres formative periode i klassisk tid. Islam er oppstått i Midtøsten, men har i likhet med hinduismen og buddhismen blitt en global religion som griper inn i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv.
Emnet gir en innføring i hinduismen, buddhismen og islam. Både religionenes historie og deres nåtidige, globale utforming blir belyst, med et hovedfokus på samtidsperspektiver.
Les mer om Hinduisme, buddhisme og islam
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jon Skarpeid
Religion, kunst og populærkultur År 2 / Semester 4
I dette emnet får du en innføring i aktuelle, religionsvitenskapelige temaområder; religion, kunst, nyreligiøsitet og populærkultur. Religion og kunst tar for seg et utvalg av arkitektur, billedkunst og musikk i globale religioner med et hovedfokus på samtidskunsten. Nyreligiøsitet og populærkultur undersøker nye former for religiøsitet/ spiritualitet, hvordan disse samvirker med populærkulturen og hva dette forteller oss om kultur og samfunn i vår senmoderne tid.
Les mer om Religion, kunst og populærkultur
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Anne Kathrine Kalvig
Religionsvitenskap, etikk og livssyn År 2 / Semester 4
I dette emnet får du en grundigere innføring i begreper, teorier og metoder som brukes for å systematisere og analysere de religiøse uttrykkene i studiets øvrige emner. Faget religionsvitenskap inkluderer ulike tilnærminger til religion. Det samlende for faget er at religion er det primære studieobjektet, og at «utenfrablikk» og sammenligning står sentralt. Emnet legger vekt på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. I etikk- og livssynsdelen ligger hovedvekten på ulike etiske teorier og modeller og hvordan disse brukes i drøfting av etiske spørsmål. Her vil også etikk i verdensreligioner bli tematisert.
Les mer om Religionsvitenskap, etikk og livssyn
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Religion fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Religion fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedvekt på ungdomstrinnet og videregående skole.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Matematikk fag 2
Matematiske metoder 1 År 2 / Semester 3
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Lineær algebra År 2 / Semester 3
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 2 / Semester 4
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Reell og kompleks kalkulus År 2 / Semester 4
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Naturfag fag 2
Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi År 2 / Semester 4
Anatomisk terminologi. Betydningen av et stabilt indre miljø, homeostase, for celler, vev, organer og kroppens funksjoner. Celler og vev. Nervesystemet. Sansene, temperaturregulering. Endokrinologi. Skjelettet, ledd og muskulatur. Hjertet, sirkulasjonssystemene, blodet og immunitet. Luftveiene og respirasjonssystemet. Fordøyelse og ernæring. Nyrene og urinveiene. Reproduksjon.
Les mer om Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kleng Brekkå
Mekanikk År 2 / Semester 3
Klassisk (Newton'sk) mekanikk og bruken herav til å beskrive typiske mekaniske systemer.
Les mer om Mekanikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alex Bentley Nielsen
Miljøkjemi og HMS År 2 / Semester 3
Faget er en grunnleggende kurs i både kjemi (navnsetting, syre/baser, likevekter, løsninger, elektrokjemi, organisk kjemi) og miljølære (renere produksjon, luft og vann forurensing og rensing, avfallshåndtering, ikke-fornybar og fornybare energikilder og energiøkonomisering).
Les mer om Miljøkjemi og HMS
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Emil Lindback
Fysikklaboratorium År 2 / Semester 4
Kurset skal gi en praktisk og teoretisk innføring i eksperimentelle målemetoder.
Les mer om Fysikklaboratorium
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Abhijit Bhat Kademane
Generell kjemi År 2 / Semester 4
Emnet skal gi dypere forståelse for generell kjemi, særlig noen grunnleggende emner som støkiometri, syrer og baser, termokjemi, elektrokjemi, reaksjonshastighet og innføring i kjemisk termodynamikk, (spontanitet).
Les mer om Generell kjemi
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Emil Lindback
Cellebiologi År 2 / Semester 3
Undervisningen i cellebiologi vil behandle det molekylære grunnlaget for cellens struktur og organisering. Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap og forståelse for cellebiologi. Viktige tema i cellebiologi er:
- Struktur og funksjon til biomolekyler
- Cellers oppbygning med hovedvekt på eukaryote celler
- Funksjonen til ulike cellestrukturer
- Struktur og funksjon til biologiske membraner
- Metabolisme og fotosyntese
- Hvordan celler kommuniserer
- Kontroll av celledeling, cellesyklus og celledød
- Transkripsjon og proteinsyntese (translasjon)
Les mer om Cellebiologi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Daniela Maria Pampanin
Naturfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Naturfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Samfunnsfag fag 2
Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver År 2 / Semester 3
Det finnes mange måter å forstå samfunnslivet på. Ulike teorier fremmer ulike forståelser. Gjennom tidene har sosiologien forkastet noen gamle og utviklet mange nye teorier. I emnet Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver vil studentene bli kjent med ulike teorier om samfunnet. Sosiologiens klassikere stilte spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene.
Les mer om Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Turid Rødne
Offentlig politikk og administrasjon År 2 / Semester 3
Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner i Norge. Emnet gir videre en innføring i sentrale endringsparadigmer som har påvirket / påvirker styringssystemet.
Les mer om Offentlig politikk og administrasjon
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ann-Karin Tennås Holmen
Politisk teori År 2 / Semester 3
Kurset presenterer og belyser sentrale temaer og debatter i politisk teori. Er den moderne stat en ønskelig institusjon? Hva kjennetegner en rettferdig stat? Hvordan bør grunnleggende politiske, rettslige og økonomiske samfunnsinstitusjoner utformes, og hvordan bør de fordele goder og byrder - dvs. rettigheter, plikter, muligheter og ressurser? Hvilke krav bør stilles til rettmessig utøvelse av statlig tvangsmakt? I hvilken grad har flertallet en rett til å styre over mindretallet i et demokrati? Hva bør utgjøre toleransens grenser? I politisk filosofi finner man ulike konkurrerende svar på disse spørsmålene, som vil presenteres og diskuteres under kurset.
Les mer om Politisk teori
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kristian Skagen Ekeli
Kjønn, kultur og samfunn År 2 / Semester 4
Hva er kjønnsforskning? På hvilke måter kan du studere kjønn og likestilling? Dette emnet gir en innføring i sentrale teorier og begreper for kjønnsforskningsfeltet. Emnet gir en oversikt over ulike teoretiske innfallsvinkler og diskuterer anvendelser og metoder. Noen sentrale tema er kjønn, mangfold og (u)likestilling; kunnskapsproduksjon; maktstrukturer, og identitet, kropp og seksualitet
Les mer om Kjønn, kultur og samfunn
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ingvil Førland Hellstrand
Samfunnsstruktur i endring År 2 / Semester 4
Hvorfor er folk mer syke og dør tidligere i områder hvor det er stor forskjell mellom fattig og rik? Hva er en passelig mengde kriminalitet? Er moderat ulikhet i inntektsfordeling en fordel for alle? Hvilken sammenheng er det mellom helse og tillitt? Slike spørsmål om samfunnsmessige sammenhenger er tema i dette emnet. Sosiologi har blitt kalt faget om "mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket". I dette emnet viser vi hvordan viktige områder som velferdsstat, arbeid, familie, helse, etnisitet og fattigdom og kriminalitet kan forstås i en større samfunnsmessig sammenheng.
Les mer om Samfunnsstruktur i endring
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Liv Åsa-Maria Sunnercrantz
Makt og politikk År 2 / Semester 4
Emnet gir en innføring i maktforhold, politiske institusjoner og prosesser. Det tar for seg ulike definisjoner av makt og politikk, grunnlaget for politiske valg, sentrale utviklingstrekk i det norske styringssystemet og påvirkning av politiske beslutninger. Det legges mest vekt på de rikspolitiske institusjonene og prosessene.
Les mer om Makt og politikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Gunnar Thesen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Idrett fag 2
Lek - Idrett - Dans År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 20 studiepoeng, spredt over to semester, og omfatter en innføring i flere idretter og aktiviteter.
Hver idrett/aktivitet har egne læringsmål, men felles for dem er å gi studentene kunnskap og ferdigheter til å videreformidle lærestoffet til elever og utøvere.
Les mer om Lek - Idrett - Dans
Studiepoeng: 20
Faglærer:
Ingrid Møllerop
Friluftsliv, ski og skøyter År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 10 studiepoeng med egne læringsmål for de aktivitetene som blir gjennomført. Felles for læringsmålene er å gi studentene kunnskap og ferdigheter til å videreformidle lærestoffet til elever og utøvere. Studentene gjennomfører et skikurs med varighet på ca. en uke, et vinterfriluftskurs med fokus på sikker ferdsel i vinterfjellet, samt en uteskole hvor kanopadling, klatring og arbeid med teltleir er sentralt.
Les mer om Friluftsliv, ski og skøyter
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Geirulf Tronerud
Fysiologi og Bevegelseslære med anatomi År 2 / Semester 3
Emnet strekker seg over to semestre, hvor høstsemestret gir studenten en grunnleggende innføring i menneskets fysiologi, og våren gir en innføring i sammenhengen mellom menneskets anatomi og bevegelseslære.
Les mer om Fysiologi og Bevegelseslære med anatomi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Gerd Lise Midtgaard Nilsen Nordbotten
Treningslære 1 År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 10 studiepoeng og gir en grunnleggende innføring i treningslære, i teori og praksis. Sentrale temaer er motorikk, basistrening, utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Studentene skal lære å knytte teori og praksis.
Les mer om Treningslære 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Leif Inge Tjelta
Treningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emner År 2 / Semester 4
Treningsledelse er et teoretisk emne som skal fremme studentenes lederferdigheter i idrettsaktivitet og kroppsøving. Studentene skal lære om pedagogiske prinsipper og didaktiske overveieleser knyttet til treningsaktivitet for barn og unge og kroppsøvingsundervisning. Kjennskap til barn og unges fysiske og psykiske utvikling, muligheter og utfordringer i arbeidet med å tilpasse aktivitet til ulike grupper, samt etiske og psykologiske perspektiver i idrett er sentrale temaer i emnet. Studentene skal utvikle evne til å reflektere over hva som skaper gode læring- og treningsmiljø.
Les mer om Treningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emner
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Agnes Høigård Eriksen
Kroppsøving fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene undervisningskompetanse innen kroppsøving/idrettsfag med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Kroppsøving fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Atle Mjåtveit
Kroppsøving fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene undervisningskompetanse innen kroppsøving/idrettsfag med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Kroppsøving fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Andre fag/Innpass
Opptak til emner på masternivå -engelsk
Obligatoriske emner -masternivå (engelsk)
Reading and Teaching Historical Texts: Contexts and Conventions År 5 / Semester 9
This module is concerned with the importance of contexts and conventions for the reading, understanding and teaching of historical texts. Older texts may not be immediately legible for modern readers due to cultural and linguistic changes that occur with time. Secondary-school pupils are expected to read and learn about central English works from earlier periods; this course is designed to provide teachers with the competence to guide them.
Les mer om Reading and Teaching Historical Texts: Contexts and Conventions
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Merja Riitta Stenroos
Masteroppgave med muntlig eksamen År 5 / Semester 9
The master's dissertation is a piece of work that is based on individual research and is presented in a form that accords with academic conventions in relation to referencing, style, register, and so forth. It discusses a topic that has been approved by a supervisor and is written under supervision. In addition to regular meetings with their supervisor, the students attend regular seminars.
Les mer om Masteroppgave med muntlig eksamen
Studiepoeng: 45
Course coordinator:
Merja Riitta Stenroos
Valgfrie emner -masternivå (engelsk)
Authors, Readers and Texts År 4 / Semester 7
This course, ART, focuses on the relationship between authors, readers and texts, with an emphasis on the relation between a text's form, content, and function; theories of textual interpretation; and practicing modes of critical reading.
The course has a limited number of places.
Les mer om Authors, Readers and Texts
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Eric Dean Rasmussen
First and Second Language Literacy Development År 4 / Semester 7
The course provides an overview of the fields of first and second language literacy development, considering similarities and differences in the two. It covers theories, paradigm shifts, processes, practices and characteristics related to each. It addresses linguistic, psycholinguistic, sociolinguistic and educational perspectives linked to the development of literacy in a first and second language.
The course has a limited number of places.
Les mer om First and Second Language Literacy Development
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Rebecca Anne Charboneau Stuvland
Reading Verbal and Visual Signs År 4 / Semester 7
The course combines the study of verbal and visual signs from both linguistic and literary/cultural perspectives. The first part of the course focuses on the pragmatics and semantics of verbal and visual signs and on the 'grammar' of images, as well as on the interaction between material/medium, function and form in verbal and visual texts. The second part of the course focuses on literacy intertextuality and metonymic coding and/or critical literacy behind verbal and visual images, imagery, and symbolic elements of a text.
The course has a limited number of places.
Les mer om Reading Verbal and Visual Signs
Studiepoeng: 15
Programme coordinator:
Signe Ekenberg
Obligatoriske fellesemner - lektor i humanistiske fag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Nordisk fag 1
Nordisk fag 1 - obligatoriske emner
Tekst i kontekst År 1 / Semester 1
Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.
Les mer om Tekst i kontekst
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ingrid Nielsen
Observasjonspraksis År 1 / Semester 1
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Språkstruktur og språkvariasjon År 1 / Semester 1
Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.
Les mer om Språkstruktur og språkvariasjon
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jan Kristian Hognestad
Nordisk språk og språkhistorie År 1 / Semester 2
Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål.
Les mer om Nordisk språk og språkhistorie
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Inge Særheim
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse År 1 / Semester 2
Vi lever i ei tekstuell verd! Talet på tekstar og sjangrar har eksplodert i tråd med den moderne medieutviklinga. Sjangermangfaldet er stort, og for å kunne orientere seg i eit samansett samfunn er gode analyse- og sjangerkunnskapar avgjerande. I dette kurset set vi fokus på tekstar av ulike sjangrar og korleis ein skal analysere dei.
Les mer om Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Ingrid Nielsen
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Norsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Faglærar:
Torgrim Gram Økland
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i nordisk År 3 / Semester 6
Studentane skal skriva ei bacheloroppgåve med språkleg eller litterær problemstilling. Dei vel emne, tekstgrunnlag og særpensum (ca. 650 sider) i samråd med fagleg ansvarleg.
Les mer om Bacheloroppgave i nordisk
Studiepoeng: 15
Faglærar:
Andreas Benedikt Jager
Fordypning i nordisk År 3 / Semester 6
Dette fordjupingsemnet består av ein språkleg del og ein litterær del. I den språklege delen inngår tekstlingvistikk, der ein studerer samanbindinga av ord, frasar og setningar til større meiningsfylte tekstdelar og tekster. I tillegg inngår pragmatisk analyse og innføring i semantikk. I den litterære delen skal studentane skaffa seg kunnskap om tekstuelle endringsprosesser i skjeringspunktet med andre mediale former. Studentane skal få kunnskap om mediale overgangar mellom tekst og bilde og tekst og lyd. Slike overgangar og blandingsformar pregar i stor grad vår mediale kvardag i dag. Tekst skal dermed forståast som et multimodalt fenomen.
Les mer om Fordypning i nordisk
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Andreas Benedikt Jager
Norsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Valg av fag 2
Engelsk fag 2
Introduksjon til engelskspråklig litteratur År 2 / Semester 3
The English language has produced literature building on classical genres since the medieval period, but English literary traditions have been dispersed in a number of ways, as much as the language itself, becoming a lingua franca across cultures and contexts, expressing ideas and issues held in common. This course explores literary production in English against socio-historical British contexts in particular, emphasizing shifts in thought as well as genre innovation, medieval to modern. It provides an introduction to key texts, authors and literary periods, exploring the relationship of texts to their contexts and considering multiple perspectives in the periods.
Les mer om Introduksjon til engelskspråklig litteratur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Sonya Louise Lundblad
Innføring i engelsk språk År 2 / Semester 3
Emnet gir studentene en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi for å beskrive setningselementer, setningstyper, leddsetninger, adverbialer og det engelske verbsystemet.
Les mer om Innføring i engelsk språk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Nancy Marie Wood
Amerikansk litteratur og kultur År 2 / Semester 4
The concept of "America" has been explored by authors from the United States and around the world. This course offers students the opportunity to investigate literary expressions about the American expericence in texts from a range of genres (for example, poetry, drama, short story, novel, essay, and film) from the early colonial period to the contemporary era. Emphasis will be placed on analyzing texts in their literary, social, historical and cultural contexts.
Les mer om Amerikansk litteratur og kultur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Allen Clarence Jones
Engelsk fonetikk og fonologi År 2 / Semester 4
Emnet gir en bred innføring i engelsk fonetikk og fonologi, og ulike varianter av engelsk uttale. Det gir kunnskap om lydsystemene til to engelske uttalevarianter (Received Pronunciation og General American), med fokus på intonasjon så vel som konsonanter og vokaler. I tillegg gir kurset en oversikt over temaer som uttalevariasjon, lydendring og internasjonale varianter av engelsk. Kurset gir en innføring i grunnleggende begreper og terminologi innen fonetikk og fonologi, kombinert med praktiske øvelser.
Les mer om Engelsk fonetikk og fonologi
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Oliver Martin Traxel
Engelsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Engelsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Historie fag 2
Europeisk historie fra antikken til nytid År 2 / Semester 3
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over europeisk historie fra ca. 500 fvt. til ca. 1800 evt. Emnet behandler sosial, politisk, økonomisk og kulturell historie i Europa. Europas historiske utvikling vil bli plassert i en større global kontekst. Vi legger stor vekt på å lese og analysere ulike typer primærkilder fra denne perioden. Dette gir oss kompetanse til å vurdere muligheter og begrensninger i historiske kilder og til å forstå hvordan historikere skaper kunnskap om det førmoderne Europa. Studentene skal få mulighet til fordypning og refleksjon omkring perioden.
Historiefaget handler om å lese, skrive og reflektere, noe som innebærer en høy grad av selvstendig arbeid. God evne til å lese både engelsk og norsk faglitteratur anbefales.
Les mer om Europeisk historie fra antikken til nytid
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Dolly Jørgensen
Innføring i historiske emner År 2 / Semester 3
Emnet skal gi innsikt i et utvalgt historisk tema. Emnet gir gjennom dette grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i den historiske forskningsprosessen.
Historisk tema høst 2020 er:
Teknologiens kulturhistorie
I alle historiske tider og samfunn er kultur og teknologi uoppløselig sammenflettet. Å være menneske er å utvikle og bruke redskap, verktøy, teknikker, maskiner og arbeidsprosesser. Samtidig preger bruk av ulike teknologier oss som mennesker – både våre selvbilder, relasjoner og kjønnsroller, våre hverdagsliv og vår livskvalitet, og vårt forhold til naturen.
Teknologihistorie handler om hvordan mennesker har funnet opp og tatt i bruk ulike teknologier og hvordan ulike teknologier har forandret menneskers liv. Teknologier har ført til eufori og skepsis, reddet liv og drept, skapt velferd og økt sosial ulikhet, ført oss nærmere naturen og fjernet oss fra den, erstattet arbeidsplasser og skapt nye, produsert og fanget CO2, og mye mer. Kort sagt: Teknologihistorie er motsetningsfylt, mangefasettert og grunnleggende for å forstå vår kultur.
I emnet fordyper vi oss i sentrale teknologihistoriske problemstillinger ved å utforske ulike teknologier i historien. Hver uke reflekterer vi over en annen teknologi: dens tilblivelse, utvikling, bruk og betydning for ulike samfunnsgrupper og kjønn, for maktforhold og politikk, for miljø, klima og landskap.



Les mer om Innføring i historiske emner
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Eva Stina Maria Jakobsson
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk År 2 / Semester 4
Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles og brukes på. Videre drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiografi, dvs. historiefagets egen historie, fra antikken til vår tid.
Les mer om Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
David-Alexandre Thomas Wagner
Moderne historie År 2 / Semester 4
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over moderne globalhistorie fra ca. 1789 til vår egen tid. Emnet behandler politisk, sosial og kulturell historie. Det vil bli gitt en forholdsvis bred gjennomgang av norsk historie.
Les mer om Moderne historie
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Olav Tysdal
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Religion fag 2
Kristendom og jødedom År 2 / Semester 3
Kristendom og jødedom er beslektet med hverandre, med delvis felles historie og hellige tekster. Samtidig er religionene ulike på mange måter, både når det gjelder lære og praksis. Begge har spilt og spiller en sentral rolle som kulturarv og i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv. Kristendommen er mest vektlagt på grunn av sin aktualitet i en norsk kontekst og sin størrelse globalt.
Les mer om Kristendom og jødedom
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Marianne Hafnor Bøe
Hinduisme, buddhisme og islam År 2 / Semester 3
Hinduismen og buddhismen har et felles opphav i Sør-Asia og hatt stor påvirkning på hverandre i deres formative periode i klassisk tid. Islam er oppstått i Midtøsten, men har i likhet med hinduismen og buddhismen blitt en global religion som griper inn i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv.
Emnet gir en innføring i hinduismen, buddhismen og islam. Både religionenes historie og deres nåtidige, globale utforming blir belyst, med et hovedfokus på samtidsperspektiver.
Les mer om Hinduisme, buddhisme og islam
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jon Skarpeid
Religion, kunst og populærkultur År 2 / Semester 4
I dette emnet får du en innføring i aktuelle, religionsvitenskapelige temaområder; religion, kunst, nyreligiøsitet og populærkultur. Religion og kunst tar for seg et utvalg av arkitektur, billedkunst og musikk i globale religioner med et hovedfokus på samtidskunsten. Nyreligiøsitet og populærkultur undersøker nye former for religiøsitet/ spiritualitet, hvordan disse samvirker med populærkulturen og hva dette forteller oss om kultur og samfunn i vår senmoderne tid.
Les mer om Religion, kunst og populærkultur
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Anne Kathrine Kalvig
Religionsvitenskap, etikk og livssyn År 2 / Semester 4
I dette emnet får du en grundigere innføring i begreper, teorier og metoder som brukes for å systematisere og analysere de religiøse uttrykkene i studiets øvrige emner. Faget religionsvitenskap inkluderer ulike tilnærminger til religion. Det samlende for faget er at religion er det primære studieobjektet, og at «utenfrablikk» og sammenligning står sentralt. Emnet legger vekt på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. I etikk- og livssynsdelen ligger hovedvekten på ulike etiske teorier og modeller og hvordan disse brukes i drøfting av etiske spørsmål. Her vil også etikk i verdensreligioner bli tematisert.
Les mer om Religionsvitenskap, etikk og livssyn
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Religion fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Religion fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedvekt på ungdomstrinnet og videregående skole.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Matematikk fag 2
Matematiske metoder 1 År 2 / Semester 3
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Lineær algebra År 2 / Semester 3
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 2 / Semester 4
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Reell og kompleks kalkulus År 2 / Semester 4
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Naturfag fag 2
Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi År 2 / Semester 4
Anatomisk terminologi. Betydningen av et stabilt indre miljø, homeostase, for celler, vev, organer og kroppens funksjoner. Celler og vev. Nervesystemet. Sansene, temperaturregulering. Endokrinologi. Skjelettet, ledd og muskulatur. Hjertet, sirkulasjonssystemene, blodet og immunitet. Luftveiene og respirasjonssystemet. Fordøyelse og ernæring. Nyrene og urinveiene. Reproduksjon.
Les mer om Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kleng Brekkå
Mekanikk År 2 / Semester 3
Klassisk (Newton'sk) mekanikk og bruken herav til å beskrive typiske mekaniske systemer.
Les mer om Mekanikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alex Bentley Nielsen
Miljøkjemi og HMS År 2 / Semester 3
Faget er en grunnleggende kurs i både kjemi (navnsetting, syre/baser, likevekter, løsninger, elektrokjemi, organisk kjemi) og miljølære (renere produksjon, luft og vann forurensing og rensing, avfallshåndtering, ikke-fornybar og fornybare energikilder og energiøkonomisering).
Les mer om Miljøkjemi og HMS
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Emil Lindback
Fysikklaboratorium År 2 / Semester 4
Kurset skal gi en praktisk og teoretisk innføring i eksperimentelle målemetoder.
Les mer om Fysikklaboratorium
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Abhijit Bhat Kademane
Generell kjemi År 2 / Semester 4
Emnet skal gi dypere forståelse for generell kjemi, særlig noen grunnleggende emner som støkiometri, syrer og baser, termokjemi, elektrokjemi, reaksjonshastighet og innføring i kjemisk termodynamikk, (spontanitet).
Les mer om Generell kjemi
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Emil Lindback
Cellebiologi År 2 / Semester 3
Undervisningen i cellebiologi vil behandle det molekylære grunnlaget for cellens struktur og organisering. Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap og forståelse for cellebiologi. Viktige tema i cellebiologi er:
- Struktur og funksjon til biomolekyler
- Cellers oppbygning med hovedvekt på eukaryote celler
- Funksjonen til ulike cellestrukturer
- Struktur og funksjon til biologiske membraner
- Metabolisme og fotosyntese
- Hvordan celler kommuniserer
- Kontroll av celledeling, cellesyklus og celledød
- Transkripsjon og proteinsyntese (translasjon)
Les mer om Cellebiologi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Daniela Maria Pampanin
Naturfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Naturfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Samfunnsfag fag 2
Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver År 2 / Semester 3
Det finnes mange måter å forstå samfunnslivet på. Ulike teorier fremmer ulike forståelser. Gjennom tidene har sosiologien forkastet noen gamle og utviklet mange nye teorier. I emnet Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver vil studentene bli kjent med ulike teorier om samfunnet. Sosiologiens klassikere stilte spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene.
Les mer om Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Turid Rødne
Offentlig politikk og administrasjon År 2 / Semester 3
Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner i Norge. Emnet gir videre en innføring i sentrale endringsparadigmer som har påvirket / påvirker styringssystemet.
Les mer om Offentlig politikk og administrasjon
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ann-Karin Tennås Holmen
Politisk teori År 2 / Semester 3
Kurset presenterer og belyser sentrale temaer og debatter i politisk teori. Er den moderne stat en ønskelig institusjon? Hva kjennetegner en rettferdig stat? Hvordan bør grunnleggende politiske, rettslige og økonomiske samfunnsinstitusjoner utformes, og hvordan bør de fordele goder og byrder - dvs. rettigheter, plikter, muligheter og ressurser? Hvilke krav bør stilles til rettmessig utøvelse av statlig tvangsmakt? I hvilken grad har flertallet en rett til å styre over mindretallet i et demokrati? Hva bør utgjøre toleransens grenser? I politisk filosofi finner man ulike konkurrerende svar på disse spørsmålene, som vil presenteres og diskuteres under kurset.
Les mer om Politisk teori
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kristian Skagen Ekeli
Kjønn, kultur og samfunn År 2 / Semester 4
Hva er kjønnsforskning? På hvilke måter kan du studere kjønn og likestilling? Dette emnet gir en innføring i sentrale teorier og begreper for kjønnsforskningsfeltet. Emnet gir en oversikt over ulike teoretiske innfallsvinkler og diskuterer anvendelser og metoder. Noen sentrale tema er kjønn, mangfold og (u)likestilling; kunnskapsproduksjon; maktstrukturer, og identitet, kropp og seksualitet
Les mer om Kjønn, kultur og samfunn
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ingvil Førland Hellstrand
Samfunnsstruktur i endring År 2 / Semester 4
Hvorfor er folk mer syke og dør tidligere i områder hvor det er stor forskjell mellom fattig og rik? Hva er en passelig mengde kriminalitet? Er moderat ulikhet i inntektsfordeling en fordel for alle? Hvilken sammenheng er det mellom helse og tillitt? Slike spørsmål om samfunnsmessige sammenhenger er tema i dette emnet. Sosiologi har blitt kalt faget om "mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket". I dette emnet viser vi hvordan viktige områder som velferdsstat, arbeid, familie, helse, etnisitet og fattigdom og kriminalitet kan forstås i en større samfunnsmessig sammenheng.
Les mer om Samfunnsstruktur i endring
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Liv Åsa-Maria Sunnercrantz
Makt og politikk År 2 / Semester 4
Emnet gir en innføring i maktforhold, politiske institusjoner og prosesser. Det tar for seg ulike definisjoner av makt og politikk, grunnlaget for politiske valg, sentrale utviklingstrekk i det norske styringssystemet og påvirkning av politiske beslutninger. Det legges mest vekt på de rikspolitiske institusjonene og prosessene.
Les mer om Makt og politikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Gunnar Thesen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Idrett fag 2
Lek - Idrett - Dans År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 20 studiepoeng, spredt over to semester, og omfatter en innføring i flere idretter og aktiviteter.
Hver idrett/aktivitet har egne læringsmål, men felles for dem er å gi studentene kunnskap og ferdigheter til å videreformidle lærestoffet til elever og utøvere.
Les mer om Lek - Idrett - Dans
Studiepoeng: 20
Faglærer:
Ingrid Møllerop
Friluftsliv, ski og skøyter År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 10 studiepoeng med egne læringsmål for de aktivitetene som blir gjennomført. Felles for læringsmålene er å gi studentene kunnskap og ferdigheter til å videreformidle lærestoffet til elever og utøvere. Studentene gjennomfører et skikurs med varighet på ca. en uke, et vinterfriluftskurs med fokus på sikker ferdsel i vinterfjellet, samt en uteskole hvor kanopadling, klatring og arbeid med teltleir er sentralt.
Les mer om Friluftsliv, ski og skøyter
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Geirulf Tronerud
Fysiologi og Bevegelseslære med anatomi År 2 / Semester 3
Emnet strekker seg over to semestre, hvor høstsemestret gir studenten en grunnleggende innføring i menneskets fysiologi, og våren gir en innføring i sammenhengen mellom menneskets anatomi og bevegelseslære.
Les mer om Fysiologi og Bevegelseslære med anatomi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Gerd Lise Midtgaard Nilsen Nordbotten
Treningslære 1 År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 10 studiepoeng og gir en grunnleggende innføring i treningslære, i teori og praksis. Sentrale temaer er motorikk, basistrening, utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Studentene skal lære å knytte teori og praksis.
Les mer om Treningslære 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Leif Inge Tjelta
Treningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emner År 2 / Semester 4
Treningsledelse er et teoretisk emne som skal fremme studentenes lederferdigheter i idrettsaktivitet og kroppsøving. Studentene skal lære om pedagogiske prinsipper og didaktiske overveieleser knyttet til treningsaktivitet for barn og unge og kroppsøvingsundervisning. Kjennskap til barn og unges fysiske og psykiske utvikling, muligheter og utfordringer i arbeidet med å tilpasse aktivitet til ulike grupper, samt etiske og psykologiske perspektiver i idrett er sentrale temaer i emnet. Studentene skal utvikle evne til å reflektere over hva som skaper gode læring- og treningsmiljø.
Les mer om Treningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emner
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Agnes Høigård Eriksen
Kroppsøving fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene undervisningskompetanse innen kroppsøving/idrettsfag med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Kroppsøving fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Atle Mjåtveit
Kroppsøving fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene undervisningskompetanse innen kroppsøving/idrettsfag med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Kroppsøving fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Andre fag/Innpass
Opptak til emner på masternivå - nordisk
Obligatoriske emner -masternivå (nordisk)
Masteroppgave i lesevitenskap År 5 / Semester 9
Masteroppgåva er eit vitskapleg sjølvstendig arbeid og er å rekne som eit forskingsarbeid på line med annan fagleg produksjon frå humanistiske fagmiljø. Arbeidet fylgjer difor dei aksepterte konvensjonar for presentasjon, drøfting, provføring, argumentasjon, dokumentasjon, kjeldebruk, tilvisingsmåtar, litteraturforteikningar med vidare.
Les mer om Masteroppgave i lesevitenskap
Studiepoeng: 45
Emneansvarleg:
Finn Tveito
Valgfrie emner -masternivå (nordisk)
Tekstens rolle i kulturen År 4 / Semester 7
Så lenge vi har kjennskap til menneskeleg historie, har tekstbruken endra seg og tekstar har vore med på å forme kulturen. Tekstbruken var heilt til nyleg sjølve grunnlaget for kommunikasjon på fråstand og for overlevering av tidlegare tiders kunnskap, og gjev framleis hovudmønsteret for formidling og for forma på læremiddel i mange medium. Skriftkulturen har òg påverka munnleg kultur og språkbruk gjennom tidene. Organiseringa av ein tekst gjev mønsteret for mange praktiske og munnleg baserte aktivitetar. I dette emnet ser vi nærare på tekstsituasjonen i samfunnet så vel som for den einskilde. Vi tek opp grunnleggjande spørsmål om tekst og tekststruktur, om samanhengane tekstar går inn i, om mottaking og bruk av tekst, om individuell utvikling og læring i arbeidet med tekstforming, og sosial og personleg endring. Her kjem vi inn på retorikk, oppfatningar om skrivar og lesar, spørsmålet om teksten som påverknadskjelde, om makt og om teksten som grunnlag for læring. Eit viktig spørsmål vi prøver å klårgjere, er kva for endringar og utviklingstrekk vi ser i tekstformene sjølve og i den sosiale organiseringa kring bruken av dei.Vi vil ta opp ulike sjangrar og teksthistoria om dei, og bruken av dei i tidlegare tider og vår tid. Endringar som pregar nyare litteratur vil verte lagt vekt på, med bakgrunn i eldre litteratur, og vi vil interessere oss både for skjønnlitteratur og for sakprosa. Her kjem vi inn på element som forfattarrolla, forteljinga sin funksjon, tilhøvet mellom forteljande og argumentative tekstar, og anna som opnar opp for diskusjonar og analytiske tilnærmingar til tekst. Læringsvilkåra for bruken av tekst i eit skriftkulturelt samfunn av vår type har endra seg monaleg dei siste tiåra, og vi går inn på nokre av dei viktigaste vilkåra for endra læringsprosessar i arbeidet med tekst.
Les mer om Tekstens rolle i kulturen
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring År 4 / Semester 7
Meistring av språket - tale og skrift - er avgjerande for individuell utvikling og deltaking i samfunnslivet, og språket er viktig både for eigen identitet og for sosialt og kulturelt fellesskap. Når kvart individ på ein slik bakgrunn til ei kvar tid gjer språklege val, er det ikkje til å undrast over at både tale og skrift i eit språksamfunn vil vera i konstant endring. I dette emnet ser me nærare på den norske språksituasjonen. Kva er stoda for norsk tale og skrift i dag, og i kva for lei ser det ut til at utviklinga går?
Les mer om Talespråk og skriftspråk: Tilstand og endring
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Jan Kristian Hognestad
Lesing: teori og metode År 4 / Semester 7
Forsking på skriftkulturen (literacy) er eitt av dei studiefelta i verda som veks raskast. Som forskingsfelt har det røter i filologi/lingvistikk, tekstvitskap, samfunnsfag og pedagogikk. Vår variant lesevitskap legg som namnet seier særleg vekt på lesinga si rolle, og søkjer å sjå samanhengar mellom tekst, historie, språk og samfunn.
Kurset vil i tillegg til å innføre i internasjonal, nordisk og norsk leseforsking og literacyteori, ta opp metodologiske spørsmål i samband med undersøkingar innafor tekstkulturelle spørsmål i og utanfor skulen, og er tenkt å vere ei framhjelp til vidare arbeid med masteravhandlinga. (Les gjerne heile studieplanen for å sjå heilskapen i studiet).
Les mer om Lesing: teori og metode
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Signe Ekenberg
Norsk som andrespråk År 4 / Semester 7
Emnet skal gi studentene kunnskaper om og innsikt i hva som kjennetegner norsk som andrespråk og sette kommende lærere bedre i stand til å undervise minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Gjennom studiet får de verktøy som kan støtte minoritetsspråklige i deres læring og utvikling ut fra ulike kulturelle og språklige forutsetninger. Emnet gir også studentene kunnskaper om det flerkulturelle mangfoldet. Selv om emnet naturlig nok har et fokus mot skolen, vil det også være nyttig for andre som skal arbeide med minoritetsspråklige i privat og offentlig sektor.
Les mer om Norsk som andrespråk
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Agnes Wigestrand Hoftun
Obligatoriske fellesemner - lektor i humanistiske fag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Historie fag 1
Historie fag 1- obligatoriske emner
Europeisk historie fra antikken til nytid År 1 / Semester 1
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over europeisk historie fra ca. 500 fvt. til ca. 1800 evt. Emnet behandler sosial, politisk, økonomisk og kulturell historie i Europa. Europas historiske utvikling vil bli plassert i en større global kontekst. Vi legger stor vekt på å lese og analysere ulike typer primærkilder fra denne perioden. Dette gir oss kompetanse til å vurdere muligheter og begrensninger i historiske kilder og til å forstå hvordan historikere skaper kunnskap om det førmoderne Europa. Studentene skal få mulighet til fordypning og refleksjon omkring perioden.
Historiefaget handler om å lese, skrive og reflektere, noe som innebærer en høy grad av selvstendig arbeid. God evne til å lese både engelsk og norsk faglitteratur anbefales.
Les mer om Europeisk historie fra antikken til nytid
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Dolly Jørgensen
Innføring i historiske emner År 1 / Semester 1
Emnet skal gi innsikt i et utvalgt historisk tema. Emnet gir gjennom dette grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i den historiske forskningsprosessen.
Historisk tema høst 2020 er:
Teknologiens kulturhistorie
I alle historiske tider og samfunn er kultur og teknologi uoppløselig sammenflettet. Å være menneske er å utvikle og bruke redskap, verktøy, teknikker, maskiner og arbeidsprosesser. Samtidig preger bruk av ulike teknologier oss som mennesker – både våre selvbilder, relasjoner og kjønnsroller, våre hverdagsliv og vår livskvalitet, og vårt forhold til naturen.
Teknologihistorie handler om hvordan mennesker har funnet opp og tatt i bruk ulike teknologier og hvordan ulike teknologier har forandret menneskers liv. Teknologier har ført til eufori og skepsis, reddet liv og drept, skapt velferd og økt sosial ulikhet, ført oss nærmere naturen og fjernet oss fra den, erstattet arbeidsplasser og skapt nye, produsert og fanget CO2, og mye mer. Kort sagt: Teknologihistorie er motsetningsfylt, mangefasettert og grunnleggende for å forstå vår kultur.
I emnet fordyper vi oss i sentrale teknologihistoriske problemstillinger ved å utforske ulike teknologier i historien. Hver uke reflekterer vi over en annen teknologi: dens tilblivelse, utvikling, bruk og betydning for ulike samfunnsgrupper og kjønn, for maktforhold og politikk, for miljø, klima og landskap.



Les mer om Innføring i historiske emner
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Eva Stina Maria Jakobsson
Observasjonspraksis År 1 / Semester 1
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk År 1 / Semester 2
Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles og brukes på. Videre drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiografi, dvs. historiefagets egen historie, fra antikken til vår tid.
Les mer om Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
David-Alexandre Thomas Wagner
Moderne historie År 1 / Semester 2
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over moderne globalhistorie fra ca. 1789 til vår egen tid. Emnet behandler politisk, sosial og kulturell historie. Det vil bli gitt en forholdsvis bred gjennomgang av norsk historie.
Les mer om Moderne historie
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Olav Tysdal
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Fordypning i historie År 3 / Semester 6
Studentene skal sette seg inn i forskningslitteratur og primærkilder på områdene internasjonal politikk, migrasjonshistorie, globalisering og internasjonalisering. Emnet er i hovedsak konsentrert om:
  • Norge i krig og fred
  • Norges rolle som såkalt fredsnasjon og som deltaker i bistandsarbeid
  • Norge som utenrikspolitisk aktør, herunder i polarområdene; Nordmenns møte med verden utenfor som emigranter, særlig på 1800-tallet og som mottakere av immigranter (arbeidsinnvandrere og flyktninger)

Les mer om Fordypning i historie
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Roald Berg
Bacheloroppgave i historie År 3 / Semester 6
Dette emnet skal gi fordypet innsikt i sentrale og aktuelle emner innen historie, særlig knyttet til studentens selvstendige arbeid med bacheloroppgaven.
Les mer om Bacheloroppgave i historie
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Marie-Theres Fojuth
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Avsluttende praksis År 5 / Semester 9
I dette emnet skal studentene få videreutvikle sine praksiskunnskaper i formidling og tilrettelegging av læring på trinn 8-13 i grunnopplæringen. Andre læringsrelaterte samfunnsarenaer kan også være aktuelle.
Les mer om Avsluttende praksis
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Torbjørn Waaland
Valg av fag 2
Engelsk fag 2
Introduksjon til engelskspråklig litteratur År 2 / Semester 3
The English language has produced literature building on classical genres since the medieval period, but English literary traditions have been dispersed in a number of ways, as much as the language itself, becoming a lingua franca across cultures and contexts, expressing ideas and issues held in common. This course explores literary production in English against socio-historical British contexts in particular, emphasizing shifts in thought as well as genre innovation, medieval to modern. It provides an introduction to key texts, authors and literary periods, exploring the relationship of texts to their contexts and considering multiple perspectives in the periods.
Les mer om Introduksjon til engelskspråklig litteratur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Sonya Louise Lundblad
Innføring i engelsk språk År 2 / Semester 3
Emnet gir studentene en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi for å beskrive setningselementer, setningstyper, leddsetninger, adverbialer og det engelske verbsystemet.
Les mer om Innføring i engelsk språk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Nancy Marie Wood
Amerikansk litteratur og kultur År 2 / Semester 4
The concept of "America" has been explored by authors from the United States and around the world. This course offers students the opportunity to investigate literary expressions about the American expericence in texts from a range of genres (for example, poetry, drama, short story, novel, essay, and film) from the early colonial period to the contemporary era. Emphasis will be placed on analyzing texts in their literary, social, historical and cultural contexts.
Les mer om Amerikansk litteratur og kultur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Allen Clarence Jones
Engelsk fonetikk og fonologi År 2 / Semester 4
Emnet gir en bred innføring i engelsk fonetikk og fonologi, og ulike varianter av engelsk uttale. Det gir kunnskap om lydsystemene til to engelske uttalevarianter (Received Pronunciation og General American), med fokus på intonasjon så vel som konsonanter og vokaler. I tillegg gir kurset en oversikt over temaer som uttalevariasjon, lydendring og internasjonale varianter av engelsk. Kurset gir en innføring i grunnleggende begreper og terminologi innen fonetikk og fonologi, kombinert med praktiske øvelser.
Les mer om Engelsk fonetikk og fonologi
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Oliver Martin Traxel
Engelsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Engelsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Nordisk fag 2
Tekst i kontekst År 2 / Semester 3
Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.
Les mer om Tekst i kontekst
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ingrid Nielsen
Språkstruktur og språkvariasjon År 2 / Semester 3
Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.
Les mer om Språkstruktur og språkvariasjon
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jan Kristian Hognestad
Nordisk språk og språkhistorie År 2 / Semester 4
Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål.
Les mer om Nordisk språk og språkhistorie
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Inge Særheim
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse År 2 / Semester 4
Vi lever i ei tekstuell verd! Talet på tekstar og sjangrar har eksplodert i tråd med den moderne medieutviklinga. Sjangermangfaldet er stort, og for å kunne orientere seg i eit samansett samfunn er gode analyse- og sjangerkunnskapar avgjerande. I dette kurset set vi fokus på tekstar av ulike sjangrar og korleis ein skal analysere dei.
Les mer om Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Ingrid Nielsen
Norsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Faglærar:
Torgrim Gram Økland
Norsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Matematikk fag 2
Matematiske metoder 1 År 2 / Semester 3
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Lineær algebra År 2 / Semester 3
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 2 / Semester 4
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Reell og kompleks kalkulus År 2 / Semester 4
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Andre fag/Innpass
Opptak til emner på masternivå -historie
Obligatoriske emner -masternivå (historie)
Historiedidaktikk masteroppgave År 5 / Semester 9
I femte studieår skal studentene skrive masteroppgave. Masteroppgaven er en vitenskapelig avhandling basert på egen forskning. Studentene må møte til veiledning og på seminarer under arbeidet med oppgaven.
Les mer om Historiedidaktikk masteroppgave
Studiepoeng: 45
Faglærer:
Olav Tysdal
Valgfrie emner -masternivå (historie)
Fortid i samtid År 4 / Semester 7
I dette emnet er vi opptatt av hvordan mennesker bruker historie og forsøker å forme det kollektive minnet. Vi ser på hvordan bruken av fortiden påvirkes av makt- og samfunnsforhold i samtiden, og hvordan den er vært med på å forme fremtiden.
Emnet har begrenset antall plasser.
Les mer om Fortid i samtid
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ketil Knutsen
Menneskerettigheter for lærere År 4 / Semester 7
Emnet i menneskerettigheter er innrettet mot fremtidige lærere i barne- og ungdomsskolen. Menneskerettighetene blir belyst fra forskjellige ståsteder og akademiske disipliner.
Les mer om Menneskerettigheter for lærere
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Tord Austdal
Digitale og multimodale historier: Mediers betydning for historieoppfatning og -formidling År 4 / Semester 7
Emnet skal gi studentene en innføring om hvilken betydning digitale og multimodale ressurser har for samfunnets historieoppfatning og for historieformidling i og utenfor skolen.
Det er begrenset antall plasser på emnet.
Les mer om Digitale og multimodale historier: Mediers betydning for historieoppfatning og -formidling
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
David-Alexandre Thomas Wagner
Polarhistorie(r) og polarhistoriens historiografi: Mennesker, minner og miljø År 4 / Semester 7
Emnet bruker polarområdenes historie og historiografi til å belyse flere grunnleggende trekk i historiefaget. Hovedformålet med kurset er å øke studenters historiske kompetanse gjennom å analysere emner som er knyttet til polarområdene.
Emnet har begrenset antall plasser.
Les mer om Polarhistorie(r) og polarhistoriens historiografi: Mennesker, minner og miljø
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Peder William Chellew Roberts
Obligatoriske fellesemner - lektor i humanistiske fag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Religion fag 1
Religion fag 1- obligatoriske emner
Kristendom og jødedom År 1 / Semester 1
Kristendom og jødedom er beslektet med hverandre, med delvis felles historie og hellige tekster. Samtidig er religionene ulike på mange måter, både når det gjelder lære og praksis. Begge har spilt og spiller en sentral rolle som kulturarv og i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv. Kristendommen er mest vektlagt på grunn av sin aktualitet i en norsk kontekst og sin størrelse globalt.
Les mer om Kristendom og jødedom
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Marianne Hafnor Bøe
Hinduisme, buddhisme og islam År 1 / Semester 1
Hinduismen og buddhismen har et felles opphav i Sør-Asia og hatt stor påvirkning på hverandre i deres formative periode i klassisk tid. Islam er oppstått i Midtøsten, men har i likhet med hinduismen og buddhismen blitt en global religion som griper inn i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv.
Emnet gir en innføring i hinduismen, buddhismen og islam. Både religionenes historie og deres nåtidige, globale utforming blir belyst, med et hovedfokus på samtidsperspektiver.
Les mer om Hinduisme, buddhisme og islam
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jon Skarpeid
Religionsvitenskap, etikk og livssyn År 1 / Semester 2
I dette emnet får du en grundigere innføring i begreper, teorier og metoder som brukes for å systematisere og analysere de religiøse uttrykkene i studiets øvrige emner. Faget religionsvitenskap inkluderer ulike tilnærminger til religion. Det samlende for faget er at religion er det primære studieobjektet, og at «utenfrablikk» og sammenligning står sentralt. Emnet legger vekt på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. I etikk- og livssynsdelen ligger hovedvekten på ulike etiske teorier og modeller og hvordan disse brukes i drøfting av etiske spørsmål. Her vil også etikk i verdensreligioner bli tematisert.
Les mer om Religionsvitenskap, etikk og livssyn
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Religion, kunst og populærkultur År 1 / Semester 2
I dette emnet får du en innføring i aktuelle, religionsvitenskapelige temaområder; religion, kunst, nyreligiøsitet og populærkultur. Religion og kunst tar for seg et utvalg av arkitektur, billedkunst og musikk i globale religioner med et hovedfokus på samtidskunsten. Nyreligiøsitet og populærkultur undersøker nye former for religiøsitet/ spiritualitet, hvordan disse samvirker med populærkulturen og hva dette forteller oss om kultur og samfunn i vår senmoderne tid.
Les mer om Religion, kunst og populærkultur
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Anne Kathrine Kalvig
Observasjonspraksis År 1 / Semester 1
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Religion fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i religion År 3 / Semester 6
Dette emnet skal gi fordypet innsikt i sentrale og aktuelle emner innen religion, særlig knyttet til studentens selvstendige arbeid med bacheloroppgaven. Valg av oppgavetema skjer i samråd med faglærer.
Les mer om Bacheloroppgave i religion
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Fordypning i religion: Religion og kjønn År 3 / Semester 6
Emnet gir studenter inngående kjennskap til det komplekse samspillet mellom religion og kjønn, og innsikt i hvordan kjønn inngår i og preger organiseringen av religion og religiøs praksis i en globalisert verden.
Les mer om Fordypning i religion: Religion og kjønn
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Religion fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedvekt på ungdomstrinnet og videregående skole.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Valg av fag 2
Engelsk fag 2
Introduksjon til engelskspråklig litteratur År 2 / Semester 3
The English language has produced literature building on classical genres since the medieval period, but English literary traditions have been dispersed in a number of ways, as much as the language itself, becoming a lingua franca across cultures and contexts, expressing ideas and issues held in common. This course explores literary production in English against socio-historical British contexts in particular, emphasizing shifts in thought as well as genre innovation, medieval to modern. It provides an introduction to key texts, authors and literary periods, exploring the relationship of texts to their contexts and considering multiple perspectives in the periods.
Les mer om Introduksjon til engelskspråklig litteratur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Sonya Louise Lundblad
Innføring i engelsk språk År 2 / Semester 3
Emnet gir studentene en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi for å beskrive setningselementer, setningstyper, leddsetninger, adverbialer og det engelske verbsystemet.
Les mer om Innføring i engelsk språk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Nancy Marie Wood
Amerikansk litteratur og kultur År 2 / Semester 4
The concept of "America" has been explored by authors from the United States and around the world. This course offers students the opportunity to investigate literary expressions about the American expericence in texts from a range of genres (for example, poetry, drama, short story, novel, essay, and film) from the early colonial period to the contemporary era. Emphasis will be placed on analyzing texts in their literary, social, historical and cultural contexts.
Les mer om Amerikansk litteratur og kultur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Allen Clarence Jones
Engelsk fonetikk og fonologi År 2 / Semester 4
Emnet gir en bred innføring i engelsk fonetikk og fonologi, og ulike varianter av engelsk uttale. Det gir kunnskap om lydsystemene til to engelske uttalevarianter (Received Pronunciation og General American), med fokus på intonasjon så vel som konsonanter og vokaler. I tillegg gir kurset en oversikt over temaer som uttalevariasjon, lydendring og internasjonale varianter av engelsk. Kurset gir en innføring i grunnleggende begreper og terminologi innen fonetikk og fonologi, kombinert med praktiske øvelser.
Les mer om Engelsk fonetikk og fonologi
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Oliver Martin Traxel
Engelsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Engelsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Nordisk fag 2
Tekst i kontekst År 2 / Semester 3
Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.
Les mer om Tekst i kontekst
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ingrid Nielsen
Språkstruktur og språkvariasjon År 2 / Semester 3
Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.
Les mer om Språkstruktur og språkvariasjon
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jan Kristian Hognestad
Nordisk språk og språkhistorie År 2 / Semester 4
Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål.
Les mer om Nordisk språk og språkhistorie
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Inge Særheim
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse År 2 / Semester 4
Vi lever i ei tekstuell verd! Talet på tekstar og sjangrar har eksplodert i tråd med den moderne medieutviklinga. Sjangermangfaldet er stort, og for å kunne orientere seg i eit samansett samfunn er gode analyse- og sjangerkunnskapar avgjerande. I dette kurset set vi fokus på tekstar av ulike sjangrar og korleis ein skal analysere dei.
Les mer om Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Ingrid Nielsen
Norsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Faglærar:
Torgrim Gram Økland
Norsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Matematikk fag 2
Matematiske metoder 1 År 2 / Semester 3
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Lineær algebra År 2 / Semester 3
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 2 / Semester 4
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Reell og kompleks kalkulus År 2 / Semester 4
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Opptak til emner på masternivå - religion
Obligatoriske fellesemner - lektor i humanistiske fag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Lektorprogram med spesialisering i realfag
Matematikk fag 1, fysikk fag 2
Matematikk fag 1 - obligatoriske emner
Matematiske metoder 1 År 1 / Semester 1
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Lineær algebra År 1 / Semester 1
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Observasjonspraksis År 1 / Semester 2
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Reell og kompleks kalkulus År 1 / Semester 2
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 1 / Semester 2
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Vektoranalyse År 2 / Semester 3
Sentrale begreper innenfor vektoranalyse, inkludert Greens- Stokes- og Divergensteorem.
Les mer om Vektoranalyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Differensialligninger År 2 / Semester 4
Innføring i ordinære og partielle differensialligninger.
Les mer om Differensialligninger
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i matematikk - lektor År 3 / Semester 5
Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i 3. studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet har du skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant bacheloroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Bacheloroppgave i matematikk - lektor
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Stein Andreas Bethuelsen
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Fysikk fag 2
Mekanikk År 1 / Semester 1
Klassisk (Newton'sk) mekanikk og bruken herav til å beskrive typiske mekaniske systemer.
Les mer om Mekanikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alex Bentley Nielsen
Fysikklaboratorium År 1 / Semester 2
Kurset skal gi en praktisk og teoretisk innføring i eksperimentelle målemetoder.
Les mer om Fysikklaboratorium
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Abhijit Bhat Kademane
Termo- og fluiddynamikk År 2 / Semester 3
Emnet gir en grunnleggende introduksjon til termodynamikk og fluidmekanikk.
Les mer om Termo- og fluiddynamikk
Studiepoeng: 10
Ansvarlig laboratorieøvelser:
Anna Cecilie Åsland
Elektromagnetisme og spesiell relativitetsteori År 2 / Semester 4
Emnet gir en introduksjon til elektromagnetisme og spesiell relativitetsteori.
Les mer om Elektromagnetisme og spesiell relativitetsteori
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tomas Brauner
Naturfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Mikrofysikk År 3 / Semester 6
Å gi studenten en bred kunnskapsplattform innen moderne fysikk.
Les mer om Mikrofysikk
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Helena Kolesova
Astronomi og Astrofysikk År 4 / Semester 7
Kurset gir en innføring i Astronomi og Astrofysikk.
Les mer om Astronomi og Astrofysikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Anders Tranberg
Naturfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Opptak til emner på masternivå - matematikk
Obligatoriske emner -masternivå (matematikk)
Numerisk modellering År 4 / Semester 7
Emnet er delt i to deler. Del I gir en innføring i numerisk matematikk, med grunnleggende teori og metoder for løsning av numeriske beregningsoppgaver med og uten bruk av datamaskin. Del II er et datalaboratoriekurs som gir en innføring i praktisk bruk av datamaskiner til vitenskapelige og tekniske beregninger.
Les mer om Numerisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Aleksi Kurkela
Matematisk analyse År 4 / Semester 7
Det aksiomatiske grunnlaget for matematisk analyse med vekt på kompleks analyse.
Les mer om Matematisk analyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Masteroppgave matematikk - Lektor År 5 / Semester 9
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i siste studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet skal du ha skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant masteroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Masteroppgave matematikk - Lektor
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Stein Andreas Bethuelsen
Dybdelæring og formidling i matematikk År 5 / Semester 9
Covers methods for the development of a deep understanding of topics in mathematics through the use of classroom activities and digital resources, with guest lectures on real-world applications of mathematics.
Les mer om Dybdelæring og formidling i matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Matematisk modellering År 5 / Semester 9
Distribusjoner, Fourier-transformasjon, Greensfunksjoner, anvendelser mot differensiallikninger.
Les mer om Matematisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Paul Francis de Medeiros
Statistisk modellering og simulering År 5 / Semester 9
Kurset gir et grunnlag for problemløsning i teknologi, naturvitenskap og økonomi ved hjelp av statistisk modellering, simulering og analyse.
Les mer om Statistisk modellering og simulering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tore Selland Kleppe
Obligatoriske fellesemner- spesialisering i realfag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Abstrakt Algebra År 3 / Semester 6
Introduksjon til den aksiomatiske oppbygningen av algebraiske objekter som grupper, ringer og kropper, med anvendelser på kongruensregning og symmetrier av geometriske figurer.
Les mer om Abstrakt Algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Eirik Eik Svanes
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Fysikk fag 1, matematikk fag 2
Fysikk fag 1 - obligatoriske emner
Mekanikk År 1 / Semester 1
Klassisk (Newton'sk) mekanikk og bruken herav til å beskrive typiske mekaniske systemer.
Les mer om Mekanikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alex Bentley Nielsen
Fysikklaboratorium År 1 / Semester 2
Kurset skal gi en praktisk og teoretisk innføring i eksperimentelle målemetoder.
Les mer om Fysikklaboratorium
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Abhijit Bhat Kademane
Observasjonspraksis År 1 / Semester 2
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Termo- og fluiddynamikk År 2 / Semester 3
Emnet gir en grunnleggende introduksjon til termodynamikk og fluidmekanikk.
Les mer om Termo- og fluiddynamikk
Studiepoeng: 10
Ansvarlig laboratorieøvelser:
Anna Cecilie Åsland
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Vektoranalyse År 2 / Semester 3
Sentrale begreper innenfor vektoranalyse, inkludert Greens- Stokes- og Divergensteorem.
Les mer om Vektoranalyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Elektromagnetisme og spesiell relativitetsteori År 2 / Semester 4
Emnet gir en introduksjon til elektromagnetisme og spesiell relativitetsteori.
Les mer om Elektromagnetisme og spesiell relativitetsteori
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tomas Brauner
Differensialligninger År 2 / Semester 4
Innføring i ordinære og partielle differensialligninger.
Les mer om Differensialligninger
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Naturfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i fysikk - lektor År 3 / Semester 5
Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i 3. studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet har du skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant bacheloroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Bacheloroppgave i fysikk - lektor
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Diana Lucia Quintero Castro
Mikrofysikk År 3 / Semester 6
Å gi studenten en bred kunnskapsplattform innen moderne fysikk.
Les mer om Mikrofysikk
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Helena Kolesova
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Naturfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Matematikk fag 2 - realfagslektor (fysikk og matem.)
Matematiske metoder 1 År 1 / Semester 1
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Lineær algebra År 1 / Semester 1
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Reell og kompleks kalkulus År 1 / Semester 2
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 1 / Semester 2
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Opptak til emner på masternivå - fysikk
Obligatoriske emner -masternivå (fysikk)
Astronomi og Astrofysikk År 4 / Semester 7
Kurset gir en innføring i Astronomi og Astrofysikk.
Les mer om Astronomi og Astrofysikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Anders Tranberg
Kvantemekanikk År 4 / Semester 7
Emnet gir en introduksjon til kvantemekanikk.
Les mer om Kvantemekanikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Karl Rothkopf
Numerisk modellering År 4 / Semester 7
Emnet er delt i to deler. Del I gir en innføring i numerisk matematikk, med grunnleggende teori og metoder for løsning av numeriske beregningsoppgaver med og uten bruk av datamaskin. Del II er et datalaboratoriekurs som gir en innføring i praktisk bruk av datamaskiner til vitenskapelige og tekniske beregninger.
Les mer om Numerisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Aleksi Kurkela
Masteroppgave fysikk - Lektor År 5 / Semester 9
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i siste studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet skal du ha skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant masteroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Masteroppgave fysikk - Lektor
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Alexander Karl Rothkopf
Analytisk mekanikk og feltteori År 5 / Semester 9
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Anders Tranberg
Dybdelæring og formidling i matematikk År 5 / Semester 9
Covers methods for the development of a deep understanding of topics in mathematics through the use of classroom activities and digital resources, with guest lectures on real-world applications of mathematics.
Les mer om Dybdelæring og formidling i matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Faststoffysikk År 5 / Semester 9
Emnet skal gi et nødvendig grunnlag i faststoffysikk.
Les mer om Faststoffysikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Eva Rauls
Obligatoriske fellesemner- spesialisering i realfag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Abstrakt Algebra År 3 / Semester 6
Introduksjon til den aksiomatiske oppbygningen av algebraiske objekter som grupper, ringer og kropper, med anvendelser på kongruensregning og symmetrier av geometriske figurer.
Les mer om Abstrakt Algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Eirik Eik Svanes
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Matematikk fag 1, kjemi fag 2
Matematikk fag 1 - obligatoriske emner
Matematiske metoder 1 År 1 / Semester 1
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Lineær algebra År 1 / Semester 1
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Observasjonspraksis År 1 / Semester 2
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Reell og kompleks kalkulus År 1 / Semester 2
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 1 / Semester 2
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Diskret matematikk År 2 / Semester 3
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Vektoranalyse År 2 / Semester 3
Sentrale begreper innenfor vektoranalyse, inkludert Greens- Stokes- og Divergensteorem.
Les mer om Vektoranalyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Matematikkens historie År 2 / Semester 4
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Differensialligninger År 2 / Semester 4
Innføring i ordinære og partielle differensialligninger.
Les mer om Differensialligninger
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i matematikk - lektor År 3 / Semester 5
Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i 3. studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet har du skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant bacheloroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Bacheloroppgave i matematikk - lektor
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Stein Andreas Bethuelsen
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Kjemi som fag 2
Kjemi som fag 2 -obligatoriske emner
Miljøkjemi og HMS År 1 / Semester 1
Faget er en grunnleggende kurs i både kjemi (navnsetting, syre/baser, likevekter, løsninger, elektrokjemi, organisk kjemi) og miljølære (renere produksjon, luft og vann forurensing og rensing, avfallshåndtering, ikke-fornybar og fornybare energikilder og energiøkonomisering).
Les mer om Miljøkjemi og HMS
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Emil Lindback
Generell kjemi År 1 / Semester 2
Emnet skal gi dypere forståelse for generell kjemi, særlig noen grunnleggende emner som støkiometri, syrer og baser, termokjemi, elektrokjemi, reaksjonshastighet og innføring i kjemisk termodynamikk, (spontanitet).
Les mer om Generell kjemi
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Emil Lindback
Organisk kjemi 1 År 2 / Semester 3
Studenten skal forstå hvordan organiske molekyler er bygget opp av atomer, og hvordan oppbygningen påvirker reaktiviteten til molekylene. Studenten skal kunne vise ved mekanismer hvordan elementære reaksjoner foregår, og anvende kunnskapen til å forutsi utfallet av reaksjoner og foreslå enkle synteser. Studenten skal mestre elementære laboratorieteknikker og være i stand til å utføre organiske reaksjoner i laboratorieskala.
Les mer om Organisk kjemi 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kåre Bredeli Jørgensen
Analytisk miljøkjemi År 2 / Semester 4
Kurset gir ei innføring i kvantitative analysemetoder basert på gravimetri, spektroskopi, kromatografi, titrimetri og elektrokjemi.
Les mer om Analytisk miljøkjemi
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Espen Enge
Naturfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Biokjemi År 3 / Semester 6
Faget omhandler kjemien som foregår inni en organisme som oss. Strukturen og funksjonen av komponenter, interaksjonen dem imellom og de ulike kjemiske reaksjonene som holder en celle i live blir beskrevet. De ulike eksperimentelle verktøy som kan brukes for å visualisere livets kjemi blir presentert og forklart.
Les mer om Biokjemi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Lutz Andreas Eichacker
Uorganisk kjemi År 4 / Semester 7
Faget gir en generell forståelse om de fysiske egenskapene og reaksjonsmønstrer til grunnstoffene (og deres vanlige forbindelser) fra Grupper 1-2, 13-17 og den første perioden i sidegruppemetallene. Dette inkluderer flere bindingsteorier. Faget inneholder et obligatorisk, men spennende, lab kurs.
Les mer om Uorganisk kjemi
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Ljupcho Pejov
Naturfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Opptak til emner på masternivå - matematikk
Obligatoriske emner -masternivå (matematikk)
Numerisk modellering År 4 / Semester 7
Emnet er delt i to deler. Del I gir en innføring i numerisk matematikk, med grunnleggende teori og metoder for løsning av numeriske beregningsoppgaver med og uten bruk av datamaskin. Del II er et datalaboratoriekurs som gir en innføring i praktisk bruk av datamaskiner til vitenskapelige og tekniske beregninger.
Les mer om Numerisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Aleksi Kurkela
Matematisk analyse År 4 / Semester 7
Det aksiomatiske grunnlaget for matematisk analyse med vekt på kompleks analyse.
Les mer om Matematisk analyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Masteroppgave matematikk - Lektor År 5 / Semester 9
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i siste studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet skal du ha skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant masteroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Masteroppgave matematikk - Lektor
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Stein Andreas Bethuelsen
Dybdelæring og formidling i matematikk År 5 / Semester 9
Covers methods for the development of a deep understanding of topics in mathematics through the use of classroom activities and digital resources, with guest lectures on real-world applications of mathematics.
Les mer om Dybdelæring og formidling i matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Matematisk modellering År 5 / Semester 9
Distribusjoner, Fourier-transformasjon, Greensfunksjoner, anvendelser mot differensiallikninger.
Les mer om Matematisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Paul Francis de Medeiros
Statistisk modellering og simulering År 5 / Semester 9
Kurset gir et grunnlag for problemløsning i teknologi, naturvitenskap og økonomi ved hjelp av statistisk modellering, simulering og analyse.
Les mer om Statistisk modellering og simulering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tore Selland Kleppe
Obligatoriske fellesemner- spesialisering i realfag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Abstrakt Algebra År 3 / Semester 6
Introduksjon til den aksiomatiske oppbygningen av algebraiske objekter som grupper, ringer og kropper, med anvendelser på kongruensregning og symmetrier av geometriske figurer.
Les mer om Abstrakt Algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Eirik Eik Svanes
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Matematikk fag 1, annet fag 2
Matematikk fag 1 - obligatoriske emner
Matematiske metoder 1 År 1 / Semester 1
Komplekse tall. Innføring i grunnleggende emner i reell analyse: grenser, kontinuitet, derivasjon, integrasjon og differensiallikninger.
Les mer om Matematiske metoder 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Sigbjørn Hervik
Lineær algebra År 1 / Semester 1
Kurset gir en innføring i lineære likninger, matriser, determinanter, vektorrom, lineære transformasjoner, egenverdier, diagonaliseringsproblem.
Les mer om Lineær algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Martin Gunnar Gulbrandsen
Diskret matematikk År 1 / Semester 1
Kurset gir en grunnleggende innføring i sentrale områder i matematikk, med vekt på kombinatorikk, mengdelære, induksjon, funksjoner, kongruensregning, rekursjonsligninger og grupper.
Les mer om Diskret matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Observasjonspraksis År 1 / Semester 2
Dette emnet skal gi studentene en innføring i klasseromsobservasjon og en første tilknytning til læreryrket gjennom observasjon av undervisningen til erfarne lærere på ungdomstrinnet eller videregående skole. Emnet består av en praksisperiode på ti dager det første studieåret.
Les mer om Observasjonspraksis
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Reell og kompleks kalkulus År 1 / Semester 2
Introduksjon i teorien for funksjoner av en kompleks og flere reelle variable, inkludert konvergens/divergens av rekker, både reelle og komplekse.
Les mer om Reell og kompleks kalkulus
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
David Duncan Mcnutt
Sannsynlighetsregning og statistikk 1 År 1 / Semester 2
Kurset gir en innføring i beskrivende statistikk, grunnleggende sannsynlighetsregning og en introduksjon til sentrale diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsmodeller. Videre gir kurset en innføring i hypotesetesting, konfidensintervall og grunnleggende metoder for statistisk analyse av data.
Les mer om Sannsynlighetsregning og statistikk 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jan Terje Kvaløy
Matematikkens historie År 1 / Semester 2
Utviklingen til en del sentrale begreper i moderne matematikk: Tall og tallsystemer (naturlige tall, rasjonale tall, reelle tall, kardinaltall) fra Babylon til Europa, uendelighetsbegrepet fra Zenon til Cantor, integrasjon og derivasjon (grensebegrepet fra Fermat til Weierstrass, Newtons fluksjoner, det infinitesimale fra Leibniz til Robinson), uendelige rekker. Klassisk algebra, med løsning av tredje- og fjerdegradslikninger.
Les mer om Matematikkens historie
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Ulanovskii
Følgepraksis del 1 År 2 / Semester 3
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal alene eller sammen med medstudenter planlegge og gjennomføre minst en undervisningsøkt med en klasse eller gruppe elever. Studentene skal delta i møter i skolens kollegium samt skaffe seg kunnskap om skolens rutiner for å motarbeide mobbing.
Emnet består av en praksisperiode på ti dager i høstsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Følgepraksis del 2 År 2 / Semester 4
I dette emnet skal studentene gjøre seg skoleerfaringer gjennom observasjon og deltakelse i en lærers arbeidsdag på ungdomstrinnet eller videregående skole. Studentene skal observere undervisningen og få kunnskap om for eksempel undervisningsmetoder, elevoppgaver, læremidler, læringsmål og vurdering. De skal sammen planlegge og gjennomføre like mange undervisningsøkter som det er medlemmer i gruppen. Studentene i gruppen gjennomfører minst én undervisningstime hver.
Emnet består av en praksisperiode på 10 dager i vårsemesteret i andre studieår.
Les mer om Følgepraksis del 2
Studiepoeng: 0
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Matematikk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Praksis 7 uker del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under utøvelse og veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 3. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 1
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Bacheloroppgave i matematikk - lektor År 3 / Semester 5
Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i 3. studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet har du skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant bacheloroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Bacheloroppgave i matematikk - lektor
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Stein Andreas Bethuelsen
Differensialligninger År 3 / Semester 6
Innføring i ordinære og partielle differensialligninger.
Les mer om Differensialligninger
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Matematikk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Studentene skal utvikle undervisningskompetanse innen matematikkfaget med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Matematikk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Jarle Sæbø
Praksis 7 uker del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene knytte teori og praksis sammen og gjøre seg erfaringer gjennom observasjon og reelle undervisningssituasjoner under veiledning av en erfaren lærer.
Emnet består av en praksisperiode på 7 uker i 4. studieår.
Les mer om Praksis 7 uker del 2
Studiepoeng: 0
Studiekoordinator:
Anne Marie Nygaard
Valg av fag 2
Engelsk fag 2
Introduksjon til engelskspråklig litteratur År 2 / Semester 3
The English language has produced literature building on classical genres since the medieval period, but English literary traditions have been dispersed in a number of ways, as much as the language itself, becoming a lingua franca across cultures and contexts, expressing ideas and issues held in common. This course explores literary production in English against socio-historical British contexts in particular, emphasizing shifts in thought as well as genre innovation, medieval to modern. It provides an introduction to key texts, authors and literary periods, exploring the relationship of texts to their contexts and considering multiple perspectives in the periods.
Les mer om Introduksjon til engelskspråklig litteratur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Sonya Louise Lundblad
Innføring i engelsk språk År 2 / Semester 3
Emnet gir studentene en innføring i teoretisk engelsk grammatikk, språklære og sentral terminologi for å beskrive setningselementer, setningstyper, leddsetninger, adverbialer og det engelske verbsystemet.
Les mer om Innføring i engelsk språk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Nancy Marie Wood
Amerikansk litteratur og kultur År 2 / Semester 4
The concept of "America" has been explored by authors from the United States and around the world. This course offers students the opportunity to investigate literary expressions about the American expericence in texts from a range of genres (for example, poetry, drama, short story, novel, essay, and film) from the early colonial period to the contemporary era. Emphasis will be placed on analyzing texts in their literary, social, historical and cultural contexts.
Les mer om Amerikansk litteratur og kultur
Studiepoeng: 15
Course coordinator:
Allen Clarence Jones
Engelsk fonetikk og fonologi År 2 / Semester 4
Emnet gir en bred innføring i engelsk fonetikk og fonologi, og ulike varianter av engelsk uttale. Det gir kunnskap om lydsystemene til to engelske uttalevarianter (Received Pronunciation og General American), med fokus på intonasjon så vel som konsonanter og vokaler. I tillegg gir kurset en oversikt over temaer som uttalevariasjon, lydendring og internasjonale varianter av engelsk. Kurset gir en innføring i grunnleggende begreper og terminologi innen fonetikk og fonologi, kombinert med praktiske øvelser.
Les mer om Engelsk fonetikk og fonologi
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Oliver Martin Traxel
Engelsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Engelsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Formålet med kurset er å gi studentene undervisningskompetanse i skolefaget engelsk med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Engelsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Historie fag 2
Europeisk historie fra antikken til nytid År 2 / Semester 3
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over europeisk historie fra ca. 500 fvt. til ca. 1800 evt. Emnet behandler sosial, politisk, økonomisk og kulturell historie i Europa. Europas historiske utvikling vil bli plassert i en større global kontekst. Vi legger stor vekt på å lese og analysere ulike typer primærkilder fra denne perioden. Dette gir oss kompetanse til å vurdere muligheter og begrensninger i historiske kilder og til å forstå hvordan historikere skaper kunnskap om det førmoderne Europa. Studentene skal få mulighet til fordypning og refleksjon omkring perioden.
Historiefaget handler om å lese, skrive og reflektere, noe som innebærer en høy grad av selvstendig arbeid. God evne til å lese både engelsk og norsk faglitteratur anbefales.
Les mer om Europeisk historie fra antikken til nytid
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Dolly Jørgensen
Innføring i historiske emner År 2 / Semester 3
Emnet skal gi innsikt i et utvalgt historisk tema. Emnet gir gjennom dette grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i den historiske forskningsprosessen.
Historisk tema høst 2020 er:
Teknologiens kulturhistorie
I alle historiske tider og samfunn er kultur og teknologi uoppløselig sammenflettet. Å være menneske er å utvikle og bruke redskap, verktøy, teknikker, maskiner og arbeidsprosesser. Samtidig preger bruk av ulike teknologier oss som mennesker – både våre selvbilder, relasjoner og kjønnsroller, våre hverdagsliv og vår livskvalitet, og vårt forhold til naturen.
Teknologihistorie handler om hvordan mennesker har funnet opp og tatt i bruk ulike teknologier og hvordan ulike teknologier har forandret menneskers liv. Teknologier har ført til eufori og skepsis, reddet liv og drept, skapt velferd og økt sosial ulikhet, ført oss nærmere naturen og fjernet oss fra den, erstattet arbeidsplasser og skapt nye, produsert og fanget CO2, og mye mer. Kort sagt: Teknologihistorie er motsetningsfylt, mangefasettert og grunnleggende for å forstå vår kultur.
I emnet fordyper vi oss i sentrale teknologihistoriske problemstillinger ved å utforske ulike teknologier i historien. Hver uke reflekterer vi over en annen teknologi: dens tilblivelse, utvikling, bruk og betydning for ulike samfunnsgrupper og kjønn, for maktforhold og politikk, for miljø, klima og landskap.



Les mer om Innføring i historiske emner
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Eva Stina Maria Jakobsson
Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk År 2 / Semester 4
Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles og brukes på. Videre drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiografi, dvs. historiefagets egen historie, fra antikken til vår tid.
Les mer om Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
David-Alexandre Thomas Wagner
Moderne historie År 2 / Semester 4
Emnet skal gi studentene en grunnleggende oversikt over moderne globalhistorie fra ca. 1789 til vår egen tid. Emnet behandler politisk, sosial og kulturell historie. Det vil bli gitt en forholdsvis bred gjennomgang av norsk historie.
Les mer om Moderne historie
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Olav Tysdal
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Religion fag 2
Kristendom og jødedom År 2 / Semester 3
Kristendom og jødedom er beslektet med hverandre, med delvis felles historie og hellige tekster. Samtidig er religionene ulike på mange måter, både når det gjelder lære og praksis. Begge har spilt og spiller en sentral rolle som kulturarv og i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv. Kristendommen er mest vektlagt på grunn av sin aktualitet i en norsk kontekst og sin størrelse globalt.
Les mer om Kristendom og jødedom
Studiepoeng: 15
Faglærer:
Marianne Hafnor Bøe
Hinduisme, buddhisme og islam År 2 / Semester 3
Hinduismen og buddhismen har et felles opphav i Sør-Asia og hatt stor påvirkning på hverandre i deres formative periode i klassisk tid. Islam er oppstått i Midtøsten, men har i likhet med hinduismen og buddhismen blitt en global religion som griper inn i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv.
Emnet gir en innføring i hinduismen, buddhismen og islam. Både religionenes historie og deres nåtidige, globale utforming blir belyst, med et hovedfokus på samtidsperspektiver.
Les mer om Hinduisme, buddhisme og islam
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jon Skarpeid
Religion, kunst og populærkultur År 2 / Semester 4
I dette emnet får du en innføring i aktuelle, religionsvitenskapelige temaområder; religion, kunst, nyreligiøsitet og populærkultur. Religion og kunst tar for seg et utvalg av arkitektur, billedkunst og musikk i globale religioner med et hovedfokus på samtidskunsten. Nyreligiøsitet og populærkultur undersøker nye former for religiøsitet/ spiritualitet, hvordan disse samvirker med populærkulturen og hva dette forteller oss om kultur og samfunn i vår senmoderne tid.
Les mer om Religion, kunst og populærkultur
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Anne Kathrine Kalvig
Religionsvitenskap, etikk og livssyn År 2 / Semester 4
I dette emnet får du en grundigere innføring i begreper, teorier og metoder som brukes for å systematisere og analysere de religiøse uttrykkene i studiets øvrige emner. Faget religionsvitenskap inkluderer ulike tilnærminger til religion. Det samlende for faget er at religion er det primære studieobjektet, og at «utenfrablikk» og sammenligning står sentralt. Emnet legger vekt på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. I etikk- og livssynsdelen ligger hovedvekten på ulike etiske teorier og modeller og hvordan disse brukes i drøfting av etiske spørsmål. Her vil også etikk i verdensreligioner bli tematisert.
Les mer om Religionsvitenskap, etikk og livssyn
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Religion fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedfokus på trinn 8-13 i skolen.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Religion fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
I dette emnet skal studentene utvikle undervisningskompetanse i religion, livssyn og etikk med hovedvekt på ungdomstrinnet og videregående skole.
Les mer om Religion fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Marianne Hafnor Bøe
Samfunnsfag fag 2
Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver År 2 / Semester 3
Det finnes mange måter å forstå samfunnslivet på. Ulike teorier fremmer ulike forståelser. Gjennom tidene har sosiologien forkastet noen gamle og utviklet mange nye teorier. I emnet Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver vil studentene bli kjent med ulike teorier om samfunnet. Sosiologiens klassikere stilte spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene.
Les mer om Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Turid Rødne
Offentlig politikk og administrasjon År 2 / Semester 3
Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner i Norge. Emnet gir videre en innføring i sentrale endringsparadigmer som har påvirket / påvirker styringssystemet.
Les mer om Offentlig politikk og administrasjon
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ann-Karin Tennås Holmen
Politisk teori År 2 / Semester 3
Kurset presenterer og belyser sentrale temaer og debatter i politisk teori. Er den moderne stat en ønskelig institusjon? Hva kjennetegner en rettferdig stat? Hvordan bør grunnleggende politiske, rettslige og økonomiske samfunnsinstitusjoner utformes, og hvordan bør de fordele goder og byrder - dvs. rettigheter, plikter, muligheter og ressurser? Hvilke krav bør stilles til rettmessig utøvelse av statlig tvangsmakt? I hvilken grad har flertallet en rett til å styre over mindretallet i et demokrati? Hva bør utgjøre toleransens grenser? I politisk filosofi finner man ulike konkurrerende svar på disse spørsmålene, som vil presenteres og diskuteres under kurset.
Les mer om Politisk teori
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kristian Skagen Ekeli
Kjønn, kultur og samfunn År 2 / Semester 4
Hva er kjønnsforskning? På hvilke måter kan du studere kjønn og likestilling? Dette emnet gir en innføring i sentrale teorier og begreper for kjønnsforskningsfeltet. Emnet gir en oversikt over ulike teoretiske innfallsvinkler og diskuterer anvendelser og metoder. Noen sentrale tema er kjønn, mangfold og (u)likestilling; kunnskapsproduksjon; maktstrukturer, og identitet, kropp og seksualitet
Les mer om Kjønn, kultur og samfunn
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ingvil Førland Hellstrand
Samfunnsstruktur i endring År 2 / Semester 4
Hvorfor er folk mer syke og dør tidligere i områder hvor det er stor forskjell mellom fattig og rik? Hva er en passelig mengde kriminalitet? Er moderat ulikhet i inntektsfordeling en fordel for alle? Hvilken sammenheng er det mellom helse og tillitt? Slike spørsmål om samfunnsmessige sammenhenger er tema i dette emnet. Sosiologi har blitt kalt faget om "mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket". I dette emnet viser vi hvordan viktige områder som velferdsstat, arbeid, familie, helse, etnisitet og fattigdom og kriminalitet kan forstås i en større samfunnsmessig sammenheng.
Les mer om Samfunnsstruktur i endring
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Liv Åsa-Maria Sunnercrantz
Makt og politikk År 2 / Semester 4
Emnet gir en innføring i maktforhold, politiske institusjoner og prosesser. Det tar for seg ulike definisjoner av makt og politikk, grunnlaget for politiske valg, sentrale utviklingstrekk i det norske styringssystemet og påvirkning av politiske beslutninger. Det legges mest vekt på de rikspolitiske institusjonene og prosessene.
Les mer om Makt og politikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Gunnar Thesen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentene et grunnlag for ledelse av læring i historie og ulike samfunnsfag med vekt på 8.-13. trinn.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Praksiskoordinator:
Kristin Henanger Haugen
Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal kvalifisere studentene for ledelse av læring i historie og samfunnsfag med vekt på ungdomsskolen og den videregående skolen.
Les mer om Historie og samfunnsfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Faglærer:
Tor Thorvaldsen
Idrett fag 2
Lek - Idrett - Dans År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 20 studiepoeng, spredt over to semester, og omfatter en innføring i flere idretter og aktiviteter.
Hver idrett/aktivitet har egne læringsmål, men felles for dem er å gi studentene kunnskap og ferdigheter til å videreformidle lærestoffet til elever og utøvere.
Les mer om Lek - Idrett - Dans
Studiepoeng: 20
Faglærer:
Ingrid Møllerop
Friluftsliv, ski og skøyter År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 10 studiepoeng med egne læringsmål for de aktivitetene som blir gjennomført. Felles for læringsmålene er å gi studentene kunnskap og ferdigheter til å videreformidle lærestoffet til elever og utøvere. Studentene gjennomfører et skikurs med varighet på ca. en uke, et vinterfriluftskurs med fokus på sikker ferdsel i vinterfjellet, samt en uteskole hvor kanopadling, klatring og arbeid med teltleir er sentralt.
Les mer om Friluftsliv, ski og skøyter
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Geirulf Tronerud
Fysiologi og Bevegelseslære med anatomi År 2 / Semester 3
Emnet strekker seg over to semestre, hvor høstsemestret gir studenten en grunnleggende innføring i menneskets fysiologi, og våren gir en innføring i sammenhengen mellom menneskets anatomi og bevegelseslære.
Les mer om Fysiologi og Bevegelseslære med anatomi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Gerd Lise Midtgaard Nilsen Nordbotten
Treningslære 1 År 2 / Semester 3
Emnet utgjør 10 studiepoeng og gir en grunnleggende innføring i treningslære, i teori og praksis. Sentrale temaer er motorikk, basistrening, utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Studentene skal lære å knytte teori og praksis.
Les mer om Treningslære 1
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Leif Inge Tjelta
Treningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emner År 2 / Semester 4
Treningsledelse er et teoretisk emne som skal fremme studentenes lederferdigheter i idrettsaktivitet og kroppsøving. Studentene skal lære om pedagogiske prinsipper og didaktiske overveieleser knyttet til treningsaktivitet for barn og unge og kroppsøvingsundervisning. Kjennskap til barn og unges fysiske og psykiske utvikling, muligheter og utfordringer i arbeidet med å tilpasse aktivitet til ulike grupper, samt etiske og psykologiske perspektiver i idrett er sentrale temaer i emnet. Studentene skal utvikle evne til å reflektere over hva som skaper gode læring- og treningsmiljø.
Les mer om Treningsledelse 1 og samfunnsvitenskapelige emner
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Agnes Høigård Eriksen
Kroppsøving fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene undervisningskompetanse innen kroppsøving/idrettsfag med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Kroppsøving fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Atle Mjåtveit
Kroppsøving fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene undervisningskompetanse innen kroppsøving/idrettsfag med hovedfokus på grunnskolens ungdomstrinn og videregående skole.
Les mer om Kroppsøving fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Nordisk fag 2
Tekst i kontekst År 2 / Semester 3
Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tv-programmer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt.
Les mer om Tekst i kontekst
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Ingrid Nielsen
Språkstruktur og språkvariasjon År 2 / Semester 3
Emnet gir en innføring i fonologi, morfologi og syntaks og beskriver språkvariasjon i norsk, både i skrift og tale. Videre gir emnet en innføring i kontrastiv grammatikk.
Les mer om Språkstruktur og språkvariasjon
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Jan Kristian Hognestad
Nordisk språk og språkhistorie År 2 / Semester 4
Emnet gjev innføring i nordisk (særleg norsk) språkhistorie, både den indre og den ytre, med særleg vekt på tida etter 1800 og framveksten av dei to offisielle norske skriftmåla, nynorsk og bokmål.
Les mer om Nordisk språk og språkhistorie
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Inge Særheim
Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse År 2 / Semester 4
Vi lever i ei tekstuell verd! Talet på tekstar og sjangrar har eksplodert i tråd med den moderne medieutviklinga. Sjangermangfaldet er stort, og for å kunne orientere seg i eit samansett samfunn er gode analyse- og sjangerkunnskapar avgjerande. I dette kurset set vi fokus på tekstar av ulike sjangrar og korleis ein skal analysere dei.
Les mer om Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse
Studiepoeng: 15
Emneansvarleg:
Ingrid Nielsen
Norsk fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Faglærar:
Torgrim Gram Økland
Norsk fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet skal gi studentane eit grunnlag for å kunne vere lærarar i norskfaget med vekt på trinn 8-13 i skulen. Dette grunnlaget blir skapt både gjennom teoretisk refleksjon og utprøving i praksis.
Les mer om Norsk fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Studiekoordinator:
Irene Husveg
Naturfag fag 2
Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi År 2 / Semester 4
Anatomisk terminologi. Betydningen av et stabilt indre miljø, homeostase, for celler, vev, organer og kroppens funksjoner. Celler og vev. Nervesystemet. Sansene, temperaturregulering. Endokrinologi. Skjelettet, ledd og muskulatur. Hjertet, sirkulasjonssystemene, blodet og immunitet. Luftveiene og respirasjonssystemet. Fordøyelse og ernæring. Nyrene og urinveiene. Reproduksjon.
Les mer om Anatomi og fysiologi for biologisk kjemi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kleng Brekkå
Mekanikk År 2 / Semester 3
Klassisk (Newton'sk) mekanikk og bruken herav til å beskrive typiske mekaniske systemer.
Les mer om Mekanikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alex Bentley Nielsen
Miljøkjemi og HMS År 2 / Semester 3
Faget er en grunnleggende kurs i både kjemi (navnsetting, syre/baser, likevekter, løsninger, elektrokjemi, organisk kjemi) og miljølære (renere produksjon, luft og vann forurensing og rensing, avfallshåndtering, ikke-fornybar og fornybare energikilder og energiøkonomisering).
Les mer om Miljøkjemi og HMS
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Emil Lindback
Fysikklaboratorium År 2 / Semester 4
Kurset skal gi en praktisk og teoretisk innføring i eksperimentelle målemetoder.
Les mer om Fysikklaboratorium
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Abhijit Bhat Kademane
Generell kjemi År 2 / Semester 4
Emnet skal gi dypere forståelse for generell kjemi, særlig noen grunnleggende emner som støkiometri, syrer og baser, termokjemi, elektrokjemi, reaksjonshastighet og innføring i kjemisk termodynamikk, (spontanitet).
Les mer om Generell kjemi
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Emil Lindback
Cellebiologi År 2 / Semester 3
Undervisningen i cellebiologi vil behandle det molekylære grunnlaget for cellens struktur og organisering. Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap og forståelse for cellebiologi. Viktige tema i cellebiologi er:
- Struktur og funksjon til biomolekyler
- Cellers oppbygning med hovedvekt på eukaryote celler
- Funksjonen til ulike cellestrukturer
- Struktur og funksjon til biologiske membraner
- Metabolisme og fotosyntese
- Hvordan celler kommuniserer
- Kontroll av celledeling, cellesyklus og celledød
- Transkripsjon og proteinsyntese (translasjon)
Les mer om Cellebiologi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Daniela Maria Pampanin
Naturfag fagdidaktikk del 1 År 3 / Semester 5
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 1
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Naturfag fagdidaktikk del 2 År 4 / Semester 8
Emnet gir studentene et grunnlag for undervisning i naturfag hovedsakelig for trinn 8-13.
Les mer om Naturfag fagdidaktikk del 2
Studiepoeng: 7.5
Emneansvarlig:
Frode Skarstein
Opptak til emner på masternivå - matematikk
Obligatoriske emner -masternivå (matematikk)
Numerisk modellering År 4 / Semester 7
Emnet er delt i to deler. Del I gir en innføring i numerisk matematikk, med grunnleggende teori og metoder for løsning av numeriske beregningsoppgaver med og uten bruk av datamaskin. Del II er et datalaboratoriekurs som gir en innføring i praktisk bruk av datamaskiner til vitenskapelige og tekniske beregninger.
Les mer om Numerisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Aleksi Kurkela
Matematisk analyse År 4 / Semester 7
Det aksiomatiske grunnlaget for matematisk analyse med vekt på kompleks analyse.
Les mer om Matematisk analyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Alexander Rashkovskii
Vektoranalyse År 4 / Semester 7
Sentrale begreper innenfor vektoranalyse, inkludert Greens- Stokes- og Divergensteorem.
Les mer om Vektoranalyse
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Dybdelæring og formidling i matematikk År 5 / Semester 9
Covers methods for the development of a deep understanding of topics in mathematics through the use of classroom activities and digital resources, with guest lectures on real-world applications of mathematics.
Les mer om Dybdelæring og formidling i matematikk
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tyson Ritter
Matematisk modellering År 5 / Semester 9
Distribusjoner, Fourier-transformasjon, Greensfunksjoner, anvendelser mot differensiallikninger.
Les mer om Matematisk modellering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Paul Francis de Medeiros
Statistisk modellering og simulering År 5 / Semester 9
Kurset gir et grunnlag for problemløsning i teknologi, naturvitenskap og økonomi ved hjelp av statistisk modellering, simulering og analyse.
Les mer om Statistisk modellering og simulering
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Tore Selland Kleppe
Masteroppgave matematikk - Lektor År 5 / Semester 9
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid der du skal bruke de kunnskapene som er opparbeidet gjennom studiet til å løse en gitt oppgave. Oppgaven skal utføres i siste studieår i lektorprogrammet. På dette stadiet skal du ha skaffet deg de fagkunnskapene som kreves for gjennomføring av en relevant masteroppgave for studieløpet ditt.
Les mer om Masteroppgave matematikk - Lektor
Studiepoeng: 30
Faglærer:
Stein Andreas Bethuelsen
Obligatoriske fellesemner- spesialisering i realfag
Skolens og lærerens verdier og oppgaver År 3 / Semester 5
Emnet legger vekt på å bevisstgjøre studentene på lærerens og skolens verdigrunnlag og oppgaver i samfunnet nå og tidligere.
Les mer om Skolens og lærerens verdier og oppgaver
Studiepoeng: 15
Emneansvarlig:
Kirsten Johnsen
Abstrakt Algebra År 3 / Semester 6
Introduksjon til den aksiomatiske oppbygningen av algebraiske objekter som grupper, ringer og kropper, med anvendelser på kongruensregning og symmetrier av geometriske figurer.
Les mer om Abstrakt Algebra
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Eirik Eik Svanes
Læring og pedagogisk virksomhet År 4 / Semester 8
Emnet skal ivareta sammenhengen mellom pedagogikk og praksis i utdanningen med vekt på ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv ut fra et pedagogisk ståsted.
Les mer om Læring og pedagogisk virksomhet
Studiepoeng: 15
Studiekoordinator:
Irene Husveg

Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.