Obligatoriske emner
Examen Philosophicum - IMS År 1 / Semester 1
Emnet introduserer studentene for grunnleggende spørsmålene vedrørende moralsk og politisk praksis, menneskets natur og vitenskapelig erkjennelse slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Emnet gir videre en elementær innføring i vitenskapelig tenking. Et overordnet mål er å øke studentenes evne til å reflektere over innholdet i det faglige stoffet de studerer. Det er videre et mål at studentene skal oppøves i å se likheter og ulikheter mellom forskjellige fagtradisjoner, samt stimuleres til respekt for andre fagområder enn deres eget.
Les mer om Examen Philosophicum - IMS
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Cato Wittusen
Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver År 1 / Semester 1
Det finnes mange måter å forstå samfunnslivet på. Ulike teorier fremmer ulike forståelser. Gjennom tidene har sosiologien forkastet noen gamle og utviklet mange nye teorier. I emnet Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver vil studentene bli kjent med ulike teorier om samfunnet. Sosiologiens klassikere stilte spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene.
Les mer om Sosiologisk teori: Klassiske perspektiver
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Turid Rødne
Sosial ulikhet År 1 / Semester 1
Hvordan kan en beskrive og forstå ulikhet knyttet til kultur og økonomi? Hvordan oppleves hierarkier og ulikhet fra ulike posisjoner? Hvordan kommer sosial ulikhet til uttrykk i samhandling mellom folk? Hva er sosial mobilitet? Emnet tar for seg ulike teorier og empirisk baserte perspektiver på sosial ulikhet og sosial mobilitet, og drøfter disse gjennomgående i relasjon til sosiale klasser, etnisitet, kjønn og utdanning.
Les mer om Sosial ulikhet
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Merete Hermansen Jonvik
Sosiologisk teori: Nyere perspektiver År 1 / Semester 2
Emnet gir en fordypning i nyere sosiologisk teori. Emnet handler særlig om forskjellige sosiologiske forsøk på å overkomme spenningen mellom mikro og makro, aktør og struktur. Sosiologiens nyere teoretikere, grovt regnet fra etter andre verdenskrig, er opptatt av hva som kjennetegner samfunnet etter industrialiseringen. Sentrale dimensjoner som skiller sosiologiske teorier fra hverandre er: mikro - makro; aktør - struktur; konsensus - konflikt; modernitet - sen/post-modernitet. Emnet forfølger alle disse, og stiller spørsmål som: Hva er individets plass i samtiden? Hva skaper endring? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? I tillegg behandler vi tema som hvordan sosiologisk teori kan videreutvikles, i møte med praktisk empirisk forskning. Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene. Målet er å gjøre studentene i stand til å drøfte teorier opp mot hverandre og utvikle evne til kritisk drøfting av sosiologisk litteratur.
Les mer om Sosiologisk teori: Nyere perspektiver
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Anders Vassenden
Forskningsteori og metode År 1 / Semester 2
Produksjon av kunnskap, i arbeid og fritid, som i forsking, gjer seg nytte av særskilte tenkemåtar og prosedyrar. Forskingsmetode er ei fellesnemning for framgangsmåtar vi nyttar i arbeidet med å få kjennskap til det ukjente - og for å stille spørsmål ved etablert kunnskap. Emnet gir størst plass til metoderetningar som set oss i stand til å skjøne meir av innhaldet i og meininga ved sosiale hendingar og fenomen.
Les mer om Forskningsteori og metode
Studiepoeng: 10
Emneansvarleg:
Dian Liu
Mikrososiologi År 2 / Semester 3
Dette kurset vil introdusere studentene til sosiologisk sosialpsykologi som er et forskningsområde også kjent som mikrososiologi. Det vil starte med en introduksjon av klassisk arbeid innen dette stipendet, og deretter vil det dekke lesninger fra noen av de mest moderne tilnærmingene til studiet av selvoppfatninger og identitet, erkjennelse, følelser (for eksempel, kjærlighet, skam, spenning og sinne), liten gruppe dynamikk og sosial orden.
Den underliggende ideen bak dette kurset er å presentere en rekke teoretikere og forskere i en historisk kontekst slik at de er i dialog med hverandre. På denne måten skal elevene forstå at det er en samtale som ligger til grunn for utviklingen av feltet, og at logikken i denne samtalen er roten til intellektuelt og vitenskapelig arbeid.
Les mer om Mikrososiologi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ugo Corte
Kvantitativ forskningsmetode År 2 / Semester 3
Emnet gir en innføring i grunnleggende kvantitative metoder som benyttes i sosiologi og statsvitenskap. Det vil sette studentene i stand til å lese forskningslitteratur som bruker kvantitative metoder og til selv å gjennomføre kvantitativ dataanalyse. Kurset omfatter opplæring i et statistikkprogram og en innføring i sentrale begreper og analysemetoder innenfor sosiologi og statsvitenskap.
Les mer om Kvantitativ forskningsmetode
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Jørgen Bølstad
Kultursosiologi År 2 / Semester 3
Emnet gir innføring i ulike perspektiver og problemstillinger innenfor kultursosiologien. Vi fokuserer særlig på analyser av forholdet mellom kultur og sosial ulikhet. Emnet tar mye av sitt utgangspunkt i Pierre Bourdieus klassiske studie Distinksjonen og diskuterer dens anvendelse på tvers av tid og rom. Her er også norsk kontekst viktig. Emnet beveger seg mot nyere former for kultursosiologi, representert ved bl.a. Michèle Lamont og Jeffrey Alexander, og drøfter anvendelse av kultursosiologiske perspektiver på sosial interaksjon og konkrete samfunnsforhold.
Les mer om Kultursosiologi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Anders Vassenden
Organisasjonsteori År 3 / Semester 5
Formålet med emnet er å gi studentene en innføring i ulike ideer om hva organisasjoner er, hvilken rolle de spiller i samfunnet, og hvordan vi kan forstå hvordan organisasjoner fungerer.
Les mer om Organisasjonsteori
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Bjørn-Tore Blindheim
Arbeidslivssosiologi År 3 / Semester 6
Emnet gir en innføring i sentrale sosiologiske temaer vedrørende norsk og internasjonalt arbeidsliv; med særlig referanse til stadig mer konkurransepregede globale rammevilkår. Undervisningen vil vektlegge både en presentasjon av empirisk baserte sosiologiske perspektiver på arbeidsliv, og analytisk forståelse av feltets muligheter og utfordringer for arbeidstakere, arbeidslivets organisasjoner og for samfunnet.
Les mer om Arbeidslivssosiologi
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Dian Liu
Bacheloroppgave i sosiologi År 3 / Semester 6
Som avslutning på det treårige bachelorstudiet skal studentene utarbeide en skriftlig bacheloroppgave innenfor et faglig relevant tema der de gjør bruk av sosiologiske perspektiver og forskningsmetodiske verktøy.
Les mer om Bacheloroppgave i sosiologi
Studiepoeng: 20
Emneansvarlig:
Ragnhild Johanne Sjurseike
Samfunnsstruktur i endring År 1 / Semester 2
Hvorfor er folk mer syke og dør tidligere i områder hvor det er stor forskjell mellom fattig og rik? Hva er en passelig mengde kriminalitet? Er moderat ulikhet i inntektsfordeling en fordel for alle? Hvilken sammenheng er det mellom helse og tillitt? Slike spørsmål om samfunnsmessige sammenhenger er tema i dette emnet. Sosiologi har blitt kalt faget om "mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket". I dette emnet viser vi hvordan viktige områder som velferdsstat, arbeid, familie, helse, etnisitet og fattigdom og kriminalitet kan forstås i en større samfunnsmessig sammenheng.
Les mer om Samfunnsstruktur i endring
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Turid Rødne
Hverdagens sosiologi: Globale spørsmål i samtiden År 3 / Semester 5
Hverdagens sosiologi: med utgangspunkt i globale spørsmål i den moderne verden vil vi fokusere på de grunnleggende sosiologiske ideene og sentrale spørsmål om teorier og begreper relatert til globalisering og hverdag. Målet med dette kurset er å utvide studentenes forståelse av sosiologiske perspektiver ved å undersøke effekten av globalisering på folks hverdag. Særlig fokus vil bli gitt til sosiologiske teorier og begreper om områder med moderne samfunnsmessige og politiske bekymringer samt sosiologiske teorier om hverdagens analyse. Noen av temaene som vil bli dekket er sosiologi av sosiale bevegelser; følelsenes sosiologi; kjønnssosiologi; sosiologi for digitale teknologier og det legges vekt på hvordan forskjellige sosiologiske perspektiver konseptualiserer og studerer slike spørsmål. Dette kurset vil være strukturert på en måte å hjelpe studenter med BA-oppgaven.
Les mer om Hverdagens sosiologi: Globale spørsmål i samtiden
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Hande Eslen Ziya

4. semester: Valgemner ved UiS eller utveksling

Valgemner 4. semester
Praksis i statsvitenskap og sosiologi År 2 / Semester 4
Emnet tilbyr studentene praksisopphold i en virksomhet. Praksisoppholdet skal bidra til at studentene bevisstgjøres studiets faglige relevans for arbeidslivet. Gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utøvelse skal studentene få mulighet til å bli mer bevisst på hvilke yrkesroller disiplinene kan gi og hvilke yrkesmuligheter som finnes.
Les mer om Praksis i statsvitenskap og sosiologi
Studiepoeng: 20
Emneansvarlig:
Ann-Karin Tennås Holmen
Sårbarhet og teknologisk utvikling År 2 / Semester 4
Hensikten med emnet er å gi studentene en grunnleggende forståelse av samfunnsfaglige teorier om teknologisk utvikling, samt hvordan teknologiske utviklingsprosesser kan bidra til et mer effektivt og sikrere samfunn, men også nye trusler og risikoer.
Kurset skal også gi studentene en innføring i sikkerhetsutfordringer innen konkrete teknologiområder som IKT, infrastruktur og oljevirksomheten, samt hvordan myndighetene kan møte og håndtere disse utfordringene gjennom ulike tiltak.
Les mer om Sårbarhet og teknologisk utvikling
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Henrik Kvadsheim
Kriser og samfunnssikkerhet År 2 / Semester 4
Hensikten med emnet er å gi studentene en god forståelse av samfunnssikkerhetsbegrepet, hva kriser er, hvordan kriser kan oppstå og hvordan de kan håndteres.
Les mer om Kriser og samfunnssikkerhet
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Kristin Sørung Scharffscher
Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling År 2 / Semester 4
Emnet inngår som del av bachelorstudiet i journalistikk, samt valgfri fordypningsretning i samfunnssikkerhet ved bachelorstudiet i sosiologi og i statsvitenskap.
Målet med dette emnet er å belyse sammenhengene mellom sikkerheten i samfunnet og bærekraftig utvikling med særlig vekt på klimaendringer.
Emnet belyser hva samfunnssikkerhet og bærekraftig utvikling innebærer, og hvordan arbeid med sikkerhet i samfunnet og arbeid med bærekraftig utvikling gjensidig kan påvirke hverandre.
Les mer om Risiko, sikkerhet og bærekraftig utvikling
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Marianne Nitter
Kjønn, kultur og samfunn År 2 / Semester 4
Hva er kjønnsforskning? På hvilke måter kan du studere kjønn og likestilling? Dette emnet gir en innføring i sentrale teorier og begreper for kjønnsforskningsfeltet. Emnet gir en oversikt over ulike teoretiske innfallsvinkler og diskuterer anvendelser og metoder. Noen sentrale tema er kjønn, mangfold og (u)likestilling; kunnskapsproduksjon; maktstrukturer, og identitet, kropp og seksualitet
Les mer om Kjønn, kultur og samfunn
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ingvil Førland Hellstrand
Digital Culture and Society År 2 / Semester 4
With more than 2.8 billion social media users worldwide digital media, social media platforms and the networks established in these platforms shape and impact our social world. This means that digital media has an influence on the issues that traditional sociological studies have been focusing on so far like; labour, stratification, violence, race, class, gender as well as culture and education. By focusing on the sociological as well as cultural aspects of these new modes of digital communication, this course aims to understand how the core sociological questions are being transformed/effected by emerging technologies around the globe in general and in Norway in specific. To understand the social, psychological and cultural implications of digital media we will study governments, institutions, individuals as well as groups and their use of digital technologies.
Les mer om Digital Culture and Society
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Hande Eslen Ziya
Big Data Analysis for Social Sciences År 2 / Semester 4
Big Data Analysis is all about using computer-assisted methods to analyze large amounts of data. Using the R statistical programming language, methods such as topic modelling and sentiment analysis will be explored. But, as a course that does not require any prior knowledge in programming, also the general form and function of (R) code will be discussed. Although most of the methods discussed in the course are applicable to many kinds of data, there will be a specific focus on text data, such as newspaper articles.
Les mer om Big Data Analysis for Social Sciences
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Erik de Vries
Utveksling 4. semester
Utenlandsopphold Sosiologi - bachelorstudium År 2 / Semester 4
Valgemne 5. semester
The Sociology of Creativity År 3 / Semester 5
Creativity and innovation have become buzzwords used in the private and public sector, as well as in academia. But what exactly does creativity mean, and what does it entail? How can it be understood and studied sociologically? What are some of the factors, dynamics, and circumstances that foster or hinder creativity? Is creativity always a good thing, or are there forms that can be largely defined malevolent while representing, for example, a threat to public safety and also democracy? While scholars in the fields of psychology, business and organization have spearheaded this research, an emerging area of sociology argues for a distinct, novel and useful approach to the study of this phenomenon and its ramifications.This course will put you at the forefront of this research area by introducing you to key works and ideas in the sociology of creativity, and provide you with the opportunity to practice doing creative work.
Les mer om The Sociology of Creativity
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Ugo Corte
Kultur og mangfold i politiske prosesser År 3 / Semester 5
Hva gjør kultur og kulturelt mangfold til et politisk tema? Hvorfor diskuteres nasjonsbygging sammen med nasjonal kultur og kulturelt mangfold og hvordan finner nasjoner sine kulturelle representasjoner? Hvordan påvirker migrasjon og globalisering politisk debatter om kulturell endring? Hvilken betydning kan kultur, identitet og mangfold ha i forhandlinger om byplanlegging og forvaltning av steder?
Emnet tematiserer hvordan materielle og immaterielle uttrykk og praksiser, samt historiske hendelser, inngår i politiske, kulturelle og sosiale prosesser og brukes som referansepunkter i identitetsbygging, politiske motsetninger og kulturelle fellesskap.
Les mer om Kultur og mangfold i politiske prosesser
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ragnhild Johanne Sjurseike
Politikk, beslutninger og risiko År 3 / Semester 5
Hensikten med emnet er å gi studentene en god forståelse av hvordan risiko håndteres i organisasjoner og ulike samfunnsmessige sammenhenger. Emnet legger spesielt vekt på å presentere ulike perspektiver på beslutningstaking og hvordan karakteristika ved beslutningsprosesser kan påvirke håndteringen av risiko. Emnet gir en presentasjon av tematikk og sentrale begreper innenfor samfunnsikkerhetsfeltet. Herunder legges det vekt på å gi en innføring i hvordan historiske og politiske forhold har bidratt til å påvirke myndighetenes prioritering og organisering av samfunnssikkerhetsarbeidet. Emnet går også gjennom sentrale prinsipper og dilemmaer knyttet til planlegging, koordinering, regulering og ivaretakelse av risiko- og samfunnssikkerhetsarbeidet.
Les mer om Politikk, beslutninger og risiko
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Henrik Kvadsheim
Transnational perspectives on Nordic gender equality and welfare År 3 / Semester 5
In this course, we will investigate Nordic gender equality and welfare models from a transnational perspective. We will discuss some of the key features of gender equality and welfare theory, policy and politics in the Nordic social-democratic tradition, including work-life balance, the role of the state, the extent of "women friendliness", and intersectional gender theories and politics. The course aims also to think through growing critiques of the dominant Nordic equality norm as being heteronormative, nationalistic, based on racial principles and unsustainable consumption patterns. We will do this by considering increasing research focus on indigenous communities, immigration, global chains of care, and environmental challenges, to mention a few areas. The overarching questions that this course will focus on are urgent matters that have transnational reach and relevance: Is the Nordic model applicable to transnational contexts? How have equality and welfare ideologies changed over time, from the 1970s 'golden era' of "women-friendliness" (Hernes 1987), through the neoliberal 1980s with the shrinking of the welfare state, and through to the current era of expanding cultural and political heterogeneities across and beyond the Nordic region (Keskinen, Skaptadottir and Toivanen 2019: 9)? To what extent do Nordic gender equality principles connect to a growing emphasis on prosperity and wellbeing detached from capitalist economic models, in order to face climate change and environmental crises?
Les mer om Transnational perspectives on Nordic gender equality and welfare
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Elisabeth Lund Engebretsen
Miljø- og energipolitikk År 3 / Semester 5
Emnet tar utgangspunkt i miljøvernpolitikkens historie og sentrale miljøpolitiske begreper, teorier og diskurser nasjonalt og internasjonalt med hovedvekt på energi- og klimapolitikken. Miljøpolitikk er et relativt nytt og konfliktfylt politikkområde. Empirisk fokuserer emnet hovedsakelig på norsk miljøpolitikk, norsk energipolitikk, aktører og virkemidler i miljøpolitikken og ideologiske skillelinjer knyttet til ulike miljøpolitiske og miljøetiske posisjoner. I tillegg behandles noen sentrale internasjonale avtaler og institusjoner.
Les mer om Miljø- og energipolitikk
Studiepoeng: 10
Faglærer:
Leif Christian Jensen
Media and communication År 3 / Semester 5
The course gives an introduction to the role and function of media in society. The course traces the main developments in the social scientific study of media and communications, focusing on the framework conditions of media as institutions and communication as a process. Students will be introduced to the political-economic, sociological, democratic and technological aspects of media and communication. The course revolves around the theoretical foundations and empirical realities of media technologies, media industries, media images and media audiences in a societal and international context.
Les mer om Media and communication
Studiepoeng: 10
Course coordinator:
Luise Salte
Offentlig politikk og administrasjon År 3 / Semester 5
Emnet presenterer grunnbegreper i studiet av offentlig politikk og administrasjon og gir en innføring i oppbygningen av sentrale politiske og administrative institusjoner og deres virkemåte. Det legges særlig vekt på forvaltningens rolle i det politiske system, herunder samspillet mellom politiske og administrative institusjoner og forholdet mellom stat og kommuner i Norge. Emnet gir videre en innføring i sentrale endringsparadigmer som har påvirket / påvirker styringssystemet.
Les mer om Offentlig politikk og administrasjon
Studiepoeng: 10
Emneansvarlig:
Ann-Karin Tennås Holmen

Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021.