– Viktig å etablere et godt læringsmiljø fra start

Ved Frogn vgs har de ansatte ved skolen arbeidet strukturert og systematisk for å få til en god skolestart. – Det fører til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, sier rektor Pernille Herje Haga.

Published Sist oppdatert

F.v.: Gunnar Solvang, Rune Heiestad, Pernille Herje Haga, Marit Lund og Glenn Thore Helgø fra Frogn vgs.
Ved Frogn vgs har de jobbet godt med å få til god skolestart. F.v.: Gunnar Solvang, Rune Heiestad, Pernille Herje Haga, Marit Lund og Glenn Thore Helgø. Foto: UiS/Joakim S. Enger.

Læringsmiljøsenteret tilbyr faglig veiledning til barnehager og skoler over hele landet som ønsker å jobbe med læringsmiljø og mobbing. Frogn vgs er en av mange skoler som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet i regi av senteret, og rektor Pernille Herje Haga forteller at det har vært en svært nyttig erfaring. Bare på kort tid har skolen opplevd markante endringer når det kommer til læringsmiljøet ved skolen.

– Vi startet med et systematisk arbeid knyttet til opplæringslovens kapittel 9 A. Vi sikret arbeidet med gode rutiner og et tydelig ansvar –  og vi la samtidig en plan for hvordan arbeidet løpende skulle dokumenteres. Vi har nå implementert dette i organisasjonen på en god måte gjennom informasjon og casearbeid ved skolestart for alle ansatte, forteller rektoren.

Har jobbet strukturert og systematisk

Rektoren ved Frogn vgs trekker også fram det gode samarbeidet med kommunen i overgangen mellom ungdomsskole og videregående som medvirkende til de merkbare endringene i skolens læringsmiljø.

– Faglig oppdatering og gode veiledere har også vært medvirkende. I tillegg har vi gjennom Læringsmiljøprosjektet hatt jevnlige samlinger og veiledninger som krevde at vi hele veien fokuserte på prosjektet og dermed også læringsmiljøet ved skolen, sier Herje Haga.

Ved skolen hennes har de ansatte jobbet strukturert og systematisk med å få til en god skolestart, hvor lærere har vært involvert og fått mulighet til å medvirke i hva som er viktig for å lykkes med en god start.

– Det kan føre til at man klarer å etablere et godt læringsmiljø allerede fra første uka, legger hun til.

Elevsamtaler allerede første uka

Ifølge rektoren har de faglige samlingene i Læringsmiljøprosjektet gjort at de ansatte ved skolen har fått økt kompetanse på relevante fagområder. Det har også ført til at de har blitt mer bevisste på tidlige tiltak i klasserommene – som eksempelvis å trygge elever som opplever at de er utrygge.

– Ett tiltak vi har testet ut i aktuelle saker, er å flytte miljøarbeidere inn i klasserommene med tydelig mandat om å observere og være der for lærere og elever som ber om hjelp. Elever kan også be om å få gå ut og snakke med en miljøarbeider hvis det oppstår situasjoner der de føler seg utrygge, sier hun.

I arbeidet med Læringsmiljøprosjektet har også ledelsen ved skolen involvert lærerne i rammene de ønsker skal være til stede når det kommer til skolestart – både på klasse- og enkeltelevnivå.

– Dette medførte at vi la til rette for en struktur ved skolestart i fjor høst som var i tråd med det lærerne selv ønsket. Alle fikk gjennomføre relasjonsbyggende aktiviteter i klassene basert på fag. Lærerne ønsket også elevsamtaler så tidlig som mulig, og dette fikk vi rigget til for alle elever på hele skolen allerede i første skoleuke, sier rektoren.

Svein Nergaard
Svein Nergaard. Foto: Hege Mathisen.

– Har tatt prosjektet på alvor

Svein Erik Nergaard ved Læringsmiljøsenteret har vært veileder for Frogn vgs i Læringsmiljøprosjektet. Han mener skolen har utmerket seg med en proaktiv, kreativ og dyktig ledelse.

– De har et godt team som vet hva de vil. Skolen har kapasiteten som kreves for å ta i bruk innholdet i Læringsmiljøprosjektet – og kunnskapen blir raskt omsatt til pedagogisk praksis, sier Nergaard.

– Frogn vgs kan virkelig sies å ha tatt prosjektet på alvor. De har prioritet tid og ressurser til å jobbe med temaet, og skoleeierne har vist både evne og vilje til å utvikle skolen, bekrefter Håvard Ragnhildsvteit, som har vært ekstern veileder for skolen i prosjektet.

– Skolen viser også engasjement til å samarbeide med grunnskolene, og det tenker jeg er spesielt viktig framover. At Læringsmiljøprosjektet ikke bare er satsingsområder på enkelte skoler, men en helhetlig satsning for hele kommunen, avslutter han.


Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: UiS/Joakim S. Enger

Ekstern
51832968
Læringsmiljøsenteret, avd. Porsgrunn
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Avdeling Porsgrunn

Kanskje du har lyst til å lese disse sakene?

Hvor godt trives barn i barnehagen?

Hva mener barna selv om egen trivsel i barnehagen, og hva kjennetegner miljøet der barna sier at de trives? Det skal det...

– SFO-studiet er både lærerikt og praksisnært

Bachelor i skolefritidspedagogikk var en av landets mest populære utdanninger i fjor. – Vi lærer mye nyttig, sier Birgit...

Ensomme elever har økt sjanse for frafall

Elever som er ensomme på videregående skole, har større sjanse for å falle fra og ikke fullføre utdanningen, viser ny fo...

Elevers engasjement varierer fra time til time

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med lærere...

LIFE - livsmestring i teori og praksis

Livsmestring har vært et tverrfaglig tema i skolen siden høsten 2020. Forskningsprosjektet LIFE skal undersøke hvordan s...

Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat

Eit auka læringsutbytte og færre åtferdsutfordringar hjå elevane samt eit betre klassemiljø. Dette kan vere nokre av for...

Avhandling: Higher-Order Thinking in Early Childhood Education and Care: Mediating young children's higher-order thinking skills. The role of mathematics, coding toys and educators

Målet med Enrico Pollarolos avhandling har vært å lære mer om høyere ordens tenkeferdigheter i barnehagen. Bestillingsnu...

Avhandling: Systemrettet sakkyndighetsarbeid i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) - en eksplorerende studie av samarbeidsutfordringer

Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som opp...

Kodelek og matematikk kan hjelpe barn til å ta i bruk kritisk tenkning

En ny doktorgrad trekker frem tre ting som kan være særlig viktige for at barns skal utvikle sine evner innen høyere ord...

Hvilken betydning kan barnehage, skole og SFO ha for sosial utjevning?

– Det har vært et spennende og lærerikt arbeid, sier professor Ingunn Størksen om å sitte i en regjeringsoppnevnt Eksper...

Lærere og forskere hjelper nyutdannede lærere med overgangen til praksis

Overgangen fra student til lærer eller barnehagelærer kan være krevende. I nye TV-sendinger får studenter og nyutdannede...

Sats på gode veilederordninger for nyutdannede barnehagelærere

Det er ikke i alle yrker man går rett fra studier og over til å ha lederansvar. Slik er det for mange nyutdanna barnehag...

– Dagens oppdragelse gjør barna mindre robuste

Det er én ting som fungerer for å gjøre barn mer robuste, sier forsker.

Hvordan kan PP-rådgiveren bli en inkluderingsagent i skolen?

En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer e...

Kan vi noen gang bli kvitt mobbing?

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil ...

Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersone...

Ressursbok om ROBUST i revidert utgave

En ny utgave av ressursboken til undervisningsopplegget ROBUST kommer i løpet av første halvår 2024.

Kompetanseheving i Resilient-prosjektet

I løpet av våren 2024 gjennomfører vi kompetanseheving for kontrollgruppen i forskningsprosjektet Resilient.

Avhandling: Exploring professionals’ perceptions of a districtwide implementation of a CLASS-related intervention

Cecilie Evertsen har i sin avhandling undersøkt hvordan norske fagpersoner i barnehagesektoren opplever det å bruke CLAS...

Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra...

Mer lek for de yngste elevene på skolen

Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.

Dykkar inn i implementeringa av undervisningsopplegget ROBUST

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – D...

Har utviklet digitale undervisningsopplegg om kompleksiteten i mobbing

Sammen med Learnlab har Læringsmiljøsenteret utviklet digitale ressurser for at skolene lettere kan involvere foreldre o...

God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

God selvregulering kan ikke bare gjøre hverdagen bedre for barna. Det kan også ha noe å si for hvordan det går med dem r...

Kapasitetsbygging i barnehagen

Å bygge kapasitet i personalgruppen er en forutsetning for å skape god kvalitet i en barnehage. Ledere som fokuserer på ...

Mobbing i barnehagen - kva veit me og kva kan me gjera?

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Fo...

Verdens største konferanse om mobbing til Norge

Aldri før har så mange barn og unge rapportert om mobbing i Norge. Internasjonalt er omfanget av mobbing også økende. Nå...

Innovasjonspris for verktøy som skal bedre klassemiljø

Verktøyet skal gi skoler viktig kunnskap om ensomhet, vennskap, uro og inkludering i klassen. For dette er Læringsmiljøs...

Fikk pris for forskning på barns bruk av medier og teknologi

Hun er en av Norges fremste tech-kvinner og en internasjonalt anerkjent forsker innen pedagogisk teknologi, barns lesing...

Bok: Sosial og emosjonell kompetanse i skolen

Boken tar for seg sentrale sosiale og emosjonelle kompetanser for elever på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, og beskriv...

– Emosjonsregulering er avgjørende for læring

– Å beherske emosjonsregulering er viktig for å mestre læring, det sosiale samspillet og hvordan elevene har det med se...

– Foreldre kan ha en stor betydning i arbeidet mot digital mobbing

Et nytt internasjonalt forskningsprosjekt skal finne ut om foreldre kan ha en viktigere rolle enn tidligere antatt når d...

Hvilke roller inntar lærere, foreldre og elever under utviklingssamtaler?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret ser nærmere på hva ...

Hvordan ser inkluderende praksis ut sett innenfra?

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvordan hovedsakelig barn og unge med særskilte læringsbehov og deres foreldre...

Elever med konsentrasjonsvansker opplever mindre læringsstøtte

Ny forskning viser at elever som rapporterte om manglende konsentrasjon også opplevde liten grad av læringsstøtte fra læ...

Publikasjonar frå INTERACT-prosjektet

Artiklar frå projektet. Bruk DOI-lenka for å lese abstraktet.

– Å jobbe med mobbeproblematikk er noe av det viktigste vi gjør

I Drangedal kommune har vonde fortellinger om mobbing preget lokalsamfunnet i mange år. Hvordan tar en kommune tak når s...

UiS-professor aktuell med nytenkende barnebok

Professor Natalia Ingebretsen Kucirkova er aktuell med barneboka «Den magiske nøkkelen», en fortelling om nøkkelen til k...

– En merkedag for SFO-ene over hele landet

Denne uka startet de aller første studentene som skal ta en bachelorgrad i skolefritidspedagogikk i Norge på UiS. – Dett...

– Kapasitetsbygging er en forutsetning for kvalitetsutvikling

Pål Roland er redaktør og medforfatter for en ny bok om ledelse og prosesser knyttet til kapasitetsbygging i utdanningss...