MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.


Forebygging, helsefremming og tidlig intervensjon er sentrale element i myndighetenes føringer for helsetjenesten på alle nivå. Synet på årsakssammenhenger og behandling av rusproblemer og psykiske lidelser har endret seg over tid. Fra å se slike plager og lidelser som individuelle fenomen, ses mennesket nå mer i sammenheng med familie, miljø og samfunn. Dette innebærer en dreining fra fokus på hva som skaper sykdom til hva som fremmer helse. I tråd med disse føringene vil en i dette emnet være opptatt av helsefremmende faktorer og strategier knyttet til fagfeltet rus- og psykisk helsearbeid. Folkehelseperspektivet vil vektlegges som forståelsesramme for iverksetting av tiltak både i befolkningen generelt, overfor utsatte grupper og for mennesker som allerede har en definert rus- og/eller psykisk lidelse.

Læringsutbytte


En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

- har inngående forskningsbasert kunnskap om risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som påvirker utvikling av psykiske lidelser og rusproblemer

- har inngående kunnskap om ulike tradisjoner og sentrale elementer i teori om recovery og andre bedrings- og reintegreringsprosesser

- har kunnskap om marginaliseringsprosesser og strategier for å skape et helsefremmende samfunn

Ferdigheter

Kandidaten:

- kan analysere aktuell teori av betydning for å fremme utvikling av, og møte utfordringer knyttet til helsefremmende arbeid

- kan beskrive og kritisk vurdere ulike elementer i teorier om recovery og andre bedrings- og reintegreringsprosesser

- kan argumentere vitenskapelig for sammenhenger mellom psykisk helse og/eller rusbruk og ulike måter å mestre belastende livssituasjoner på

- kan reflektere kritisk over kunnskapsgrunnlag og praksis i dagens tjenestetilbud til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer

Generell kompetanse

Kandidaten:

- kan analysere forskning knyttet til brukeres opplevelse og fortolkning av egen helse og livssituasjon

- kan analysere forskning knyttet til forebygging og helsefremming, recovery og andre bedrings- og reintegreringsprosesser

- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen de tverrfaglige feltene psykisk helse og rus.

Innhold


De teoretiske perspektivene er basert på ulike forståelsesmåter og teorier om psykisk helse, rushåndtering, forebygging, helsefremmende arbeid, recovery og andre bedrings- og reintegreringsprosesser. Det blir arbeidet med kunnskap om hvordan livsbetingelser kan påvirke menneskers psykiske helse og mestringsevne, samt hvilken betydning ulike måter å mestre belastninger på kan ha for helsen. Tilrettelegging av praksis som fremmer positive psykiske helseprosesser, som salutogenese og recovery, blir vektlagt. Andre tilnærmingsmåter og strategier for å styrke mestringsevnen blir også berørt.

Det blir diskutert hvordan individuelle, kulturelle og miljømessige forhold kan påvirke håndtering av belastende livssituasjoner, samt hvordan brukere selv opplever egen helse og egne mestringsstrategier

Pensum utgjør ca. 800 sider.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell hjemmeeksamen1/15 dagerA - F
Studenten skal skrive en oppgave ut fra gitt tekst. Oppgaven skal besvares individuelt. Omfang: 3000 ord + / - 10%.

Fagperson(er)

Faglærer
Kolbjørn Selvåg Brønnick
Emneansvarlig
Unn Elisabeth Hammervold
Studiekoordinator
Hildegunn Sagvaag, Helene Hanssen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. 

Åpent for

Studenter med studierett på:

Master i rus- og psykisk helsearbeid

Master i helsevitenskap

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur


Obligatorisk litteratur ca. 800 sider

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum.

Obligatorisk pensum:

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11, 11 - 18.

Anthony, W. A. (1993). Recovery from mental illness: The guiding vision of the mental health service system in the 1990s. Psychosocial Rehabilitation Journal, 16 (4), 11- 21.

Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the family as context for human development: research perspectives. The American Psychological Association, 22(6) 723 - 742.

Davidson, L., Shahar, G., Staeheli Lawless, M., Sells, D. & Tondora, J. (2006). Play, pleasure, and other positive life events: 'Non-specific' factors in recovery from mental illness? Psychiatry, 69 (2): 151-163. 12s

Davidson, L., & Roe, D. (2007). Recovery from versus recovery in serious mental illness: One strategy for lessening confusion plaguing recovery. Journal of Mental Health, 16, 459-470. 12.s

Deegan, P. E. (2005). The importance of personal medicine: A qualitative study of resilience in people with psychiatric disabilities. Scandinavian Journal of Public Health, 33(66), 29- 35.

Hughes, K. (2007). Migrating identities: the relational constitution of drug use and addiction. Sociology of Health & Illness, 29(5), 673-691. doi:10.1111/j.1467-9566.2007.01018.x

Hummelvoll, J.K. (2012). Helt, ikke stykkevis og delt. Kapittel 2: Recovery og bedringsorientert omsorg. S. 55-82

Karlsson, B. and M. Borg, Recovery: tradisjoner, fornyelser og praksiser. 2017, Oslo: Gyldendal akademisk. 155 s.

Kelly, J. F., Stout, R. L., Magill, M., & Tonigan, J. S. (2011). The role of Alcoholics Anonymous in mobilizing adaptive social network changes: A prospective lagged mediational analysis. Drug and Alcohol Dependence, 114(2-3), 119-126.

Langeland, E. & Vaardal. J. (2014) Betydningen om salutogenese for psykisk helsearbeid. I Almvik & Borge. 23.s.

Leamy, M., et al. (2011). Conceptual framework for personal recovery in mental health: systematic review and narrative synthesis. Br. J. Psychiatry.199: 445-452.

McIntosh, J., & McKeganey, N. (2001). Identity and Recovery from Dependent Drug Use: the addict's perspective. Drugs: Education, Prevention & Policy, 8(1), 47-59.

McIntosh, J., & McKeganey, N. (2000). Addicts' narratives of recovery from drug use: constructing a non-addict identity. Social Science & Medicine, 50(10), 1501-1510.

Ness, O., Borg, M., & Davidson, L. (2014). Facilitators and barriers in dual recovery: a literature review of first-person perspectives. Advances in Dual Diagnosis, 7(3), 107-117.

Orford, J., Hodgson, R., Copello, A., John, B., Smith, M., Black, R., . . . Team, U. R. (2006). The clients' perspective on change during treatment for an alcohol problem: qualitative analysis of follow-up interviews in the UK Alcohol Treatment Trial. Addiction, 101(1), 60-68.

Nettleton, S., Neale, J., & Pickering, L. (2011). 'I don't think there's much of a rational mind in a drug addict when they are in the thick of it': towards an embodied analysis of recovering heroin users. Sociology of Health & Illness, 33(3), 341-355. doi:10.1111/j.1467-9566.2010.01278.x

Read, J. (2010). Can Poverty Drive You Mad? 'Schizophrenia', Socio-Economic Status and the Case for Primary Prevention, New Zealand Journal of Psychology, 39, 7-19.

Slade, M., et al. (2014). "Uses and abuses of recovery: implementing recovery-oriented practices in mental health systems." World Psychiatry 13(1): 12-20.

Slade, Mike. (2011). Personal Recovery and Mental Illness. Guide for mental health professionals. Cambridge Univerity Press. Cambridge. England. 237 sider

Sælør, K.T., Ness, O., Holgersen, H., & Davidson, L. (2014). Hope and recovery: a scoping review. Advances in Dual Diagnosis, 7(2), 63-72.

Tew, J., Ramon, S., Slade, M., Bird, V., Melton, J., & Le Boutillier, C. (2012). Social factors and recovery from mental health difficulties: a review of the evidence. British Journal of Social Work, 42, 443-460.

Topor, A. (2011). Kan psykiatrin bli återhämtningsinriktad? Psykiatrins praktik och kunskap kontra brukarpraktik och kunskap, Tidskrift för Psykisk Helsearbeid, 8: 303-313.

Topor, A., Andersson, G., Denhov, A., Holmqvist, S., Mattsson, M., Stefansson, C-G. & Bülow, P. (2014). Psychosis and poverty - Coping with poverty and severe mental illness in everyday life: Psychosis, vol 6, no 2, 117-127. http://dx.doi.org/10.1080/17522439.2013.790070

Topor, A. & Denhov, A. (2014). Going beyond - Helpful professionals and the construction of working alliances in the recovery process from serious mental illness. Psychosis, DOI:10.1080/17522439.2014.956784 6.s

White, W. L., & Kelly, J. F. (2011. The Theory, Science, and Practice of Recovery Management. In J. F. Kelly & W. L. White (Eds.), Addiction Recovery Management Humana Press. Kap. 1-10. 186 s.

Til sammen 850 sider

Anbefalt litteratur:

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Berge, T. & Repål, A. (2010). Den indre samtalen. Lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Borg, M., & Davidson, L. (2008). Recovery as lived in everyday experience, Journal of Mental Health, 17(2), 129-141.

Davidson, L., et al. (2010). The Roots of the Recovery Movement in Psychiatry : Lessons Learned. Hoboken, Wiley.

Drake, R.E., Deegan, P.E., & Rapp, C. (2010). The promise of shared decision making in mental health.

Lindström, B. & Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til salutogenese. Helsefremmende arbeid et salutogent perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Parsons, T. (1951). Illness and the role of the physician: A sociological perspective, American Journal of Orthopsychiatry, 21, 452-460.

Sarason, I.G. and Sarason, B. R. (2009.) Social support: mapping the construct. Journal of Soc. Pers.Relat, 26: 113-120.

Seedhouse, D. (2004). Health Promotion. Philosophy, Prejudice and Practice. London: John Wiley & Sons, Ltd.

St. melding, nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid.

St. melding. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter

Sørensen, M., Graff-Iversen, S., Haugstvedt, K-T., Enger-Karlsen, T., Narum, I.G. og Nybø, A. (2002). Empowerment i helsefremmende arbeid. Tidskr Nor Lægeforening, 122: 2379.

Tjora, A. red. (2012). Helsesosiologi. Analyse av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Helsedirektoratet (2010). Fra bekymring til handling. En veileder for tidlig intervensjon på rusområdet.


Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 26.05.2018