De ti mest spennende arkeologiske funnene i Rogaland i fjor

Sverd, vikinggraver og lange skjelett. Her får du de ti mest spennende arkeologiske funnene i fylket i fjor.

Publisert Sist oppdatert

Arkeolog Even Bjørdal ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger forsker på tidsepokene bronsealder og jernalder, og har full oversikt over alle fjorårets funn. 

–  Vi har funnet gjenstander og spor etter mennesker helt tilbake til eldre steinalder, til noen av de første menneskene som kom til Norge. Vi har også spennende funn fra folkevandringstid, vikingtid og middelalder. Disse har stor betydning for kunnskapen vår om menneskene og hverdagslivet i disse periodene, sier Bjørdal.  

Arkeolog Even Bjørdal ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger under en utgraving i 2022.
Arkeolog Even Bjørdal har plukket ut de ti mest spennende funnene i Rogaland i 2022. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger .

Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har arkeologer, skjeletteksperter, konservatorer, botanikere og mange flere som forsker på forhistorien. Vi får inn funn gjennom arkeologiske utgravinger ute i felt, eller ved at folk kommer inn med gjenstander de har funnet selv, for eksempel ved hjelp av metalldetektor. 

Her har Bjørdal plukket ut de ti mest spennende funnene fra fjoråret:

1. Sverdet fra Jåttå

På topp ruver det sjeldne, vakkert dekorerte sverdgrepet fra vikingtid i Stavanger. Deter laget med høy presisjon, av en håndverker som har behersket flere ulike teknikker og kunststiler, noe som tyder på at vi hadde internasjonale nettverk og regionale knutepunkter på denne tiden. En del av sverdgrepet ble funnet av en privatperson med metalldetektor på en åker i bydelen Jåttå i Stavanger i 2021, mens resten ble funnet våren i fjor av en annen privatperson med metalldetektor. 

Sverdgrepet fra Jåttå.

Den ene delen av sverdgrepet, altså håndtaket på sverdet, ble funnet i en åker i bydelen Jåttå i Stavanger i 2021 av en person med metallsøker. Resten av sverdgrepet ble funnet i fjor sommer. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

2. Smykker fra vikingtiden servert på sølvfat

Disse gjenstandene ble bokstavelig talt levert på et sølvfat (tinnfat, men likevel!) til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger i fjor sommer. Funnet bestod av armringer, spenner og et perlesmykke med over 50 perler, som er tidstypisk for fine husfruer på 800-tallet. Funnet ble gjort i Frafjord i Gjesdal kommune for 70 år siden, men ble ikke levert inn før i fjor.

Vikingsmykker fra 800-tallet.
Disse smykkene ble bokstavelig talt levert på et sølvfat (tinnfat, men likevel!) til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger i fjor sommer. Funnet bestod av armringer, spenner og et perlesmykke med over 50 perler, som er tidstypisk for fine husfruer på 800-tallet. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.

3. Middelaldergård på Avaldsnes var sentralt handelspunkt

Under en utgraving fant arkeologer fra Arkeologisk museum rester av et gjestgiveri, smie og gård fra middelalderen,like ved kongsgården på Avaldsnes på Karmøy. Rester av krukker, skjelett som dateres tilbake til 1300-tallet, forteller oss mye om hverdagsliv og samfunnet i middelalderen. Det viser også at Avaldsnes var et sentralt handelsted i middelalderen.

Skår av krukke funnet på Avaldsnes.
Rester av krukker, skjelett som dateres tilbake til 1300-tallet, forteller oss mye om hverdagsliv og samfunnet i middelalderen. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS.

4. Et av de tidligste spor av mennesker i Norge

På sensommeren i fjor ble det oppdaget en boplass fra eldre steinalder på øya Åmøy utenfor Stavanger, som dateres tilbake til cirka 9500 til 8000 år før Kristus. Dette er dermed et av de tidligste funn av mennesker i Norge. Det ble funnet et par prosjektiler og rester av arbeid med økser, som gir oss svært viktig kunnskap om livet til det som kanskje var noen av de første menneskene i Norge.

Utgraving ved Austre Åmøy i Rogaland.
Her jobber arkeologer med utgravingen av det som viste seg å være en av de tidligste boplassene fra steinalderen. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

5. «Den lange mannen» utenfor Stavanger Domkirke

Under utgravningen rundt Stavanger domkirke fant arkeologene et godt bevart skjelett, som trolig er blant de eldste kristne gravene i området. Mannen, som går under kallenavnet «den lange mannen», ble antakelig gravlagt på 1100-tallet. Han er rundt 1.90 centimeter høy. Skjelettet hans er nå inne til DNA-analyse. Da får vi vite hvor gammel han var da han døde, hvem han var i slekt med og hvor han kom fra. Pollen, frø, insekter og parasitter fra jorda han lå i kan fortelle oss noe om hvordan naturen og landskapet var for 900 år siden.

Under graving for å legge et rør i desember i fjor ble det oppdaget et skjelett som arkeologene antar at kan dateres tilbake til 1100-tallet. Dette skjelettet er nå inne til analyse.
Under graving for å legge et rør i desember i fjor ble det oppdaget et skjelett som arkeologene antar at kan dateres tilbake til 1100-tallet. Dette skjelettet er nå inne til analyse. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

6. Oppdaget ukjent helleristningsfelt

Da Øyvind Helland var liten, lekte han og kameratene cowboy og indianer i skogen på Madlatuå i Stavanger. Da satt de ofte på en knaus med et merkelig motiv på, som Øyvind antok at alle visste om.Men det viste seg å ikke stemme! Det var først da datteren hans Ingrid Johanne fikk jobb på Arkeologisk museum at han forsto han at dette var noe selv ikke arkeologene kjente til. Resultatet er det første nye påviste helleristningsfeltet i Rogaland på elleve år.  

Øyvind og datteren Ingrid Johanne Helland foran helleristningen han oppdaget i skogen på Madla i Stavanger.
Øyvind og datteren Ingrid Johanne Helland foran helleristningen han oppdaget i skogen på Madla i Stavanger. Foto: Anniken Celine Berger, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

7. Sjelden steinøks fra bronsealderen

Trond Petter Olsen fra Jørpeland overtok huset til bestemoren sin i sommer, og med det fulgte det hun kalte en «spesiell stein» som hun hadde funnet i en åker i området for 40-50 år siden. Bestemoren hadde hatt steinen til pynt på peishylla siden da, men Olsen mente dette kanskje kunne være noe Arkeologisk museum var interessert i, og valgte å levere det inn. Arkeolog Kristine Orestad Sørgaard tok imot steinen, som viste seg å være en sjelden øks fra bronsealderen.

Skjermdump av distriktssending på NRK Rogaland 11. oktober 2022.
NRK Rogaland laget en sak om den sjeldne øksen fra bronsealderen som ble funnet på Jørpeland. Her er skjermdump fra distriktssending på NRK Rogaland 11. oktober i fjor.

8. Sandblåsing ved Sola tvang folk til å flytte

Under en utgraving ved Sola sentrum ble det funnet et tjukt lag med sand som har blåst inn fra strendende langs kysten i løpet av jernalder eller middelalder, noe som gjorde det ubeboelig for de som levde der. Dette er et eksempel på at naturen sine krefter skapte utfordringer også for fortidens mennesker.

Utgraving på Sola i 2022.
Utgraving ved Sola sentrum viste at det har skjedd en såkalt sandflukt i løpet av jernalder eller middelalder, ved at store mengder sand har blåst inn fra strendene og gjort området ubeboelig. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

9. Middelaldergård i Bjerkreim

Under en utgraving ble det funnet rester av en middelaldergård i Vikeså sentrum i Bjerkreim kommune. Dette er et uvanlig funn, fordi gårder fra denne tiden som regel ligger på samme sted som dagens gårdstun. I en skråning like ved finnes det et omfattende gårdsanlegg med hustufter og røyser fra en tidligere periode, nemlig romertid og folkevandringstid. Dette gjør det mulig å se hvordan gårdsdriften har forflyttet seg i landskapet over tid – kanskje var menneskene på middelaldergården fjerne etterkommere av de som holdt til på gården 600-700 år tidligere?

Spinnehjul funnet under en utgraving i Bjerkreim kommune i fjor.
Et spinnehjul, som ble brukt til å spinne garn, ble funnet sammen med restene av en middelaldergård på Bjerkreim. Foto: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

10. Gravfelt fra folkevandringstiden

På gravfeltet Resalega ved Hæstad i Egersund kommune, ble det ved en undersøkelse funnet rester fra det som trolig er en kremasjonsgrav fra folkevandringstid. I jorden dukket det opp blant annet en blå perle, skår av spannformet leirkar og brente beinbiter. Dette har nok vært en enkel begravelse, fraværet av rike gjenstandsfunn viser at den avdøde ikke tilhørte samfunnseliten i området.

En blå perle, skår av spannformet leirkar og brente beinbiter
Det dukket opp en blå perle, skår av spannformet leirkar og brente beinbiter under en utgraving ved Hæstad i Egersund kommune. Foto: Annette Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Fakta: De arkeologiske tidsepokene

  • Nyere tid (1537 og fram til i dag) 
  • Middelalder (1050 – 1537 e.Kr.) 
  • Yngre jernalder og vikingtid (500-1050 e.Kr.) 
  • Eldre jernalder (fra 500 f.Kr)(500 f.Kr. - 500 e.Kr.) 
  • Bronsealder (1800 – 500 f.Kr.) 
  • Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) 
  • Eldre steinalder (9500 – 4000 f.Kr.)