Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 52 treff
Russetiden er et fenomen som berører mange. Likevel finnes det lite forskning på den. I Rogaland jobber fylkeskommunen, politiet, de videregående skolene, mobbeombudet og russen sammen for å forebygge negative hendelser. Læringsmiljøsenteret har ansvar for følgeforskningen.
En ny doktorgrad har vært med å bidra til utvikling av en samarbeidspraksis mellom PP-tjeneste og skole som involverer eleven selv og foreldrene i arbeidet med å skape et inkluderende opplæringstilbud for eleven.
Nyhet
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.
Forskningsgruppa FLUENT (FLerspråklig Utvikling og Endring i Nyere Tid) utforsker flerspråklighet fra ulike perspektiver ved å undersøke barns og voksnes første-, andre- og tredjespråkstilegnelse og -utvikling.
En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.
For å oppleve tilhørighet må elevene føle seg trygge i klassen. Men hvordan får man det til, og hvilken rolle har læreren i å fremme tilhørighet i flerkulturelle klasser?
Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.
Vil du bli en av de aller første skolefritidspedagogene som er utdannet i Norge? Da må du søke bachelor i skolefritidspedagogikk før 15. april.
Artikkelen er en systematisk kunnskapsoversikt som ser nærmere på forskning om inkludering i skoler i de nordiske landene.
Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.
Nyhet
En ny bok om elevmangfold gir flerfaglige perspektiver på hva som skal til for at en mangfoldig elevgruppe skal få en bedre skolehverdag. – Boka bidrar til å både forstå konsekvensene av elevmangfold samt utfordringene mangfoldet reiser, sier Hildegunn Fandrem.
Mens våre naboland i Norden har tilbudt høyere utdanningsgrader innenfor skolefritidspedagogikk i flere tiår, finnes det ikke tilsvarende tilbud i Norge. Nå håper UiS å møte det store behovet for en utdanning fra høsten 2023.
Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.
Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.
Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
Ny studie fra Læringsmiljøsenteret ser nærmere på prosessen hos videregående-elever som tenker på å slutte.
Nyhet
Et trygt skolemiljø er ingen selvfølge eller «quick fix» etter at mobbing har blitt avdekket og stanset. En ny bok fra Læringsmiljøsenteret viser veien videre for alle som har vært involvert.
Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.
Skolefritidsordningen (SFO/AKS) er en viktig del av norsk skole, og i år kom den aller første, nasjonale rammeplanen for SFO. Her finner du oppdaterte, forskingsbaserte ressurser om SFO.
Under arrangementet «Kva no, SFO?» under Arendalsuka kom det inn spørsmål frå tilhøyrarar i salen og frå dei som fulgde arrangementet via live-stream. Her finn du noko av det folk lurer på rundt SFO og ny rammeplan, og du kan sjå kva panelet svarte.
Nyhet
Viktige spørsmål om innhaldet i skulefritidsodninga blei belyst under Læringsmiljøsenteret sitt arrangement onsdag denne veka.
Nyhet
SFO har lenge vore eit felt med lite tilgjengeleg litteratur, men nå kjem fem bøker som skal gi SFO-tilsette forskingsbasert kunnskap og rettleiing.
Hvordan kan man skape en bedre skole for en mangfoldig elevgruppe? Denne boka bidrar med flerfaglige perspektiver på dette spørsmålet.
Relasjoner, lek og læring på SFO handler om sammenhengene mellom relasjonskvaliteten og leke- og læringsmiljøet på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Fysisk miljø på SFO handler om hvordan utformingen av det fysiske miljøet skaper betingelser for lek, og hvordan man kan arbeide med å bruke det fysiske miljøet aktivt for å støtte og tilrettelegge for barns lek og læring på SFO. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Trygt og godt på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan bidra til å sikre barn et trygt og godt oppvekstmiljø i nært samarbeid med andre sentrale aktører. Boken tar utgangspunkt i Rammeplan for SFO.
Helhet og sammenheng på SFO handler om hvordan de ansatte på SFO kan utvikle et tilbud med høy kvalitet. Ny nasjonal rammeplanen for SFO gir føringer.
Nyhet
Endelig er nasjonal rammeplan for SFO publisert, og den skal gjelde fra 1. august 2021. Noen vil kanskje mene at dette var på høy tid, mens andre synes at en nasjonal rammeplan er unødvendig styring av noe som allerede fungerer godt på lokalt nivå.
Nyhet
Skulefritidsordninga her til lands får rammeplan frå hausten av. Kva vert innhaldet? Og kva bør kjenneteikne SFO i framtida? På Arendalsuka 18. august møtest praktikaren, pedagogen og politikaren for å få i gong ein samtale kring desse viktige spørsmåla.
Her finner du ressurser om mangfold og inkludering i barnehage og skole.
For ungdom mellom 10 og 15 år henger tilhørighet sterkt sammen med psykisk helse. Særlig for elever med innvandrerbakgrunn.
Skolen og barnehagen spiller en avgjørende rolle i flyktningers liv. Hvordan kan de legge best mulig til rette på forhånd og etter at barnet eller ungdommen er på plass?
Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Utfordringene som flyktningbarna kommer med, er krevende, og helt nødvendig at skolene er forberedt på.
Studien til Hildegunn Fandrem består av tre artikler, og den tar sikte på å kartlegge omfang og sentrale forhold som kan ha sammenheng med depressive symptomer og mobbing blant innvandrerungdom sammenlignet med norsk ungdom. Bestillingsnummer 4782.
Rapporten tar for seg aktørenes begrunnelser og opplevelser ved bruk av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge.
En rapport om hvordan grunnskolens barnetrinn organiserer tiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon for skolearbeid. Omlag 2000 elever får sin skolegang delvis eller hele sin opplæring utenfor ordinær skole, til tross for at alle barn skal være inkludert i den vanlige opplæringen iflg. norsk skolepolitikk. Bestillingsnummer: 4313.
Rapporten tar for seg forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever som viser problematferd og manglende skolemotivasjon på ungdomstrinnet i offentlige skoler i Norge. Bestillingsnummer: 4312.
Joachim Kolnes har i sin avhandling hatt som mål å skaffe kunnskap om tverrprofesjonelle samarbeidsutfordringer som oppstår ved systemretting av sakyndighetsarbeidet. Bestillingsnummer: 4809.