Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 20 treff
Nyhet
I forbindelse med kvinnedagen 8. mars, valgte Fra haug ok heidni-redaksjonen å publisere artikkelen "Kvinner i Vikingtiden" på nytt. Den ble første gang publisert i 1974 og er skrevet av Jenny-Rita Næss. Hun var ansatt ved Stavanger museum og senere Arkeologisk museum fra 1968 til 2006.
Nyhet
Lovende georadarundersøkelser fra Utstein Gard på Klosterøy gjør at arkeologene tror de kan være på sporet av noe unikt.
I graven til en vikingkvinne i Eigersund fant arkeologer flere gjenstander som trolig stammer fra de britiske øyene. De bærer med seg blodige og brutale historier, ifølge arkeologiprofessor.
Sommeren 2022 kom nyheten om at det var blitt funnet et sjeldent, vakkert dekorert sverdgrep fra vikingtid på Jåttå i Stavanger. Funnet har en historie i seg selv: Første del ble funnet allerede sommeren 2021. Det ble kartfestet og ført inn i museets samlinger, men det forble ukjent hva slags gjenstand det dekorerte stykket opprinnelig hadde vært en del av.
Ved slaget i Hafrsfjord i 872, stod Harald Hårfagre sine styrkar mot fleire småkongar frå dei norske områda. Etter sigeren i slaget, fekk Hårfagre etter tradisjonen samla Vestlandet under si leiing. No skal det markerast under Rikssamlingsjubileet at det er 1150 år sidan desse kamphandlingane fann stad der på sjøen og i strandsona.
Forfatter: Sigmund Oehrl, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum, UiS
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem – veter på høye posisjoner i samfunnet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet " Viking Beacons - Militarism in northern Europe" ledet av artikkelforfatteren.
Nyhet
Unikt funn kaster nytt lys over kontakten fra Norge mot De britiske øyer.
Fra vikingtiden og fram til 1814 ble varselbål på fjelltopper og åser tent når fiender ble observert. I Norge finnes om lag 700 veter eller varder som vitner om varselsbålsteder. Finnes det fremdeles spor etter vikingenes bruk av disse stedene?
Vandreutstilling frå Norges arktiske universitetsmuseum med spennande ny forskning om steinalderns historier, slik dei er bevart som bilete i berget gjennom mange tusen år. Opnar på Arkeologisk museum 26.02.2022.
Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum, UiS, har fått tildelt 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til sitt forskningsprosjekt «Viking Beacons - Militarism in northern Europe.» Prosjektet er den første store studien som ser på vikingtidens varslingssystemer i Nord-Europa.
Siden april er nærmere 100 gravrøyser er avdekket på Øvre Øksnevad i Klepp kommune av arkeologer fra Arkeologisk museum, UiS. - Det er sjelden så store gravfelt graves ut, så dette er en «once-in-a-career» opplevelse for en arkeolog, sier Sean D. Denham.
Tusen år etter at de første menneskene bosatte seg i Sør-Norge, begynte steinaldermenneskene plutselig å lage redskap på en helt ny måte. Årsaken er innvandring fra øst, mener forsker Hege Damlien.
Ein steinlagd veg frå vikingtida dukka opp under ei arkeologisk utgraving på Madla i Stavanger. Den har vore der frå 850 e.Kr. og heilt fram til vår tid.
På fjellet i Gjesdal i Rogaland har folk ferdes til alle tider, og i sommer fant arkeologer en ny boplass fra steinalderen.
Prosjektet tar utgangspunkt i Storeggatsunamien som fant sted for omtrent 8150 år siden, for belyse hvordan kystsamfunn i eldre steinalder var bygget opp, hvordan mennesker samhandlet og hva som skjedde med samfunnet etter katastrofen.
Under Stavanger domkirke leter arkeologer etter spor av de som bodde her før oss. Ei tann, en bit av ei kiste, en liten bit tekstil med hår på skal gi noen svar, og kanskje også flere spørsmål.
På gården Håland på Sola har folk bodd i tusenvis av år. En arkeologisk utgraving i sommer gav et sjeldent funn: spor etter et hus fra vikingtida.
I bronsealderen kretsa verda rundt solas gang, og ritualer var ein del av kvardagslivet. Så også for kvinna som vart gravlagt i Regehaugen på Sola. Med seg i grava hadde ho blant anna ei pratkfull belteplate i bronse med solsymbol.
Seks flotte halsringer i sølv ble funnet på gården Sæbø, Hjelmeland kommune i Rogaland i 1769. Ble de ofret for å temme utmarka ved en ny bosetning, eller for at de skulle sørge for rikdom når eieren kom til Valhall?