Kristendom, religion, livssyn og etikk 2 (trinn 5-10) (MGL2044)

Innhold

KRLE 2 i MGL 5-10 er et valgfag som gir fordypning i de fire hovedområdene i KRLE 1-faget (Fagdidaktikk, Kristendomskunnskap, Religions- og livssynskunnskap, og Etikk og filosofi). Faget står i forhold til grunnskolefaget og reflekterer gjeldende læreplanverk for grunnskolen. Studieplanen konkretiseres gjennom semesterplaner.

Faget er et profesjonsstudium i tråd med grunnskolens overordnede formål og gjenspeiler at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane» (Opplæringsloven, og Overordnet del).

Studiet gir dypere kunnskap om kristendom og et utvalg av andre religioner og livssyn med sikte på både lokal og global forståelse. I tillegg (1) tar det for seg aktuelle etiske og filosofiske problemstillinger og utfordringer knyttet til folkehelse og livsmestring, spesielt gjennom læring og forståelse knyttet til eksistensielle spørsmål; (2) vektlegger skolens verdigrunnlag, samt aktuelle utfordringer knyttet til bærekraft, klima og miljø; (3) bygger kunnskap om demokrati og medborgerskap, ulikhet og inkludering.

Faget har i alle hovedområdene fokus inn mot samtiden, men tar også høyde for historiske perspektiver. Det vektlegges utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor, og å stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.

KRLE 2 har en flerfaglig forankring og bygger særlig på elementer fra religionsvitenskap, teologi, filosofi og fagdidaktikk, samt andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjoner. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter.

De fire hovedområdene er vektet slik at Kristendomskunnskap og Etikk og filosofi utgjør 40 % av faget, og Fagdidaktikk og Religions- og livssynskunnskap utgjør tilsvarende 40 %. Den individuell semesteroppgave utgjør 20 % av faget. Problemstilling skal være godkjent av faglærer.

Fagdidaktikk er både et eget hovedområde, men det inngår fagdidaktiske perspektiver og refleksjoner i undervisningen i alle hovedområdene.

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:

DEL 1 INNFØRING

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

• Kristendommens røtter, opphav og kildegrunnlag.
• Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument
• Sentrale sider ved kristendommens historie.
• Hovedinnholdet i kristen tro og lære med vekt på felleskristne oppfatninger og mangfold.

Religions- og livssynskunnskap

• Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper.
• Hovedtrekk ved historie, trosforestillinger, sentrale skikkelser og begreper, utbredelse, og indre mangfold i hinduisme, buddhisme, islam, og et utvalg av andre religioner.
• Urfolk og minoriteter i Norge.
• Kunnskap om livssyn, livsholdninger og praksis.

Etikk og filosofi

• Innføring i etikk.
• Innføring i grunnleggende filosofiske spørsmål.
• Den filosofiske samtale, og filosofi i skolen.

Fagdidaktikk

• Hovedtrekkene ved grunnskolefaget, begrunnelse, innhold, mål og funksjon, og skolens fritaksordning.
• Sentrale fagdidaktiske begreper.

DEL 2 KRISTENDOMSKUNNSKAP, OG ETIKK OG FILOSOFI

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

• Kristne tekster i lys av samtid, og hvordan de får betydning for kristendommen lokalt og globalt.
• Et utvalg kristne konfesjoner, trossamfunn og frikirkelige bevegelser.
• Kristendommens tilnærming til eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde.
• Kristen tro og virkelighetsforståelse i møte med vitenskap.
• Mangfold i kristendommen (tro og lære, etikk, seremonier og ritualer). Hva er felles, og hva er ulikt – aktuelle perspektiver.
• Kristendommen med vekt på tilnærminger til bærekraftmålene og menneskerettighetene.

Etikk og filosofi

• Filosofihistorie med vekt på moderne tid.
• Aktuelle etiske og filosofiske problemstillinger.
• Etiske spørsmål knyttet til mangfold, urfolk og minoriteter.
• Filosofiske og etiske spørsmål knyttet til FNs bærekraftsmål.

DEL 3 RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP, OG FAGDIDAKTIKK

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

• Sentrale tekster i religioner, livssyn og ideologier, kildekritikk, og ulike tolkninger i lys av samtid.
• Religioner i samtiden, globalt og lokalt, med fokus på FNs bærekraftmål.
• Religions- og livssynskritikk.
• Eksistensielle spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde, historisk og kontemporært.
• Perspektiver på mangfold i ulike tradisjoner og praksiser (f.eks. seremonier, ritualer m.m.).
• Hvordan elementer fra religioner og livssyn kommer til uttrykk i medier og populærkultur.

Fagdidaktikk

• Ulike undervisningsformer og arbeidsmåter.
• Estetiske arbeidsformer som kan fremme læring, motivasjon og variasjon.
• Hvordan elementer fra religioner og livssyn som kommer til uttrykk i medier og populærkultur, kan brukes i undervisningen.
• Forhold mellom kristendom, andre religioner og livssyn, i skole og undervisning.

GENERELL KOMPETANSE

Kunnskap og ferdigheter om:

• Religioner, livssyn, ideologier, etikk og filosofi med fokus på hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen.
• Filosofiske og etiske problemstillinger.
• Bruk og drøfting av de grunnleggende ferdighetene i KRLE.

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

70 % obligatorisk oppmøte:

Studentene forventes å delta på alle felles aktiviteter/samlinger, og det kreves 70% oppmøte på disse for å kunne gå opp til eksamen.

Godkjent arbeidskrav:

Et to-delt arbeidskrav som består av (1) en presentasjon av utkast til semesteroppgave og (2) respons på en medstudents presentasjon.

Studentene skal etter ca. 1 måned lage en presentasjon som legges fram for faglærer og andre studenter/grupper av studenter på et seminar. Hver student får i oppdrag som del av arbeidskrav knyttet til semesteroppgaveseminar å gi tilbakemelding til en medstudent. Faglærer gir tilbakemelding som en del av veiledningen.

Presentasjon: 10 minutter og 5 minutter tilbakemelding fra medstudent.

Studenter som får ett eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent gis 1 ny mulighet til å få arbeidskravet godkjent.

Obligatorisk praksisoppgave:

For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til individuell praksisoppgave.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Emneansvarlig:

Faglærer:

Praksiskoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Studiearbeidet veksler mellom forelesninger, seminarer, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktig del av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til steder utenfor regionen med faglig tilknytning i løpet av studieåret (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). Selvstudium er viktig studieform og en forutsetning for studiet. En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.

Forventet arbeidsomfang

Arbeidsomfang for faget i ett semester svarer til studium på heltid.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.

I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur