Batteri- og energiteknologi - bachelor i ingeniørfag

Overordnet mål for treårig bachelor i ingeniørfag er å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper, får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert og danner grunnlag for livslang læring. 

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:  

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentasjon. Valg emner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen. Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:   

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer
• Læringsutbytte

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet. 

Digitalstrengen (D) 

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett. 

I studiet vektlegges:  

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kildekritisk vurderingskompetanse i arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven
• Opplæring i digitalt modelleringsverktøy i emnet MAF310 Numerisk modellering og ENE210 Matematisk og numerisk modellering av batteri
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy i emnet ENE210 Matematisk og numerisk modellering av batteri
• Behandling av store datasett i emnet ENP120 Energiteknologi.

Arbeidsmetodestrengen (A) 

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering. 

I studiet vektlegges:  

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk-kurs gjennom studieløpet
• Praktisering av studieteknikk-kurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering
• Kjennskap til produksjonsmetode for batterier i emnet ENE200 Batteriproduksjon
• Kjennskap til ingeniørers arbeidsmetoder i emnet ENE300 Praksis i batteri- og energiteknologi
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i emnet ENE300 Praksis i batteri- og energiteknologi.

HMS- og etikkstrengen (H) 

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter. 

I studiet vektlegges: 

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi
• Kjennskap til HMS utfordringer i produksjonsbedrifter i emnet ENE200 Batteriproduksjon
• HMS-kompetanse i laboratoriearbeid i emnene ENE200 Batteriproduksjon, ENE220 Batteriteknologi og ENE230 Materialer og kjemi for energiomforming- og lagring
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen innen fagområdet, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Alle emner og studieprogram revideres årlig. 

Læringsutbytte

En kandidat som har fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - batteri- og energiteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap  

• K1: Kandidaten har bred kunnskap om hele livsløpet til batterier; konstruksjon, virkemåte, produksjon og avfallshåndtering og om hvordan batterier kan inngå som en energibærer og lagringsmedium i ulike energisystemer.
• K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante  
  samfunns- og økonomifag, og kunnskap om hvordan disse danner basisen for, og kan  
  integreres i batteri- og energiteknologi.
• K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling og ingeniørens rolle i  
  samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av  
  teknologi.
• K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og  
  arbeidsmåter innen eget fagfelt.
• K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom  
  informasjonsinnhenting, kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter  

• F1: Kandidaten kan anvende både grunnleggende og ny kunnskap for å formulere, planlegge og løse batteri- og energirelaterte problemstillinger på en velbegrunnet og systematisk måte.
• F2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.
• F3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet arbeid.
• F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og  
  simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i  
  team.
• F5: Kandidaten kan finne, vurdere, og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt  
  område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og  
  muntlig.
• F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap  
  ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer  
  og/eller løsninger.

Generell kompetanse  

• G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• G2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
• G3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og  
  muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og  
  konsekvenser.
• G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig  
  sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner  
  innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. 

Se forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. 

Hva kan du bli?

En bachelorgrad i batteri- og energiteknologi vil kvalifisere deg for en rekke stillinger innenfor energifeltet, primært innenfor verdikjeden til batteriindustrien. Programmet har høyt fokus på ingeniørvitenskap og vil i tillegg til å kvalifisere til jobber for batteri- og energiselskaper, kvalifisere til jobber innenfor bedrifter som tilbyr service og tjenester i dette segmentet. 

En bachelor i batteri- og energiteknologi kvalifiserer for flere masterstudier ved Universitetet i Stavanger, avhengig av hvilke valgfag man tar. Blant annet kan masterstudier i, Computational Engineering, Industriell teknologi og driftsledelse og Industriell økonomi være aktuelle.  

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning