De yngstes lyder og kroppsspråk i barnehagen - støy eller kommunikasjon?

Hva innebærer det når de minste barna i barnehagen lager og forholder seg til ikke-verbale lyder, rytmer og kroppsspråk? I avhandlingen «De yngste barnas nonverbale handlingsrepertoar – slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager» har Dag Øystein Nome forsket på de yngste barnas sosiale samspill – som det fins lite forskning om fra før.

Dag Øystein Nome  disputerte for ph.d.-graden med avhandlingen «De yngste barnas nonverbale handlingsrepertoar – slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager» fredag 19. januar 2018.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i pedagogikk.

Doktorgraden er delvis finansiert av Foreldreutvalget for barnehager og grunnopplæringen (FUB  og FUG) som en del av et større forskningsprosjekt ved UiA fra 2013 til 2015 kalt «Hele barnet – hele løpet».

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Glimt fra livet blant de yngste barna i barnehagen

Mens oppmerksomheten omkring de yngste barna i barnehagen ofte er rettet mot omsorgsbehov, sårbarhet og fare for mentalt stress, viser Nome frem en annen side av disse barnas hverdagsliv i institusjonene hvor barnas sosiale ressurser er i fokus.

Filmet barn i lek

Han har, gjennom å filme og analysere samspill mellom barn i lek, funnet og satt ord på ulike måter barn er i stand til å etablere sosiale bånd og skape meningsfunne hendelser seg imellom før verbalspråket trer i funksjon fullt ut.

Det dreier seg for det første om hvilken betydning nonverbale lyder, rytmer, musikk og ulike kroppslige uttrykk har for muligheten til å etablere fellesskap mellom jevnaldrende. Selv uten meningsfulle ord, har barnas stemme og kropp en betydning som sosialt lim.

Tingenes sosiale funksjon

Det ser også ut til at tingene i barnehagerommet har en betydning som døråpnere eller inngangsbilletter til relasjoner. Barn lærer seg tidlig at tilgang på den riktige tingen ofte er nødvendig for å få tilgang til en aktivitet. Tingene gir barna et bestemt sosialt handlingsrom.

Det er slike ting Nome kaller et sosialt handlingsrepertoar, og i et forsøk på å forstå betydningen dette har for barnas identitet som deltagere i barnehagefellesskapet, har han benyttet ulike teoretiske innganger. Han knytter blant annet an til Maurice Merleau-Pontys kroppslighets-filosofi, Bruno Latours teori om tingenes betydning som sosiale aktører og Hanna Arendts handlingsbegrep.

Støy eller kommunikasjon

Nome reiser avslutningsvis kritikk mot barnehagens strenge struktur og spør om den pedagogiske praksisen i stor nok grad legge forholdene til rette for å la barn utvikle og bruke dette repertoaret. Han viser blant annet til at det som ofte voksne tolker som støy og uro, for barna kan være en viktig kommunikasjonsform.

Det som er mest verdifullt for barnas opplevelse av å høre til i verden og med hverandre, kan fra tid til annen komme i konflikt med personalets intensjon om å skape orden, ro og pedagogisk fremdrift, hevder Nome.

Disputasfakta:

Kandidaten: Dag Øystein Nome (1965), avla bachelorgrad som førskolelærer ved Sørlandets Barnehagelærerskole (SBL) i 1988, og tok mastergrad i pedagogikk ved Universitetet i Agder i 2011 med oppgaven: Fra medbevegelse til medfølelse. subjektivitetsdannelsens kroppslige fundament og dens etiske dimensjon i tidlig barndom i lys av Maurice Merleau-Ponty, med mulige pedagogiske implikasjoner. Siden 2012 ansatt som universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Gjør rede for institusjonskritikkens grunnlag og drøft dens relevans for barnehageforskningen»

Tittel på avhandling: «De yngste barnas nonverbale handlingsrepertoar – slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager».

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Lektor Kim Rasmussen, Institutt for mennesker og teknologi, Roskilde Universitet

Annenopponent: Førsteamanuensis Maria Øksnes, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Turid Skarre Aasebø, Institutt for pedagogikk

Veiledere i doktorgradsarbeidet var Eva Gulløv, professor II ved institutt for pedagogikk (hovedveileder) og professor Ingrid Lund, UiA (bi-veileder)