Argumentene for utelatelse av kostråd om ultraprosessert mat handler om helsekommunikasjon, ikke evidens. Ved å unnlate å informere befolkningen om konsekvensen av ultraprosessert mat saboterer man befolkningens mulighet til å ta informerte valg, mener forsker Siv Hilde Berg.
Tekst: Siv Hilde Berg, førsteamanuensis i pasientsikkerhet ved Universitetet i Stavanger, forsker på offentlig helsekommunikasjon.
Det er ikke enkelt å finne matvarer uten tilsetningsstoffer. Maten vår er fylt med en rekke bindemidler og konserveringsmidler, slik som sitronsyre, nitritt, karragenan, xantangum og guar gum. Dette er eksempler på noen av tilsetningsstoffene, som inngår i det vi kaller ultraprosessert mat; mat som er vesentlig endret sammenliknet med hvordan den ser ut i naturen. Slik mat kan gi mindre næringsstoffer, men det er og stødig evidens for at den er knyttet til uhelse.
Systematiske litteraturstudier og metastudier finner at ultraprosessert mat er knyttet til livsstilssykdommer slik som økt risiko for hjertekarlidelser, cerebrovaskulære sykdommer, overvekt, fedme, samt depresjon og generell økt dødelighet. Enkeltstudier finner også at flere av bindemidlene, slik som karragenan skader tarmfloraen.
Det er nå vi lager rammene for den kommende generasjonen
Norge ligger i verdenstoppen på fedme ifølge verdensbankens oversikt. Det er nå vi lager rammene for den kommende generasjonen. I barnehagen mates barna med hovedvekt av ultraprosessert mat. I beste hensikt følger et slikt kosthold statens ernæringsråd. Det kan være alt fra supper laget på halvfabrikata, pølser, og industri-bakt brød med ekstra tilsetningsstoffer og gluten, servert med en rekke ultraprosesserte pålegg. Jeg diskuterte barnehagemenyen med en ansatt. Hun var ytterst opptatt av barnas helse, men var ikke klar over at disse matvarene var ultraprosesserte og ville ta dette opp til diskusjon. Antakelig finnes det flere med samme utgangspunkt; de ønsker det beste for egen og andres helse, men mangler veiledende informasjon for å ta informerte valg. Siste ukers engasjement viser at det gjelder svært mange i befolkningen.
Og vi trenger sårt kunnskap om ultraprosessert mat for å lage kloke rammer for befolkningen. Mangel på kunnskap og kostråd om ultraprosessert mat kan føre til utilsiktede konsekvenser når vi fremover reduserer kjøttforbruket. Oslo byråd vil av miljøhensyn fjerne kjøtt i måltidene i barnehager, aktivitetsskoler og fritidsklubber. Vi risikerer at kjøtt som råvare blir byttet ut med ultraprosesserte veganske og vegetariske produkter.
Det er ikke lett for den allmenne forbruker
Norge er et u-land når det kommer til tilgjengelighet til råvarer, og sunne prosesserte alternativer. Myndighetenes rolle i å styre industrien er omtrent fraværende. Ta for eksempel iskrem, som oftest inneholder en rekke tilsetningsstoffer. Med press fra Mage-tarmforbundet og forbrukere, faser nå flere av is-produsentene i Norge ut karragenan. Myndighetene har derimot sittet på gjerdet. Endring av folks matvaner krever både kunnskap, tilgjengelighet, etterspørsel og at myndighetene legger føringer for folkehelsen.
I mars var nye kostrådsanbefalinger ute på høring; de nordiske ernæringsanbefalingene (NRR). I bakgrunnsdokumentet for NRR oppsummerte forskere evidens knyttet til ultraprosessert mat og uhelse. De ga klare anbefalinger om å begrense inntaket av ultraprosessert mat og velge mat som er mindre prosessert når det er mulig. Men i NRR-komiteens anbefalinger gis det ingen anbefalinger om ultraprosessert mat. Begrunnelsen er urovekkende: ‘konseptet er for vanskelig for forbrukerne å forstå’, konkluderes det.
Studiene på ultraprosessert mat er entydige, av gjennomgående god kvalitet, publisert i de beste tidsskriftene og viser sterke assosiasjoner mellom ultraprosessert mat og flere typer helseutfall, som mortalitet, fedme og diabetes. Men, det er ikke manglende evidensgrunnlag som ligger til grunn for at NRR ikke gir anbefalinger om ultraprosessert mat. Argumentene fra komitéen handler om kommunikasjon av anbefalingene.
Helsekommunikasjon er å gi befolkningen kunnskap til å ta informerte valg for å beskytte seg selv og andre for risiko. Ved å unnlate å informere befolkningen om konsekvensen av ultraprosessert mat saboterer man befolkningens mulighet til å ta informerte valg.
Iverksettelse og anbefalinger er to ulike prosesser
I kostråd forventes det at best tilgjengelig evidens ligger til grunn. Iverksetting av kostrådene er derimot et langsiktig folkehelsearbeid som må innlemme helsekommunikasjon. Offentlig helsekommunikasjon er ikke mest effektiv når den er lik for alle, slik kostråd kommuniseres i en veileder. Arbeidet stopper heller ikke der. Effektiv helsekommunikasjon krever ulike strategier, tilpasset ulike grader av helsekompetanse, til ulike grupper av befolkningen. Før dette arbeidet har blitt lagt til grunn, er det ikke hold i argumenter om at kostråd ikke lar seg kommunisere.