Datateknologi - bachelor i ingeniørfag

Datateknologi handler om å bygge komplekse IT-systemer som er til nytte for mennesker og samfunnet generelt. Noen eksempler er IT-systemene bak mobiltelefonen, nettbank, nett-tv og fildelingsnettverk. Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra programvareutvikling til styring av datanettverk. For å kunne lage slike systemer må du tilegne deg gode kunnskaper i matematikk og mer spesialiserte tekniske fagområder.

Undervisningen foregår gjennom forelesinger, oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratoriearbeid. Som dataingeniørstudent vil du få grunnleggende opplæring i programmering, samt viktige emner som webprogrammering, databaser, kommunikasjonsnettverk og operativsystemer.

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Bachelorstudiet i datateknologi bygger på et godt grunnlag i matematikk og naturvitenskap, som gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. Slike grunnlagsfag er derfor plassert i første del av studiet. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av data- og elektrotekniske emner. Disse er tekniske emner, som innledningsvis gir en introduksjon til områder som er spesielt viktige for studiet.

UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i datateknologi. Studentene har eget arbeidsrom/sosialrom som disponeres sammen med bachelorstudentene i elektroteknologi.

For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper:

• 30 studiepoeng ingeniørfaglige basisemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Ingeniørfaglige basisemner er felles for allestudieprogram.
• 50-70 studiepoeng programfaglige basisemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram.
• 50-70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis.
• 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer, bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjekter med tilhørende rapportskriving og dokumentering. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet, hvor også et eventuelt utenlandsopphold kan gjennomføres. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, bør utføres i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. For å få tildelt bacheloroppgave, stilles det krav om tilfredsstillende studieprogresjon som angitt i Reglar for bachelor- og masteroppgåva, samt forkunnskapskrav som angitt i emnebeskrivelsen.

Følgende fremgår av den enkelte emnebeskrivelse:

• Arbeids- og undervisningsformer
• Pensumlitteratur
• Evalueringsformer
• Vurderingsformer

Det er lagt til rette for utveksling i 5. semester.

Etter opptak til studiet kan du søke instituttet om å få ta studiet på deltid. Instituttet tilbyr deltidsplaner.

Fra og med studieåret 2023/2024 inngår det tre ulike strenger som skal dekke kravene til læringsutbytter innenfor områdene digitalisering (D), arbeidsmetode (A) og HMS og etikk (H) i alle ingeniørfaglige bachelorprogram. Disse strengene beskriver tema som går gjennom flere emner. I tillegg til dette har fakultetet fokus på å integrere innovasjon, entreprenørskap og bærekraft i studieprogrammene samt å utdanne kandidater som bidrar til omstilling i samfunnet.

Digitalstrengen (D)

Digitalstrengen (D) skal gi studenten grunnleggende programmeringsferdigheter, kildekritisk vurderingskompetanse, håndtering av datasett, digital samarbeidskompetanse/kunnskapsdeling samt nettvett.

I studiet vektlegges:

• Innføring i grunnleggende programmering samt elementær datasikkerhet i emnet DAT120 Grunnleggende programmering.
• Kildekritisk vurderingskompetanse i arbeidsmetodekurs samt valgfri kursing i forbindelse med bacheloroppgaven.
• Opplæring i digitale modelleringsverktøy i mange av emnene i studiet, inkludert ELE130, DAT220 og DAT240.
• Anvende digitalt beregnings- og modelleringsverktøy for obligatoriske arbeider i mange av emnene i studiet, inkludert DAT200 og DAT220.
• Bred anvendelse av digitale verktøy og bred digital kompetanse gjennom hele studiet.

Arbeidsmetodestrengen (A)

Arbeidsmetodestrengen (A) skal gi studenten kompetanse innen samarbeid, planlegging og kommunikasjon, samt forståelse av yrkesrollen. Studenten introduseres til ingeniørers måte å arbeide på når det gjelder nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, valg av metode, løsningsgenerering, evaluering og rapportering.

I studiet vektlegges:

• Innføring og utvikling i arbeidsmetode, rapportering og presentasjonsteknikk i studieteknikk-kurs gjennom studieløpet.
• Praktisering av studieteknikk-kurs i form av samarbeid i grupper, i emnet DAT120 Grunnleggende programmering, ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering, DAT320 Operativsystemer og systemprogrammering, DAT220 Databaser, DAT230 Kommunikasjonsteknologi 1, DAT240 Videregående programmering samt bacheloroppgaven.
• Skriftlig og muntlig kunnskapsdeling i mange av emnene, spesielt ELE130 Anvendt matematikk og fysikk i robotprogrammering, DAT240 Videregående programmering og bacheloroppgaven.
• Erfaring med å jobbe tverrfaglig gjennom større studentprosjekter som UiS Subsea og UiS Aerospace. Disse prosjektene tilbyr bacheloroppgaver for mange grupper på ulike studieretninger.
• Erfaring med versjonskontrollsystemer og metoder for programvareutvikling. Versjonskontrollsystemer blir introdusert i DAT120 og brukt i DAT320. Metoder for programvareutvikling blir undervist i DAT240 samt bacheloroppgaven.

HMS- og etikkstrengen (H)

HMS- og etikkstrengen (H) skal gi studenten grunnleggende kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt grunnlag for refleksjon over etiske, helse-, miljø- og sikkerhetsmessige konsekvenser av teknologiske produkter.

I studiet vektlegges:

• Årlig gjennomgang av grunnleggende HMS, arbeidsmiljøloven og adferd på laboratoriet i forbindelse med semesterregistrering.
• Kjennskap til kjemiske miljøutfordringer gjennom KJE101 Grunnleggende kjemi.
• Innføring i begreper og teorier innen etikk og bærekraft samt konkrete eksempler fra arbeids- og studieliv i emnene ING200 og DATBAC.
• Kompetanse i å vurdere etiske sider av teknologiske produkter og løsninger i ING200 samt bacheloroppgaven (DATBAC).
• Kompetanse og anvendelse innen vitenskapsteori og etikk i emnet ING200 Ingeniørfaglig systememne – teknologiledelse og bacheloroppgaven.

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Gjennom et studium i datateknologi får du kompetanse som kan bidra direkte i arbeidet med å nå målene for en bedre verden. IKT kan brukes for å hjelpe til med samtlige bærekraftmål. Her kommer noen eksempler basert på vårt arbeid ved IDE:

• Gjennom et studium i datateknologi får du grunnlaget som trengs for å gå videre på en master i Data Science. En slik master lar deg for eksempel analysere bildedata for å hjelpe leger med å diagnostisere sykdommer eller analysere hjertedata for å avsløre hjertesykdom før den bryter ut. Dette er del av FNs tredje bærekraftsmål, god helse.
  
  
• Mange IT-programmer brukes i dag for å hjelpe til med utdanning på alle nivåer. Under Covid-pandemien ble slike digitale verktøy essensielle for å i det hele tatt få gjennomført utdanningen. Men også i en normal situasjon bruker man mange digitale verktøy for å støtte utdanning, og med en grad i datateknologi kan man jobbe videre med slik teknologi. På bachelorstudiet i datateknologi har det gjennom en serie bacheloroppgaver blitt utviklet et system for automatisk retting av programmeringsoppgaver. Dette gjelder FNs fjerde bærekraftmål, god utdanning.
  
  
• Med strømkrise og klimakrise er det viktigere og viktigere å produsere så mye kraft som mulig. Med solceller på hustakene til folk og små vannkraftverk på individuelle gårder må man lage et strømnett som styres mye smartere enn med tradisjonelle store kraftverk. Ved IDE har vi hatt flere master- og PhD-prosjekter rundt smarte strømnett, og dette kan være aktuelle prosjekter for de som går videre på en master i data science. Dette går rett inn i FN-s bærekraftsmål 7 (ren energi til alle), 11 (bærekraftige byer og lokalsamfunn) og 13 (stopp klimaendringene)
  
  
• For FNs 9. bærekraftsmål, industri, infrastruktur og innovasjon, vil du i et datastudium lære hvordan IT-infrastrukturen bak dagens og morgendagens internett fungerer. Går du videre på en master i computer science vil du også lære om trådløse nett og nettene til framtidas mobiltelefoner, 6G.

UiS legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Ønsker du å kombinere studiet med jobb? Det er mulig å søke om å ta studiet på deltid. Dette søkes om etter opptak, og instituttet vil da kunne tilby en deltidsplan. Disse deltidsplanene følger ordinær undervisning på dagtid.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelor i ingeniørfag - datateknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram i datateknologi inkluderer datasikkerhet, databaser, problemløsning, programvareutvikling, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.

K2: Kandidaten har bred ingeniørfaglig og digital kompetanse, har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag, og har kunnskap om hvordan disse kan benyttes i datateknologiske problemløsninger.

K3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og utvikling av programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter for utvikling og evaluering av programvare- og datasystemer.

K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor datafaget, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.

F2: Kandidaten kan anvende operativsystemer, systemprogramvare samt plattformer for beregnings-, lagrings- og nettverksressurser for utvikling og drift av datasystemer.

F3: Kandidaten kan arbeide i datalaboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter for spesifikasjon av krav, analyse, modellering, abstraksjon, testing, validering og verifikasjon samt utvikling, integrasjon, og evaluering av datasystemer. Kandidaten kan anvende operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk samt programmeringsverktøy, modelleringsverktøy og systemutviklingsmiljø.

F4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjons- og kommunikasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten behersker ulike systemutviklingsmetodikker, kan relatere dem og kan velge metodikk til ulike typer datateknologiske systemutviklingsprosjekter.

F5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en datateknologisk problemstilling.

F6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjons- og kommunikasjonsteknologi inngår.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i datateknologiske systemløsninger samt integrere og konfigurere standardiserte komponenter for data- og programvaresikkerhet herunder konfidensialitet og tilgjengelighet, informasjonskvalitet og integritet.

G3: Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Rammeplan

Formålet med Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø.

Se Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. 

Hva kan du bli?

Dataingeniører er etterspurt i nesten alle bransjer. Du kan få jobb i IT-konsulentselskaper, bedrifter som utvikler annen type teknologi, energiselskaper, virksomheter innen telekommunikasjon, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og oppgavene for en dataingeniør kan være allsidige.

Fullført studium kvalifiserer for opptak til master i teknologi/sivilingeniør, datateknologi.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i kvalitetssystem for utdanning.