Barnehagelærerstudentene Caroline Eltervåg og Liv Ingeborg Tengesdal har lenge vært interessert i hvordan digitale verktøy kan brukes i barnehagen. Nå har interessen resultert i bacheloroppgave og videre forskning på hvilke muligheter programmering gir i arbeidet med problemløsning og utvikling av andre viktige ferdigheter i barnehagen.
Da de to studentene gjennom prosjektet Hverdagspraksiser fikk nyss om at Sandnes kommune ønsket å utforske bruken av digitale verktøy i barnehagen, så de muligheten til å skrive bacheloroppgave om hvilken rolle programmering og algoritmisk tenkning har, og bør ha i norske barnehager.
- Gjennom arbeid på Didaktisk Digitalt Verksted (DDV) på UiS har vi i løpet av studietiden fått utforsket programmering og algoritmisk tenkning, og opparbeidet oss kompetanse på å bruke ulike programmeringsverktøy. Vi har sett hvilke fordeler programmering kan gi barn, og har et ønske om å formidle at her finnes det en mulighet – og oppfordre barnehagene til å ta den i bruk, forteller de to studentene.
Søkelys på digital praksis
Forskning viser at programmering blant annet stimulerer kreativitet, logisk tenkning og evne til samarbeid hos barn. I rammeplanen for barnehagen legges det vekt på at digital praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring, og at bruken av disse verktøyene skal være en skapende prosess for barnet. Selv om digitale verktøy får stadig større plass i norske barnehager, viser en nasjonal undersøkelse (pdf) at hver tredje barnehageansatt mangler den nødvendige kompetansen for å kunne legge til rette for bruk av digitale verktøy i barns utforsking og læring.
- Mange ansatte i barnehagen vet ikke hvorfor de skal bruke programmering og andre digitale verktøy, og de har kanskje ikke den tekniske kompetansen som trengs. Begreper som programmering og algoritmisk tenkning kan virke som noe stort og komplisert dersom man ikke har nok kunnskap om hva det er, men egentlig er det noen grunnleggende prinsipper som man sannsynligvis allerede bruker i hverdagen, men ikke har et begrepet for. Mange er nok redde for å starte, sier Tengesdal.
Tett samarbeid mellom FILIORUM og barnehagene
Flere kommuner har utpekt digital praksis og kompetanse i barnehagen som et viktig satsingsområde – blant dem Sandnes kommune. Gjennom prosjektet Hverdagspraksiser har barnehageeiere vært i tett dialog med FILIORUM om hvilken tematikk innen digitalisering de ønsker å få belyst. Det har resultert i flere bacheloroppgaver fra barnehagelærerstudenter ved Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved UiS som gir interessante funn om digitale praksiser i barnehagen.
- Vi har sett at samarbeidet med FILIORUM og IBU har mange fordeler. Forskning avdekker ofte enda flere muligheter og områder for utvikling enn vi kanskje i utgangspunktet hadde sett for oss. Vi har fått en tydeligere kobling mellom teori og praksis, og et innblikk i tidlige effekter av satsingen vår på digital kompetanse i barnehagene. På sikt vil dette bidra til mer kunnskap, ikke bare lokalt og for våre barnehager, men også nasjonalt, sier Vibeke Fossdal, Rådgiver i fagstab Oppvekst barn og unge i Sandnes kommune.
Oppgaven til Eltervåg og Tengesdal er et viktig bidrag her. De to studentene ønsket å belyse at programmering ikke bare er forbeholdt de spesielt interesserte eller barn på grunnskolenivå, men at det også egner seg på barnehagenivå. Utgangspunktet var å illustrere hvilke muligheter som ligger i programmering som pedagogisk verktøy for å arbeide med problemløsning, men oppgavens funn viste at programmering egner seg på langt flere områder i barnehagen. I tillegg til å stimulere problemløsningsferdigheter, kan programmering bidra til algoritmisk tenkning, kreativitet, matematisk språkutvikling og evnen til å mestre motgang gjennom prøving og feiling. Programmering er også en måte å arbeide med språkstimulering gjennom samarbeid, overgangen mellom barnehage og skole og livsmestring.
Håper på kompetanseheving
- Vi håper at oppgaven vil gi barnehageansatte et klarere bilde av hva programmering er og inspirere dem til å ta det i bruk. At den kan fungere som en slags begrunnelse for hvorfor det er viktig å bruke programmering i barnehagen, og en teoretisk forankring for barnehagelærer som har fått tildelt utstyr uten at de vet hvordan de skal bruke det, og ikke minst hvorfor de bør bruke det, sier Eltervåg og Tengesdal.
- Det er både viktig og aktuelt å sette søkelys på programmering i barnehagehverdagen, sier FILIORUM-forsker Francesca Granone, som også var veileder på studentens oppgave.
- Når vi snakker om programmering i en barnehagesammenheng betyr ikke det at vi skal lære barna å bruke avanserte dataprogrammer og skrive kode, men heller hjelpe dem å tilegne seg en kompetanse som kalles «algoritmisk tenkning». Det kan forstås som en logisk tilnærming til problemløsning. Å la barn utvikle denne kompetansen gir dem en metode for å analysere virkeligheten og bestemme hvordan de skal løse enhver situasjon som krever et valg, fortsetter Granone.
I programmeringsverktøy for små barn brukes visuelle objekter og programmering innebærer problemløsning gjennom å gi systematiske kommandoer, kalt kode, i en gitt rekkefølge som for eksempel en robot skal gjennomføre. De visuelle elementer kan gi støtte til problemløsning gjennom å konkretisere problemet. I tillegg får barna muligheten til å samspille og samhandle gjennom å være fysiske og vise og peke.
Viktig bidrag både for praksisfeltet og forskningen
De to bachelorstudentene synes det var litt skummelt å skrive oppgave om et såpass nytt tema som det foreløpig ikke finnes veldig mye forskning på.
- Heldigvis gikk det veldig bra, og det er mye takket være koblingen til forskningsmiljøet som fikk oss til å gi det lille ekstra. Vi har fått mye støtte fra faglærere på IBU og fra FILIORUM, og det er veldig motiverende å se at det er mulig å bidra til forskningen, selv på bachelornivå. Dette er jo et fagfelt som kommer til å bli kjempeviktig i framtiden, sier Eltervåg.
Oppgavens utgangspunkt var så interessant at Universitetet i Stavanger, i partnerskap med Sandnes kommune og andre nasjonale og internasjonale partnere, bestemte seg for å gå videre med et forskningsprosjekt med søkelys på profesjonell digital kompetanse. Prosjektet som har fått navnet DiCoTe, ble nylig tildelt 12 millioner kroner fra Forskningsrådets satsing på å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er nødvendig for å møte viktige samfunnsutfordringer.
- Studentene har vært involvert i prosessen med søknadskriving og fått anledning til å komme med forslag. Å bidra i en slik prosess er utrolig verdifullt og vil styrke deres kompetanse som fremtidige masterstudenter og forskere, sier Granone.
- Enorm mestringsfølelse
Praksisfeltet ser også stor nytteverdi av utviklingsarbeidet fra Hverdagspraksiser-prosjektet og bruker oppgavene målrettet i sitt arbeid med digitale praksiser i barnehagen.
- Barnehagene i kommunen har fått tilgang til oppgavene og kan bruke konklusjoner og refleksjoner fra disse i sitt videre arbeid med digital praksis i egen barnehage. Fagstab oppvekst bruker også oppgavene som bakgrunn for videre arbeid med digital praksis og videre implementeringsarbeid, sier Fossdal i Sandnes kommune.
Barnehagelærerstudentene synes selv at arbeidet med bacheloroppgaven har vært givende og gitt mersmak til videre forskning.
- Det å vite at vi har gjort et stykke forskning som er levert videre til barnehager og som kan ha en betydning for praksisfeltet - og at det har en betydning for forskningsmiljøet på UiS i dag - det er jo ingenting som gir mer mestringsfølelse enn det, sier Eltervåg og Tengesdal.
Tekst: Linn Skjei Bjørnsen