MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kristendom og jødedom er beslektet med hverandre, med delvis felles historie og hellige tekster. Samtidig er religionene ulike på mange måter, både når det gjelder lære og praksis. Begge har spilt og spiller en sentral rolle som kulturarv og i politikk, samfunnsliv og hverdagsliv. Kristendommen er mest vektlagt på grunn av sin aktualitet i en norsk kontekst og sin størrelse globalt.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:
  • Kristendommen i globalt og lokalt perspektiv, inkludert indre variasjon, ulike typer praksis, sentrale tekster og historiske perspektiv
  • Noen sentrale trekk ved jødedommen i globalt og lokalt perspektiv, historisk og aktuelt og kjenne eksempler på ulike typer praksis og sentrale tekster

Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studenten kunne:
  • Bruke kunnskap om kristendom og jødedom til å drøfte utviklingen av disse religionene og deres roller i moderne samfunn
  • Vise hvordan kristne hellige tekster og religiøs praksis forstås og fortolkes i ulike sammenhenger og grupper

Generell kompetanse:
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
  • kunne formidle sentralt fagstoff innen kristendom og jødedom og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
  • ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
  • kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet

Innhold

Emnets første del har fokus på kristendommen og skal gi en grundig innføring i kristen tro og praksis, både slik det kommer til syne i Norge og i et globalt perspektiv. Emnets andre del gir en innføring i jødedommen i Norge og internasjonalt. Religionenes historie belyses, men hovedvekten ligger på deres nåtidige, globale variasjon. Det legges vekt på hvordan religionene arter seg på system, gruppe og individnivå. Emnet gir studentene redskaper til å forstå ulike syn og praksiser innenfor religionene, blant annet hvordan hellige tekster oppfattes, brukes og fortolkes, hvordan religion ritualiseres, leves ut og inngår i hverdagslige sammenhenger.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Innleveringsoppgave og skriftlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Innleveringsoppgave45/100 A - FAlle.
Skriftlig eksamen55/1005 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Innleveringsoppgaven skal være på 2000 ord +/- 10%.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Geir Skeie
Faglærer
Marianne Hafnor Bøe
Studiekoordinator
Anne Siri Norland

Arbeidsformer

Forelesninger
Drøfte spørsmål i grupper/seminarer
Studere tekster og estetikk, og samtale om disse i grupper og plenum
Bruk av digitale verktøy står sentralt i alle arbeidsformene

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner (LREL165_1) 5
Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner (REL165_1) 5
KRL Grunnfag G1B: Kristendommen sin historie, Kristen tro og livstolking (HU0212_2) 5
Kristen tro og livstolkning. Etikk (KRL120_1) 5
Kristen tro og livstolkning. Etikk (ÅKR120_1) 5
Kristen tro i historisk og aktuelt perspektiv (REL110_1) 5
Kristen tro i historisk og aktuelt perspektiv (MREL110_1) 5
Religionshistorie (KRL140_1) 1
Religionshistorie (ÅKR140_1) 1
Kristendommens hellige skrift - Bibelen (REL100_1) 5
KRL Grunnfag G1A: Bibelen (HU0211_2) 5
Religionsvitenskap, jødedom og islam (REL115_1) 2
Kristendommens historie og Bibelen 2 (ÅKR110_1) 2
Bibelen 1 (ÅKR100_1) 2
KRL Grunnfag G1A (HU0211_1) 5

Åpent for

Åpent for studenter på årsstudiet i religion, samt alle bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Andre som ønsker å ta dette emnet må søke innen gjeldende frister.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Bøker (1029s)

Segal, Eliezer. Introducing Judaism. London: Routledge, 2009. (301 s.)

Jens Braarvig og Årstein Justnes (red.) Hellige skrifter i verdensreligionene, Gimlemoen: Høyskoleforlaget, 2011 s. 9-20; 21-56; 58-86. (76s). NB resterende deler av boka er pensum i vårsemesteret.

Vebjørn Horsfjord, Sven Thore Kloster, Gina Lende, Ole Jakob Løland. Global kristendom. En samtidshistorie. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Her velger studentene 5 av 7 globale regioner å lese om (ca 300s.)

Hallgeir Elstad. Nyere norsk kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget 2005. (100s)

Halvor Moxnes: Historien om det nye testamentet. Oslo Verbum 2015 (253s)

Kompendium (179s)
Magnar Kartveit: Det Gamle testamentet : Analyse av tekstar i utval (3. utg.). Oslo: Samlaget 2003. S 23-36; 255-268; 294-306 (58s)

Ole Kolbjørn Kjørven: RLE-lærere som bibellesere. Prismet, 67(1) 2016, s. 5-17. (12s)

Ole Kolbjørn Kjørven & Inger Marie Lindboe:. Det nye testamente - en innføring i utvalgte skrifter. Bergen: Fagbokforlaget 2005 (utdrag, ca 30s)

Ole Jakob Løland, Anders Martinsen & Petter Skippervold: Bibelen i populærkulturen. Oslo: Scandinavian Academic Press, 2014. s 15-30; 159-181; 265-275 (48s)

Geir Winje (red.) mfl.: Grunnleggende felles verdier? Oslo, Cappelen Damm, 2017, s 15-46 (31s)

Tekster (104s)

Jødiske skrifter, i Verdens hellige skrifter. Oslo: De norske bokklubbene, 2002: 94 ("Om Hannuka-festen", fra Aggada); 161-162 ("Bønner som ble lest før sabbatslysene ble tent"); 198-199 ("Øyets lys" og "Månens lys blir gjenopprettet", fra Kabbala); 269-270 ("Den falske gjestfriheten", fra Hasidismen). (7 s.)

Talmud: Tekster i utvalg, i Verdens hellige skrifter. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. Oslo: Bokklubben 2012: 61-87 ("Bønnens og velsignelsens plass og betydning"). (27 s.)

Bibelen, Bibelselskapet 2011 (eller tilsvarende): Utdrag av Genesis, Exodus, Profeten Jesaja og Romerbrevet, Matteusevangeliet 5-7, samt hele Lukasevangeliet (ca 75s)

I tillegg brukes nettressurser, bl.a. https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.08.2019