MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


I emnet MBV125 tematiseres og granskes perspektiver på barn og barns lek og kultur i sin kontekst, deres kommunikasjon og estetiske uttrykksmåter. Estetisk, etisk og kommunikativ forskning og teori presenteres, og deres relevans for læringskulturer i barnehagen drøftes.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emne skal studenten ha tilegnet seg følgende:
Kunnskap
Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha kunnskap om:
  • nyere forskning på barns lek og kultur, samspill og verdier
  • barns perspektiver og barneperspektiver i forskning og pedagogisk praksis
  • teoretiske og praktiske tilnærminger til den estetiske dimensjon
  • barns estetiske uttrykk og kompetanser, og ulike forutsetninger for å fremme disse
  • multimodale tekster for og av barn
  • barns utvikling av og ulike vilkår for verbal og visuell tekstkompetanse

Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • anvende en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse for estetiske, etiske og kulturelle praksiser og formidle denne forståelsen
  • være bevisst hvilke estetiske, etiske og kulturelle verdier og mønstre som formidles gjennom kulturuttrykk for og av barn

Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • kritisk analysere og diskutere perspektiver på estetiske læreprosesser
  • kritisk analysere og kommunisere relevante faglige problemstillinger og dilemmaer knyttet til barns perspektiver og barneperspektiver i forskning og pedagogisk praksis

Innhold

Barns perspektiver og barneperspektivet er sentral tematikk som studeres kritisk. Estetikk, verdier og kommunikasjon knyttes til barns ulike væremåter i barnehagen. Relasjonelle perspektiver i tilknytning til kunst, estetikk og etikk behandles og problematiseres. Likeså problematiseres de estetiske fagenes muligheter som medierende redskap for ulike former for læring, utvikling og opplevelse. Formidling av estetiske uttrykk og etisk kommunikasjon til barnet er et annet viktig tema. I den sammenheng drøftes også begreper for kvalitet og kommunikasjon. Forskning om barns rettigheter og medvirkning presenteres og problematiseres.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen1/1 A - F
Individuell hjemmeeksamen: 5000 ord (+/- 10%). Oppgaven kan presenteres som artikkel, essay eller paper, og kan gjerne også inkludere empirisk og/eller estetisk materiale som for eksempel billedmateriale, videoopptak, lydopptak og lignende.
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell skrftlig hjemmeoppgave, Obligatorisk tilstedeværelse, Obligatorisk tilstedeværelse minimum 80%

Arbeidskrav: Individuell skriftlig hjemmeoppgave: 2500 ord (+/- 10%). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Kirsten Halle
Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd

Arbeidsformer

Hovedarbeidsformene i dette emnet vil være seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og estetiske arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske (80%).

Åpent for

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt: ca 1100 s.

Alvestad, M. (2011). You can learn something every day! Children talk about learning in kindergarten - traces of learning cultures. International Journal of Early Childhood, vol 43(3), 291-304. 13 s.

Austring, B. D. & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring: Grundbog om æstetiske læreprocesser. København: Reitzels. (kap. 3, 4,8 og 9). 62 s.

Biesta, G. 2015. Democracy in the kindergarten- helping young children to be at home in the world. I KE. Jansen, J. Kaurel & T. Pålerud (red). Demokratiske praksiser I barnehagen (21 -45). Bergen: Fagbokforlaget 24 sider.

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språk. I K. Bakke, C. Jenssen & A. B. Sæbø (Red.), Kunst kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s. 43-72). Bergen: Fagbokforlaget. 29 s.

Bjorvand, A.-M. (2012). Når barn leser bildebøker. I A.-M. Bjorvand & E. S. Tønnessen (Red.), Den Andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 12 s.

Bus, A. G. (2001). Joint Caregiver - Child Storybook Reading: A Route to Literacy Development. I S. B. Neuman & D. K. Dickinson (Red.), Handbook of Early Literacy Research (s. 179-191). New York: The Guilford Press. 12 s.

Dybwik, S., & Halle, K. (2018). Sanselig oppmerksomt nærvær. DRAMA-Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 1(01), 36-41.

Eco, U. (1994). Seks turer i fortellingenes skoger (s.9-39). Oslo: Tiden Norsk Forlag http://www.nb.no/nbsok/nb/4e6864588d2e4028f70fa6ba585ee324.nbdigital?lang=no#19 (30s.)

Emilson, A. & Johansson, E. (2009). The desirable toddler in preschool: Values communicated in teacher and children interactions. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Red.), Participatory Learning in the Early Years: Research and pedagogy (s. 61-77). New York: Routledge. 15 s.

Fredriksen, B.J.(2013). Teorier som støtter estetisk tilnærming til læring. I: Begripe med kroppen. Barns erfaringer som grunnlag for all læring. Teorier som støtter estetisk tilnærming til læring (s.62-101) Oslo: Universitetsforlaget. (39 s)

Greve, A. (2010). Friendship and Participation Among Young Children in a Norwegian kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Red.), Participatory Learning in The Early Years: Research and Pedagogy (s. 78-92). New York: Routledge. 16 s.

Grindland, B. (2012). På kanten av kaos. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 57-78). Bergen: Fagbokforlaget. 21 s.

Gryte, M. A. E. (2012). Finnes det øyeblikk som aldri tar slutt?: Estetisk erfaring og hverdagsbilder. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 163-187). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 24 s.

Hake, K. (2003). Fjernsynets fascinasjonskraft - et dobbelt perspektiv. I I. Selmer-Olsen & S. Sando (Red.), Mediebarndommen: Artikkelsamling basert på en konferanse i Trondheim 27.-28. mars 2003 (s. 52-65). Trondheim: DMMH. Høgskole for førskolelærerutdanning. 14 s.

Halland, S. J. A. & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar: Toddlaren i møte med materiale. I L. Hernes, T. Gulpinar & N. Winger (red.), Blikk fra barnehagen (s. 119-146). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s)

Halle, K. (2017). Når barn møter kunsten. Kunsten å møte barnet. In A. J. Berge, Eva (red.) (Ed.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning (pp. 199-133). Oslo: Universitetsforlaget.

Hellman, A. (2012). Democracy among Girls and Boys in Preschool: Inclusion and Common Projects. I E. Johansson & D. Berthelsen (Red.), Spaces for Solidarity and Individualism in Educational Contexts (s. 49-64). Acta Universitatis Gothoburgensis, 318. Göteborg: Göteborgs universitet. 15 s.

Hernwall, P. (2016). "We have to be professional" - Swedish preschool teachers' conceptualisation of digital media. Nordic Journal of Digital Literacy. 11(1) s.5-23 (19s.)

Hohr, H (2013). Den estetiske erkjennelsen. I A.L. Østern, G. Stavik-Karlsen& E. Angelo (Red.):I Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Kunnskapsforlaget (s. 219-233) (14 s)

Holgersen, S.E.(2007). Den synlige og den usynlige krop. I M. Herskind(Red.) Kropslighed og læring i daginstitutioner. Værløse: Billesø&Balzer (s.10-23) (13 s)

Hopperstad, M. H. (2013), En toåring maler tekst. I M. Semundseth og M. H. Hopperstad, Barn lager tekster - Om barns tidlige tekstproduksjon og de voksnes betydning (s. 29-45) 17s.

Johannessen, N. (2012). Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 79-99). Bergen: Fagbokforlaget. 20 s.

Johansson, E. & Pramling Samuelsson, I. (Red.). (2003). Barns perspektiv och barnperspektiv i pedagogisk forskning och praxis. Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2). (S. 12-23, 85-100, 101-113 ) 46 s. http://www.ped.gu.se/biorn/barnperspektiv/

Johansson, E. & White, J. E. (Red.). (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers (s. 15-36, 39-62, 63-85, 161-183). London & NY: Springer Science Business media. 82 s.

Johansson, E. (2004). Learning encounters in preschool: Interaction between atmosphere, view of child and of learning. International Journal of Early Childhood, 36 (2), (s. 9-26) 17s.

Johansson, E., & Emilson, A. (2016). Conflicts and resistance. Potentials for democracy learning in preschool. International Journal of Early Years Education. http://dx.doi.org/10,1980/09669760.1133073 17 s

Johansson, E., Fugelsnes, K., Mørkeseth, E. I., Röthle, M., Tofteland, B., & Zachrisen, B. (2015). Verdipedagogikk i barnehagen (s15 -24, 212 - 240). Oslo: Universitetsforlaget. 37 sider

Jørgensen, D. (2008). Det Æstetiske ved det Æstetiske I D. Jørgensen. Aglaias dans: På vej mod en æstetisk tænkning (s. 59-62). Århus: Aarhus Universitetsforlag. 4 s.

Jørgensen, D. (2015). "Nu forstår vi meget mere": Om æstetik i undervisningen Nærvær og eftertanke: Mit pædagogiske laboratorium (s. 305-311). Skive, Danmark: Forlaget Wonderbuch. (6 s)

Karlson, E. (2016). Barns egen tradisjonskultur. I Jæger, H. og Torgersen, J. K., Barnekultur. (s. 27-41) Oslo: Cappelen Damm Akademisk 15s.

Kjørholt, A. T. (2011). Rethinking young children's rights for participation in diverse cultural contexts. I M. Kernan & E. Singer (Red.), Peer-relationships in early childhood education and care. Oxon: Routledge. (S. 38-48) 10 s.

Kjørup, S. (2008). Menneskevidenskaberne. Humanistiske Forskningstraditioner. Fredriksberg: Roskilde universitetsforlag. (s. 37-61) 12 s.

Kress, G.(2010). Multimodality. A social semiotic approach to contemporary communication (s.1-17). London: Routledge (17s.)

Lafton, T. (2012). How early childhood practitioners build, shape, and construct their digital practices: The search for an analytical space. Nordic Journal of Digital Literacy, 2012(3), 172-186. (15s.)

Lie, J. B. & Ski, E. (1995). «Hør på meg 'a»: Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 12-32,) (20 s) http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=092014852&kid=bibliohttp://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=092014852&kid=biblio

Liseth, M. S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (Red.). (2011). Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 89 -174) 85 s.

Løkken, G. (2000). The playful quality of the toddling "style". International Journal ofQualitative Studies in Education, 13, (531-542) 11 s.

Maagerø, E. (1996). Med Eco og Iser som veiledere. Norsklæraren 2. Oslo: Landslaget for norskundervisning. (S. 17-22) 5 s.

Maagerø, E. og Tønnessen E. S. (2014) Multimodal tekstkompetanse (s.13-48). Kristiansand: Portal Akademisk (9+22=31s.)

Maagerø, E. og Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur (s.67-93). Oslo: J..W. Cappelens Forlag a.s. 26s.

Mangen, A. og Kristiansen (2013). Tekstlesing på skjerm: Noen implikasjoner av et digitalt grensesnitt for lesing og forståelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(1) s.52-62 (11s.)

Mjør, I. (2009). Teoretiske perspektiv på lesar og meiningsskaping. I I. Mjør, Høgtlesar, barn, bildebok: Vegar til meining og tekst (s. 91-102). Kristiansand: Universitetet i Agder. 11 s.

Mjør, I. (2010). I resepsjonens teneste: Paratekst som meiningsberande element i barnelitteratur. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, (1), 2010 DOI: 10.3402/blft.v1i0.5856. 15 s.

Olsson, Maja Reinåmo & Øksnes, Maria (2013). "Estetikk? Det er jo alt, egentlig!". I: M.Bakken & S.B. Hommersand (red.), Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget.(s.104-113) (9 s)

Selmer-Olsen, I. (2001). Det unyttiges nødvendighet - Barndomssyn, menneskesyn, kunstsyn. (Referat fra seminaret: Det unyttiges nødvendighet. Kunst for barn under tre år. Schæffergården / Louisiana, 17 -19 august 2001), s. 1-11 (11 sider)

Shusterman, R. (2000). Placing Pragmatism. I Pragmatist aesthetics; living beauty, rethinking art (2 utg.). (s. 3-33) Oxford: Rowman & Littlefield. (30 s)

Smidt, J. K. (1999). En kritisk lesning av Wolfgang Isers resepsjonsestetikk. I E. S. Tønnessen og E. Maagerø (red.), Tekstblikk - rapport frå forskersymposium i Nordisk nettverk for tekst- og litteraturpedagogikk (s.62-73). København: TemaNord (12s.) http://www.nb.no/nbsok/nb/bd1fa1d603a6cd8050c68b99c1e70bc0?index=1#63

Steinsholt, K. (2009). Enhver beslutning må være avsindig - Noe om det ubestemmelige grunnlaget for pedagogiske beslutninger. I K. Steinsholt, & S. Dobson (2009). Verden satt ut av spill: postmoderne pedagogiske perspektiver. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 17 s.

Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (S.1-17) 17 s.

Vist, T. (2002). Musikalsk opplevelse og samspill: Den første nøkkel til verden. I M. Lea (Red.), På vei videre...: Jubileumsskrift for førskolelærerutdanningen i Stavanger (s. 75-91). Stavanger: Høgskolen i Stavanger. 16 s.

Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: Musikalske muligheter for følelseskunnskap. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver
(s. 188-213). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 25 s.

Waterhouse, A.-H. L. (2011) Kunstmøtet som estetisk erfarings - og læringsprosess. En undersøkelse av små barns møter med skulptur. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A 2011 ;Volum 17. (s.215-242) (26 s.)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019