MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Hovedfokus i emnet er sentrale begreper og teorier som danner grunnlag for forståelser av helsesykepleiers fagområde og verdigrunnlag. Dette omfatter både politisk, rettslig, etisk og vitenskapelig grunnlag for fagområdet og profesjonsutøvelsen. Det fokuseres på folkehelse, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og på faktorer som påvirker befolkningens helse. Det arbeides videre med lovverk, politiske og administrative føringer som legger premisser for det forebyggende helsearbeidet i kommunehelsetjenesten. Emnet gir også spesiell innføring i oppgaver og ansvar som er lagt til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om ulike perspektiv på helse, sykdom og lidelse
  • har inngående kunnskap om begreper og teorier som utgjør det faglige grunnlag for forståelsen av helsesykepleie som fag, profesjon og vitenskap
  • har kunnskap om aktuelt lovverk, politiske føringer og administrative virkemidler som legger premisser for det forebyggende helsearbeidet i kommunehelsetjenesten
  • har kunnskap om helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar og oppgaver
  • har kjennskap til aktuell forskning og debatt knyttet til strategivalg for forebyggende helsearbeid.

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan forholde seg kritisk til det ideologiske, teoretiske og praktiske grunnlaget for forebyggende helsearbeid
  • kan analysere og reflektere over hvordan helseforståelse og faglige verdier påvirker teoriutvikling og yrkesutøvelse.

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • har en faglig og etisk bevisst holdning preget av omsorg, solidaritet, samarbeid og profesjonalitet
  • kan anvende kunnskap om folkehelsearbeid og strategier i forebyggende helsearbeid på problemstillinger knyttet til individ, gruppe og samfunn

Innhold

Emnet gir en innføring i ulike forståelsesmåter og teorier om helse, lidelse og sykdom. Ulike strategier for sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid diskuteres. Sykepleiens omsorgsdimensjon, verdigrunnlag og teorier knyttes til helsesykepleietjenesten. Videre gir emnet en innføring i tjenestens juridiske grunnlag og de politiske prioriteringene for forebyggende helsearbeid i kommunen.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell hjemmeeksamen1/13 dagerA - F
Studenten skal skrive en individuell oppgave, med omfang 2.500 ord, + / - 10%

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

2 fag-/refleksjonsnotater, 90% nærvær i basisgruppene
Ved fravær utover 10% i basisgruppene, avtales ekstra undervisningsaktivitet med emneansvarlig.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Nina Egeland
Faglærer
Terese Elisabet Bondas , Eva Christina Furskog Risa
Studieprogramleder
Nina Egeland , Marit Alstveit

Arbeidsformer

Undervisningen er basert på studentaktive metoder både individuelt og i grupper. Studentene vil bli delt inn i faste basisgrupper ved semesterstart. Undervisningen organiseres i ukesbolker.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Helsesøstertjenesten, rammevilkår og strategier i forebyggende helsearbeid (VHE120_1) 10

Åpent for

Helsesykepleie - master

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Obligatorisk litteratur ca. 800 sider
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur / pensum.
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 1,2 & 6)
Austveg, B. (2006). Kvinners helse på spill - et kritisk og globalt perspektiv på fødsel og abort. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 5, 11 og 12)
Berg, J. E. (2014). Helseadferd og psykososiale faktorer. I Goth U.S. (Red.), Folkehelse i et norsk perspektiv (s. 163 -181). Oslo: Gyldendal akademiske
Clancy, A. (2012). Dybden i et helsesøstermøte. Thoresen, R. Mæhre, K.S. og Martinsen, K. (red.) Fortellinger om etikk. Bergen: Fagbokforlaget. s. 63-85.
Clancy A. (2015). Helsesøsterkonsultasjoner fra sidelinjen - et blikk på makt og kunnskap. Kjær T. A. og Martinsen K. (red.) Utenfor tellekantene. Bergen: Fagboklaget.
Dahl, B.M., Clancy, A, & Andrews,T. (2014). The meaning of ethically charged encounters and their possible influence on professional identity in Norwegian public health nursing. A phenomenological hermeneutic study. Scandinavian Journal of Caring Sciences.28, 600-608
Dahl, B. M. (2018). Challenges and demands in the population-based work of public health nurses. Scandinavian Journal Of Public Health, 46, 53-58. doi:10.1177/1403494817743897
Ekeland, T-J. (2014). Frå objekt til subjekt- og tilbake? Om tilhøva mellom kunnskap, praksis og styring. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Volum 11. Nr. 3. (211-220). Universitetsforlaget
Fugelli, P., Ingstad, B. (2001). Helse slik folk ser det. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 121(30), 3600-3604. Hentet fra: http://tidsskriftet.no/2001/12/tema-helse-og kultur/helse-slik-folk-ser-det
Garsjø, O. (2018). Forebyggende og helsefremmende arbeid. Fra individ- til systemorientert tenkning og praksis. Oslo. Gyldendal Akademiske. (kap. 4)
Glavin, K. & Kvarme, L. G. (2003). Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap. Oslo: Akribe Forlag. (kap 1 & 2).
Glavin, K. (1999). Ledelse og kvalitet i helsesøstertjenesten. Universitetet i Oslo: Institutt for Sykepleievitenskap. Publikasjonsserie 18/1999.
Green, J. Tones, K., Cross, R. & Woodall, J. (2015). Health promotion. Planning and strategies (3nd.). London: Sage.(Kap. 1)
Grimen, H. og Ingstad, B. (2006). Kulturelle perspektiv på helse og sykdom. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 2)
Helsedirektoratet (2017). Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. IS-2582
Jacobsen, D.I. & Thorsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer (4.utg). Bergen: Fagbokforlaget.
Kumar, B.N. & Viken, B. (red)(2010). Folkehelse i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1 og 2)
Martinsen, K. (1999). Etikken, kulturen og kroppens sårbarhet. I Christensen & Syltevik (red). Omsorgens forvitring. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 241 - 267)
Martinsen, K. (2009). Evidens - begrensende eller opplysende. I Martinsen, K. & Eriksson, K. Å se og å innse. Om ulike former for evidens. Oslo: Akribe. (s. 81 - 165)
Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. (s. 51 - 101)
Melberg, H.O. & Kjekshus, L.E. (red). (2012). Fremtidens helse-Norge. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 6, 13 og 15
Kap 6: Tjora, A. & Tøndel, G. Framtidens pasient.
Kap 13: Bringedal, B. Valgarkitektur og personlig ansvar.
Kap 15: Lønning, I. Helse: Finnes det? Refleksjoner rundt helsepolitikkens grunnlagsproblem.

Mæland, J.G. (2016). Forebyggende helsearbeid - i teori og praksis (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7)
Ohnstad, B. (2016). Juss for helsesøstre. Bergen: Fagboklaget. Kap. 1,2, 3 (3.1, 3.2, 3.9, 2.10, 3.11) 4, 6
Sollesnes, R. (2006) Utfordringer med å implementere kunnskapsbasert praksis i helsefremmende arbeid. https://www.researchgate.net/publication/237785919_Utfordringer_med_a_implementere_kunnskapsbasert_praksis_i_helsefremmende_arbeid
Tjora, A. (red)(2012). Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling. Oslo: Gyldendal Akademiske. (Kap. 3)
Wärnö-Furu, C. (2017) Hälsa. I Gustin, L..W,. Bergbom, I. (2012). Vårdvetenskapliga begrepp i teori og praktik. Studentlitteratur AB. (Kap. 10)
Aadland, E. (2018). Etikk i profesjonell praksis. Oslo. Samlaget. (kap.1)
Anbefalt litteratur:
Alstveit, M. (2002). Helsefremmende arbeid som "det lille ekstra". Universitetet i Bergen: Det medisinske fakultet og Det psykologiske fakultet, hovedfagsoppgave.
Folkehelseinstituttet. (2010). Folkehelserapport 2010-Helsetilstanden i Norge. Rapport 2010:2. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2007). St.meld. Nr. 20 (2006-2007). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet.
Meld. St. 34 (2012 - 2013), Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar.
Meld. St. 29 (2012-2013) Morgensdagens omsorg
Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet
Mæland, JG. Elstad, JI. Næss, Ø. Westein, S. (red.) (2009). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4,5,11,15,16
Normann, C.D. (2012). Social media and health promotion. Global Health Promotion. 19:3.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2013). Håndbok for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Slik oppsummerer vi forskning. http://www.kunnskapssenteret.no/verktøy/slik-oppsummerer-viforskning;jsessionid=A10C870F0668D68918E358181181AD6E [lastet ned 14.10.2014].
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse. Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.
Reinar, L. M. (2006). Det startet med et spørsmål. Sykepleien Forskning. 1, 62-65. http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=14668http://www.sykepleien.no/article.php?artic leID=14668
Reinar, L. M. (2007). Å lete etter svar. Sykepleien Forskning. 1, 58- 61. http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=14665http://www.sykepleien.no/article.php?artic leID=14665
Nortvedt, M. Jamtvedt, G. Graverholt, B. Nordheim, L.V. Reinar, L.M. (2012). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo:Akribe.
NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegang mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern.
NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig - prioriteringen i helsetjenester
Stortingsmelding nr. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter.
Stortingsmelding nr. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet.
Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.
Stortingsmelding nr. 26 (1999-2000) Om verdiar for den norske helsetenesta. Kapittel 4. Menneskeverd og verdiar i helsetenesta.
Sørensen, M. mfl. (2002). 'Empowerment' i helsefremmende arbeid. Tidskrift for Den norske legeforening, 24 (122), 2379-2383.
Hanssen, H. (red.) (2015) Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene, 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
Helsedirektoratet. (2010). Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle. Oslo.
Helsedirektoratet. (2015). Folkehelsepolitisk rapport 2015. Rapport IS-2776.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.08.2019