MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Masteroppgaven er et individuelt selvstendig vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat. Sammen med prosjektplan og valgemnet representerer masteroppgaven studentens særlige fordypning i studiet.
Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. Etter fullført masterstudium skal studenten være kvalifisert for å søke opptak til Ph.D-studier. Det er utarbeidet en egen Veileder for utarbeiding av masteroppgave i helsesykepleie MHEMAS til hjelp i arbeidet med masteroppgaven.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om vitenskapelig tenkesett, teorier og metoder innen helsesykepleie
  • har kunnskap om vitenskapelige problemstillinger innen fagfeltet helsesykepleie
  • har kunnskap om styrker og svakheter ved ulike forskningsdesign
  • har inngående kunnskap om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk.

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige problemstillinger og resonnementer
  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen fagfeltet og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid.

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger
  • kan analysere og kritisk vurdere ulike faktorer som påvirker et forsknings-/ utviklingsprosjekt
  • kan beherske vitenskapelig språk og formidle forskningsresultater
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter
  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen helsesykepleie

Innhold

Masteroppgaven tar utgangspunkt i en godkjent prosjektplan. Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag.
I masteroppgaven skal studenten gjøre rede for sentrale begrep, relevant forskning metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Som metodisk tilnærming kan velges kvalitative og/eller kvantitative metoder. I tilknytning til arbeidet med oppgaven arrangeres det oppgaveseminarer med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode, der studentene også legger fram og får tilbakemelding på eget arbeid.

Forkunnskapskrav

MHE110 Grunnlagsforståelse og rammebetingelser, MHE120 Barn og unges helse og utvikling, MHE130 Helsesykepleiers arbeidsmetoder, MHV140 Vitenskapsfilosofi og etikk
Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Masteroppgave1/1 A - FAlle.
Den skriftlige oppgaven utgjør 30 studiepoeng. Oppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på 17.500 ord. (+ / - 10%).
Velges artikkelform skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlag, metodologiske overveielser og teoretiske begrunnelser som ligger til grunn for artikkelen.
Dersom artikkelen velges å publiseres skal veileder tilbys å være hovedforfatter.
Artikkelen skal ha en ramme på 5000 ord (+/ - 10 %), mens kappen skal ha en ramme på 7.500 ord (+ /- 10%). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger).
Innen 3 uker etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 minutter) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål i plenum. Kandidater som har fått innvilget utsatt frist eller tilrettelegging i form av ekstra tid, skal gi muntlig presentasjon innen tre uker etter oppstart av påfølgende høstsemester.
For å få karakter i emnet må masteroppgaven være levert og seminarpresentasjon gjennomført.
Karakter i emnet settes på bakgrunn av masteroppgaven.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer
Minst 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer. Ved ikke innfridd nærværsplikt vil fakultetet tilby et ekstraordinært seminar på tvers av masterprogrammene i Spesialsykepleie, Helsevitenskap, Helsesykepleie og Rus- og psykisk helsearbeid.

Fagperson(er)

Faglærer
Terese Elisabet Bondas , Nina Egeland , Eva Christina Furskog Risa
Emneansvarlig
Marit Alstveit
Studieprogramleder
Marit Alstveit

Arbeidsformer

Selvstendig vitenskapelig arbeid. Det arrangeres oppgaveseminarer der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger. Seminarene er obligatoriske for studentene. Det tilbys individuell veiledning, med inntil 10 timer.

Åpent for

Helsesykepleie - master

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det kan legges inn inntil 100 sider litteratur knyttet til forskningsmetodikk. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum.
Anbefalt litteratur:
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/ [lastet ned 01.10.14 ]
Forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning. 08.06.2007: http://www.lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2007-06-08-593 [lastet ned 01.10.14 ]
Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven). 20.06.08: http://www.lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-20-44 [lastet ned 01.10.14 ]
Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikkloven). 30.06.2006: http://www.lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-06-30-56 (Lastet ned 01.10.14)
Ruyter, K.W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og helsefaglig etikk. (3. utg) Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap 4, s 187-273 (86s).
World Medical Association (2013). Ethical principles for medical research involving human subjects.
In Declaration of Helsinki, Brasil: http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisinog-helse/Helsinki-deklarasjonen/ (lastet ned 01.10.14).
Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget.
Busch,T. (2013). Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter. Bergen: Fagbokforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 20.08.2019