MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal gi studentene forståelse for betydningen av lærings- og kvalifiseringsprosesser som grunnlag for profesjonalisering både på individ- og organisasjonsnivå. Skolen som kompleks organisasjon, vilkår for læring, samhandling og ledelse av en profesjonsorganisasjon vil være sentrale innholdskomponenter. Samtidig skal deltakerne utvikle organisasjonsdidaktiske ferdigheter ved å ta i bruk ulike medierende redskaper som kan fremme egne forutsetninger for å lede lærings- og utviklingsprosesser i skolen. En målsetting vil være å analysere både aktørenes og styringssystemenes betydning for utviklingsarbeid og dilemmaer som kan knyttes til slike prosesser.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte:
Studenten skal ha kunnskaper om:
- organisasjonskultur
- utviklingsprosesser/profesjonslæring i skolen som organisasjon
- kontekstuelle faktorers betydning for elever og læreres utviklingsprosesser
- kritiske faktorer i organisasjonens utviklingsprosesser
- læreplan som styringsredskap for utvikling i skolen
- sentrale faktorer som har betydning for ledelse og evaluering av utviklingsprosesser
- nasjonale og internasjonale styringssystemer
- ledelsens betydning i utviklingsprosessene
Studenten skal ha ferdigheter i å:
- analysere kontekstuelle faktorers betydning for utviklingsprosesser i praktiske situasjoner
- identifisere ulike prosesser i et utviklingsarbeid
- anvende kunnskap om organisasjonskultur til å delta i, lede og evaluere et utviklingsarbeid
- å kunne delta i og selv lede utviklingsarbeid som motvirker ekskludering og fremmer
utvikling mot mer inkluderende miljøer.
- kunne analysere nasjonale og internasjonale styringssystemers konsekvenser både for
elevenes læring og skolens utviklingsprosesser
Generell kompetanse:
- Studenten skal ha utviklet et kritisk og reflektert forhold til ulike aktørers og ledelsens rolle i
utviklingsprosesser i en skole for alle

Innhold

  • Utviklingsprosesser i skolen.
  • Ledelse av utviklingsprosesser i skolen.
  • Fremmende og hemmende faktorer for utviklingsprosesser i skolen som lærende organisasjon.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell hjemmeeksamen1/13 dagerA - FAlle.
Hjemmeeksamen skal være på 5000 ord +/- 10%.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk arbeidskrav
Obligatorisk tilstedeværelse i undervisning (75 %) og 100 % på gruppeseminarer
Fagtekster: to individuelle fagtekster på 2500 ord (+/- 10 %) knyttet opp mot læringsutbytteformuleringer. Begge fagtekstene må være vurdert til godkjent før studenten får ta eksamen.
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Tarja Irene Tikkanen
Faglærer
Tarja Irene Tikkanen
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker
Praksiskoordinator
Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Arbeidsformene i emnet vil variere mellom dialogbasert undervisning, kollokviearbeid, studentpresentasjoner og skriftlige oppgaver.

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.  

Litteratur

Aas, M. (2013). Ledelse av skoleutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 25 sider)*

Aasebø, T. S., Midtsundstad, J. H., & Willbergh, I. (2017). Teaching in the age of accountability: restrained by school culture? Journal of Curriculum Studies, 49(3), 273-290.* Link

Ainscow, M. (2005). Understanding the development of inclusive education system. Electronic Journal of Research in Educational Psychology, 3(3), 5-20. (15 sider)*

Ainscow, M., Booth, T., & Dyson, A. (2006). Improving Schools, Developing Inclusion. New York: Routledge. (kap 1, s. 11-28 + kap. 7-8 s. 147-192) (72 sider)

Ainscow, M., & Miles, S. (2008). Making Education for All Inclusive: Where next? Prospects, 38, 15-34. *

Ainscow, M., & Sandill, A. (2010). Developing inclusive education systems: the role of organisational cultures and leadership. International Journal of Inclusive Education, 14(4), 401-416. (15 sider) *

Biesta, G. (2009). Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educ Asse Ecal Acc, 21, 33-46 (13 sider)*

Biesta (2013). Utdanningens vidunderlige risiko. Oslo: Fagbokforlag, kapittel 7, 147-166 (19 sider)*

Engelsen, B. U (2008). Sentrale styringssignaler og lokale strategidokumenter: Oslo: PFI*. (20 sider)*

Giles, C., & Hargreaves, A. (2006). The sustainability of innovative schools as learning organizations and professional learning communities during standardized reform. Educational Administration Quarterly, 42(1), 124-156. (32 sider)*

Gore, J. M., Griffiths, T., & Ladwig, J. G. (2004). Towards better teaching: productive pedagogy as a framework for teacher education. Teaching and Teacher Education, 20(4), 375-387. (12 sider)*

Granlund, M., Mausethagen, S., & Munthe, E. (2011). Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon. HiO-rapport 2011 nr 2. Høgskolen i Oslo: Senter for profesjonsstudier. (50 sider)*

Hanssen, B. (2008). En lærende skole. Å utvikle en organisasjon er en læringsprosess. Oslo: Utdanningsdirektoratet (40 sider). – Lenk her.


Hargreaves, A. (1996). Lærerarbeid og skolekultur. Læreryrkets forandring i en postmoderne tidsalder. Oslo: Gyldendal. (kapittel 8-10, 80 sider)

Hargreaves, A. & Shirley, D. (2012). Den fjerde vei. Oslo: Gyldendal akademisk. (160 sider)

Hauge, T. E. & Norenes, S. O. (2015). Collaborative leadership development with ICT: experiences from three exemplary schools. International Journal of Leadership on Education, 18(3), 340-364. (24 sider)* - Link

Hayes, D., Christie, P., Mills, M., & Lingard, B. (2004). Productive leaders and productive leadership: Schools as learning organisations. Journal of Educational Administration, 42(5), 520-538. (18 sider)*

Heggen, K. (2010). Kvalifisering for profesjonsutøving. Oslo: Abstrakt forlag. (s. 12-25, 145-159, 27 sider) *

Helle, L. (2006). Rom for handling. Skoleutvikling i et helhetsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. kap 1, 19-78 (59 sider)*

Helle, L. (2006). Rom for handling. Skoleutvikling i et helhetsperspektiv (kap 1- 5) . Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Helle, L (2015): "Fra prosjektarbeid til nasjonale prøver". I: Skolehistorisk årbok for Rogaland 2015. Stavanger: Skolemuseumslaget I Rogaland. (8 sider)*.
Irgens, E. J. (2007). Profesjon og organisjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Oslo: Fagbokforlaget. (s. 18-22, 47-68, 25 sider)*
Kools, M. & Stoll, L. (2016). What makes school a learning organisation? OECD Education Working Papers, No. 137. Paris: OECD Publishing. (kap. 2-3, s. 15-64) (46 sider)* - Link
Kunnskapsdepartementet (2017). Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen (Meld. St. 21 (2016–2017)) – lenk her. (112 sider)

Liljenberg, M. (2015). Distributing leadership to establish developing and learning school organisations in the Swedish context. Educational Management Administration & Leadership, 43(1) 152–170. (18 sider)* Link

Lillejord, S., & Tolo, A. (2006). Ledelse i en multikulturell skole. Norsk pedagogisk tidsskrift, 02/2006. (12 sider)*

Lingard, B. (2005). Socially just pedagogies in changing times. International Studies of Sociology in Education, 15(2), s. 165-186. (21 sider)*
Lingard, B. (2007). Pedagogies of indifference. International Journal of Inclusive Education, 11(3), 245-266. (21 sider)*
Lingard, B., Hayes, D., & Mills, M. (2003). Teachers and Productive Pedagogies: contextualising, conceptualising, utilising. Pedagogy, Culture & Society, 11(3), 399-424. (25 sider) *

Lingard, B., Mills, M., & Hayes, D. (2000). Teachers, School Reform and Social Justice: Challenging Research and Practice. Australian Educational Researcher, 27(3), 99-115. (16 sider)*

Lysø, Stensaker, Aamodt & Mjøen (2011). Ledet til ledelse. Nasjonal rektor utdanning i grunn- og videregående skole i et interjasjonalt perspektiv. Delrapport 1 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen. Oslo, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). (68 sider)*

Maugsten, M. & Mellegård, I. (2015). Profesjonelle læringsfellesskap for lærere i videreutdanning-utvikling i kunnskapskulturen. Acta Didactica Norge, 9(1), 1-20. (20 sider)* Link

Midtsundstad, J. H. & Langfeldt, G. (2018) The School Programme: A Key Link between Contextual Influence and School Development. Scandinavian Journal of Educational Research, DOI: 10.1080/00313831.2018.1495261. (12 sider)*

Molander, A., & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (261-318, 57 sider)*

Mæland, K (2014): "Ekstern skolevurdering - støtte eller feilsøking". I: Reinertsen, A (m.fl): FoU i praksis. Trondheim: Akademika. (12 sider)*

OECD (2017). Schools at the crossroads of innovation in cities and regions. Paris: OECD Publishing. (kap. 1-3, s. 11-76) (64 sider)* - Link

Person, B., & Person, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse, att nå framgång med alla elever. Stockholm: Liber. (180 sider)
Regjeringen (2014): NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole — Et kunnskapsgrunnlag. Link

Skedsmo, G., & Aas, M. (2006). Ledelse i skolen - lederroller og lederfokus. Norsk pedagogisk tidsskrift, 90, 158-172. (14 sider)*

Stranden, K. (2017). Profesjonsutvikling i skolen. Rapport fra utviklingsprosjekt initiert av Utdanningsdirektoratet. Oslo: IMTEC & KS Konsulent. (41 sider)* Link
Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). En snarvei til Kompetanseberetningen for Norge 2005. Lærer elevene mer på lærende skoler? S. 54-65 («Fortellinger») (11 sider)* - Link
Utdannings- og forskningsdepartementet (2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015–2016)). – Lenk her. (85 sider)
Wenger, E. (1999). En social teori om læring. I: K. Nielsen & S. Kvale (red), Mesterlære, læring som social praksis, s.129-155. København: Hans Reitzels Forlag (26 sider)


Litteratur merket med * blir lagt ut i kompendium på Canvas.
** Totalt ca 1400 sider. I undervisningen kan det legges fram tilleggstekster som danner grunnlag for refleksjon i gruppearbeid.

Studentene forventes å holde seg oppdatert med dagsaktuelle diskusjoner om praksisen i skolene og skoleledelsen på websidene Utdanningsnytt.no av Utdanningsforbundet og Skolelederen av Skolelederforbundet.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.08.2019