MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet «Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen» er et profesjonsrettet videreutdanningstilbud på i barnehagefeltet. Tilbudet er støttet av Utdanningsdirektoratet med bevilgning fra 2017 og vil gjelde inntil videre. Utdanningen tar utgangspunkt i de retningslinjene som den nasjonale rammeplanen og UiS sin programplan for barnehagelærerutdanningen setter for studentenes praksisopplæring.

Innholdet i veilederutdanningen har fire gjennomgående hovedtema:
  • Innholdet i veilederutdanningen har fire gjennomgående hovedtema:
  • Læring, profesjon og etikk
  • Organisasjons- og læringskultur
  • Barnehagelærerarbeidet
  • Veiledning, tradisjoner og metoder

I all veiledning uavhengig av tradisjon eller sammenheng inngår en rekke viktige faktorer som vi vil arbeide med både teoretisk og praktisk. Dette gjelder kommunikasjon, spørsmål og struktur i veiledning, samt koreografi av veiledning.

Studiet gir kompetanse til å gi veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i tråd med nasjonalt rammeverk for barnehagelærerutdanning.

Læringsutbytte

Læringsutbytte - del 1
Emnet skal gi studentene kunnskaper, ferdigheter og generelle holdninger i utøvelse av veilederrollen i barnehagen.

Etter gjennomført studie skal kandidatene ha kunnskap om:
  • profesjonell veiledning
  • det komplekse barnehagelærerarbeidet
  • kommunikasjon og etiske overveielser i læring og veiledning
  • ulike tilnærminger og struktur i veiledning


Etter gjennomført studie skal kandidatene vise ferdigheter i å:
  • anvende og diskutere profesjonell veiledning som metode for læring
  • gjennomføre observasjoner som grunnlag for veiledning
  • vurdere ulike kontekster for læring og profesjonsutvikling
  • kommunisere om, skape struktur og utvikle egen veiledningspraksis


Etter gjennomført studie skal kandidatene ha utviklet generell kompetanse i å:
  • analysere og drøfte praksisveiledningens betydning for studentenes læring i praksis
  • drøfte barnehagelærerens profesjonsutøvelse og barnehagens samfunnsmandat
  • reflektere over egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse
  • forstå verdien av etiske overveielser i det rasjonelle møtet


Læringsutbytte - del 2
Kunnskap
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha kunnskap om:
  • forskning og teori om organisasjonsutvikling og ledelse i barnehagen
  • profesjoner, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling
  • læreplanteori og læreplanpraksis sett i nasjonale og internasjonale perspektiv
  • pedagogisk ledelse og pedagogisk veiledning i utøvelsen av profesjonen
  • etiske dilemma i relasjonsarbeid i barnehagen
  • vilkår for og perspektiver på kvalitet i ulike kontekster
  • ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og deres grunnlag


Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • kritisk vurdere ulike veiledningsformer i bruk
  • kritisk vurdere egne kommunikative ferdigheter og kunne diskutere etiske dilemma
  • vise evne til å utvikle en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse av ulike perspektiver på og vilkår for kvalitet i ulike kontekster og kunne formidle denne forståelsen
  • kritisk vurdere ulike dokumentasjons- og evalueringsformer og kunne forholde seg kritisk til implementeringsspørsmål og dilemmaer i tilknytning til ledelse
  • kritisk vurdere relasjoner mellom læreplanteori og læreplanpraksis


Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i veiledningsarbeid
  • vise evne til selvstendig tenkning og relasjonelt mot
  • analysere og kritisk vurdere forutsetninger for og dilemmaer i utvikling og ledelse av læringskulturer i barnehage
  • analysere og kritisk vurdere barnehagens grunnlagsdokumenter og det pedagogiske oppdraget i relasjon til utvikling av praksis

Innhold

Emnet har et omfang på 30 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium over to semester; høst og vår. Emnet organiseres i form av re samlinger á to dager hvert semester, til sammen 12 dager. I tillegg kommer arbeidskrav mellom samlingene.

Emnet er åpent for barnehagelærer og studenter med studierett på Master i barnehagevitenskap. Ifølge UDIR’s retningslinjer, kan «alle barnehagelærere eller andre med treårig barnefaglig utdanning som er i et ansettelsesforhold i en barnehage» også søke. Emnet vil kunne gi innpass på masterstudier etter søknad med dokumentasjon.

Innhold - del 1 - høstsemesteret:
Innholdet i første del er profesjonsrettet og sikter mot å utvikle praksislærernes profesjonsidentitet- og kunnskap. Parallelt fokuseres det på barnehagelærerstudenters profesjonslæring. Veiledning betraktes som en måte å lære på i praksis, der observasjon som metode vektlegges. Denne delen drøfter oppdatert profesjonskunnskap, både når det gjelder barnehagelærerarbeidet og det å være lærer i praksis.

Innhold - del 2 - vårsemesteret:
Emnet fokuserer på profesjonskunnskap der pedagogisk ledelse og veiledning står sentralt. Profesjonskunnskap knyttes til historiske perspektiver, samt til profesjonsutøvelse og utvikling i dagens samfunn. Ideologier og maktforhold skaper ulike forutsetninger for utviklingsarbeid i barnehagen, noe som problematiseres i dette emnet. Relasjonelle perspektiver i arbeidet med barnehagen som en lærende organisasjon blir fokusert. Forskning om strukturelle og pedagogiske faktorers innvirkning på kvalitet presenteres og problematiseres. Emnet tar videre for seg forskning om pedagogisk veiledning særlig i utøvelse av profesjon. Her vil forskning og teori om kommunikasjon på flere nivå stå sentralt. Etiske dilemma blir aktualisert. Den enkeltes og fellesskapets læring blir drøftet med utgangspunkt i praksisfellesskap som begrep.

Forkunnskapskrav

Studiet krever bachelorgrad og er i første rekke rettet mot praksislærere for studenter i barnehagelærerutdanningen. Veilederstudiet er også åpent for andre som ønsker kompetanse i pedagogisk veiledning.

Anbefalte forkunnskaper

Minimum tre års arbeidserfaring fra barnehage.

Eksamen/vurdering

Hjemmeoppgave og muntlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig individuell hjemmeoppgave1/2 A - FAlle.
Individuell muntlig eksamen1/230 minutterA - F1)

Individuell muntlig eksamen på bakgrunn av arbeidskrav (individuell skriftlig tekst). Omfang: Inntil 30 min.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %).

Begge eksamensdelene må være bestått for å kunne få endelig karakter i emnet.

Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).
1) Egen tekst

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Felles gruppereferat og refleksjonslogg fra obligatoriske møter i basisgrupper. Sendes inn elektronisk, Foreta en observasjon og delta i observasjons-basert veiledning på alle samlingene, Individuell skriftlig tekst, Gjennomføre en presentasjon i egen barnehage om lærig på arbeidsplassen, Gjennomføre to veiledningssamtaler med referat, Presentasjon med refleksjonslogg innleveres elektronisk, Obligatorisk tilstedeværelse

Krav for å gå opp til eksamen - del 1:

1: Felles gruppereferat og refleksjonslogg fra obligatoriske møter i basisgrupper sendes inn elektronisk på Canvas. Tre referat (minimum 500 ord pr. referat), (totalt minimum 1500 ord).

2: Foreta én observasjon og delta i observasjons-basert veiledning på samlingene. Omfang: 1 - 2 siders observasjonstekst.

3: Individuell skriftlig tekst. Omfang: 3500 ord (+/- 10%).

Krav for å gå opp til eksamen - del 2:

4. Gjennomføre to (2) fagsamtaler med referat. To referat a ca. 350 ord, tilsammen 700 ord.

5. Gjennomføre en presentasjon om ledelse av læring på arbeidsplassen. Omfang: Minimum 30 min.

6. Presentasjonen med refleksjonslogg innleveres elektronisk. Power Point presentasjon. Refleksjonslogg ca. 350 ord.

Alle oppgavene må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Inger Benny Espedal Tungland , Margrethe Jernes
Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd
Faglærer
Ksenia Solheim , Vigdis Eidsvåg , Åse Dagmar Knaben

Arbeidsformer


Arbeidsform del 1:
Studiet bygger på sosiokulturelle perspektiver på læring og kunnskapsutvikling. Dette innebærer aktiv deltakelse og refleksjon, og obligatorisk deltakelse (80 %). Studiet består av faglige samlinger, basisgruppemøter, selvstudium og egne øvinger/praksis mellom samlingene. Omfang og innhold i samlingene presiseres i semesterplanen. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstilles for eksamen.

Arbeidsform del 2:
Studiet bygger på sosiokulturelle perspektiv på læring og kunnskapsutvikling. I slike perspektiv ser en kunnskap som konstruert i sosiale og kulturelle sammenhenger, og at læring skjer gjennom handling av både praktisk og kognitiv karakter, altså både aktør- og kommentatorkompetanse. Dette læringssynet tilsier høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon og det er krav om obligatorisk deltakelse (80 %). Studiet består av både selvstudium, basisgruppemøter, faglige samlinger og egne øvinger/praksis mellom samlingene. Omfang og innhold i samlingene presiseres i semesterplanen. Det vil bli gitt ulike oppgaver individuelt og i grupper mellom samlingene. Disse er obligatoriske og inngår i arbeidskravene. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstilles for eksamen.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Pedagogisk veiledning emne 1 (PVE101_1) 15

Åpent for

Pedagogisk veiledning

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Pensumlitteratur - del 1:

Ca. 1000 sider

Titler merket med *, tilbys som digitalt kompendium i BOLK.

Abrahamsen, G. (2009). Det første en blir blind på er øynene: Den langsomme prosessen mot en observasjonsbasert veiledning. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 60-75). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider).*

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. (170 sider).

Berge, A. & Johansson, E. (Red.). (2017). Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 12 og 13):
  • Kapittel 13: Tofteland, B. & Johansson, E. (2017). Å beskrive det ubeskrivelige – om metaforer og pratisk kunnskap i barnehagens verdipedagogiske arbeid. (S. 201 – 212) (11 sider).
  • Kapittel 12: Tungland, I.B.E. (2017). Ny i barnehagelærerprofesjonen – vilkår for profesjonell identitetsutvikling i møte med et arbeidsfellesskap. (S. 185-198) (12 sider).


Brekke, M. (2009). Veiledningssamtalen i et didaktisk perspektiv. I M. Brekke & K. Søndenå (Red.), Veiledningskvalitet (s. 197-207). Oslo: Universitetsforlaget (10 sider). *

Carson, N. & Brun, E. (2010). Skikkethetsvurderingens roller – et eksistensialistisk perspektiv (s. 52 – 57). Bedre skole nr.3 (5 sider). *

Eide, S. B., Grelland, H. H., Kristiansen, A. & Aasland, D. G. (2008). Til den andres beste: En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4) (63 sider).

Eik, L. T. (2014). Førskolelæreres profesjonsspråk. FoU i praksis (s. 65-72) (7 sider). URL: https://utdanningsforskning.no/artikler/forskolelareres-profesjonssprak/

Glaser, V., Hoås, H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.). (2011). Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3 og 4)
Kapittel 2: Broström, S. (2011). Børnehavens formål: Et kritisk blikk. (s. 37-48) (11 sider).
Kapittel 3: Glaser, V. (2011). Barns behov: Forstått og definert av hvem? (s. 49-58) (9 sider).
Kapittel 4: Tholin, K. R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. (s. 59-70) (11 sider).

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71-86). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider). *

Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlag. (Kap. 5) (17 sider). (Bok også i del 2).

Hanssen, B. & Østrem, S. (2011). Veiledning som didaktiske møter. I E. K. Høihilder & K.-R. Olsen (Red.), Veiledning av nye lærere i skole og barnehage (s. 56 – 69). Oslo: Pedlex. (4 sider). *

Hennum, B. A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (120 sider).

Johansson, E. (2012). Små barns læring: Møter mellom barn og voksen i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademiske. (s. 56 -79) (23 sider)*

Jonsmoen, K. M. & Greek, M. (2016). Praksisboka: Slik lykkes du i praksisstudiene. Oslo: Gyldendal. (Kap. 5) (5 sider) *

Killén, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv for helse, - sosiale og pedagogiske profesjoner. (5. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 2) (22 sider).*

Molander, A. & Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier: En introduksjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. (s. 13-27). Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider). *

Næss, G. (1999). Veiledning som møte. I: Veiledernettverket i Agder. Årbok 1999. Kristiansand: Høgskolen i Agder (s. 59 – 64) (5 sider). *

Roaldset, D. (2011). Gode relasjoner og personlig kompetanse i veiledning. I E. K. Høihilder & K.-R. Olsen (Red.). Veiledning av nye lærere i skole og barnehage (s. 64 – 67). Oslo: Pedlex. (3 sider). *

Seland, M. (2013). «Nei! Jeg vil ikke». Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokrati? I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (Red.). Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s. 163-174). Bergen: Fagbokforlaget. (9 sider).*

Skagen, K. (Red.). (2011). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Innledningen + kap. 1, 10 og 11) (58 sider).

Sommer, D. (2012). Barn i senmoderniteten. Barndomspsykologiske perspektiver. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1- 5) (89 sider).

Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingensteds: Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I K. Steinsholt & H. Sommerro (Red.). Improvisasjon: Kunsten å sette seg selv på spill (s. 23-43). Oslo: Damm & Søn AS. (20 sider). *

Säljö, R. (2016). Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 6, 7, 8) (75 sider).

Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning: En innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (172 sider).

Wivestad, S. M. (2015). Utdanningsbegrepet - i dag, i går og i morgen. In P. O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Eds.), Eksistens & Pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (pp. 156-174). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider) *

Pensumlitteratur - del 2:

Totalt: 1024 s.

Bateson, G. (2000). Steps to an ecology of mind. Chicago and London: University of Chicago Press. (S. 177-193, 271-308, 502-513) 64 s.

Berge, A. (2012). Barnehagens læringskulturer – underveis mot vekslende læringshorisonter. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 44-65). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 21 s.

Berge, A. & Johansson, E. (Red.). (2017). Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 5 og 11):
  • Kapittel 5: Jernes, M., & Alvestad, M. (2017). Forskende fellesskap i barnehagen - utfordringer og muligheter. (s. 71-84). (12 sider)
  • Kapittel 11: Knaben, Å. D. (2017). Barnehagelærerstudenters begynnende profesjonelle identitetsutvikling. (s. 171 – 183) (12 sider)


Brunstad, P.O. (2015). Nykommeren – frå teoretisk innvielse til faglig utøvelse i lys av praktisk visdom. I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal & H. Sæverot (red.). Eksisten & Pedagogikk. Ens amtale om pedagogikkens oppgaver. (pp. 109-124). Oslo: Universitetsforlaget (15 sider).

Dewey, J. (1902/2008). The child and the curriculum. Including the school and society. New York: Cosimo Classics. (S. 3-31) 29 s.

Dewey, J. (1997). Democracy and education: An introduction to the philosophy of education. Første ugave 1916. New York: Free Press /Simon & Schuster. (Kap. 11 og 12) 24 s.

Emilson, A. & Pramling Samuelsson, I. (2012). Jakten på det kompetenta barnet. Submitted till Nordisk barnehageforskning.

Freire, P. (1970/1999). De undertryktes pedagogikk. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 4) 63 s. *

Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 153-169). Bergen: Fagbokforlaget. 13 s. *

Gundem, B. B. (2011). Europeisk didaktikk: Tenkning og viten. Oslo: Universitetsforlaget. (S.11-101) 90 s.

Handal, G. (2007). Veilederen - guru eller kritisk venn? I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 23-33). Bergen: Fagbokforlaget. 9 s. *

Hohr, H. (2011). Kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk - den didaktiske tilnærmingen hos Wolfgang Klafki. In K. Steinsholt & S. Dobson (Red.), Dannelse (s.. 163-175). Trondheim: Tapir akademisk forlag. 12 s. *

Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1 og 14) 46 s.*

Killén, K. (2012). Profesjonell utvikling og faglig veiledning: Et fellesfaglig perspektiv: Helhetsperspektiv, relasjonskompetanse, refleksjon, mentalisering. Oslo: Gyldendal akademisk. (S. 33-53, 78-11) 53 s. *

Kirkebøen, G. (2013). Kan vi stole på fagfolks skjønn? I A. Molander & J.-C. Smeby (Red.), Profesjonsstudier, 2. (s. 27-43). Oslo: Universitetsforl. 16 s. *

Larsen, A. K., & Slåtten, M. V. (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog! Barnehagestyreres profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 14, 1-18. (18 sider)

Lindgren, A.-L. & Sparrman. A. (2003). Om att bli dokumenterad: Etiska aspekter på förskolans arbete med dokumentation. Pedagogisk Forskning i Sverige, 8(1), (s. 58-68) 10 s.

Lohmander, M. K., Vandenbroeck, M., Pirard, F., Peeters, J. & Alvestad, M. (2009). New Dewelopments: New Developments in Belgian child care policy and practice. Early Childhood education and care policy in Norway. European Early Childhood Education Research Journal, Vol 1, no 3, (s. 407-424) 17 s.

Løgstrup, K. E. (2010). Den etiske fordring. Århus: Forlaget Klim. (side 17-76, 164-169) (64 sider)

Martinsen, K. (2005). Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe. (S. 115-133) 18 s. *

Mørraunet, S., Gottvassli, K.-Å., Moen, K. H., & Skogen, E. (Eds.). (2014). Ledelse av en lærende barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1; 3; 4; 6; 7; 9; 10; 11) (tils. 178 sider).
  • Kapittel 1: Gottvassli, K.-Å. (2014). Barnehagen som en lærende organisasjon – teoretiske perspektiver (s. 17 – 38) (21 sider)
  • Kapittel 3: Gottvassli, K.-Å. (2014. Styrernes arbeid med barnehagen som en lærende organisasjon (s. 59 – 75) (16 sider)
  • Kapittel 4: Gottvasli, K.-Å. & Vannebok, B. I. (2014). Barnehagestyreren som strategisk aktør – barnehagen som læringsarena (s. 77 – 100) (23 sider)
  • Kapittel 6: Gottvasli, K.-Å. & Skogen, E. (2014). Motivasjon og mestring i en lærende barnehage (s. 127 – 146) (19 sider)
  • Kapittel 7: Mørraunet, S. (2014). Leiing av veiledning i en lærende barnehage (s. 147 – 172) (25 sider)
  • Kapittel 9: Dons, C.F. & Mørraunet, S. (2014). Om å lede aksjoner i en lærende organisasjon (s. 199 – 220) (21 sider)
  • Kapittel 10: Lafton, T. & Skogen, E. (2014) Leiing av pedagogisk utviklingsarbeid i en lærende barnehage (s. 221 – 239) (18 sider)
  • Kapittel 11: Aasen, W. (2014) Vilkår for utvikling av en lærende barnehage – teamledelse og teamlæring i barnehagen (s. 241 – 262) (21 sider)


Rommetveit, R. (2008). Språk, individuell psyke, og kulturelt kollektiv.
Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5) 30 s. *

Senge, P. M. (1990/2004). Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Hjemmets Egmonts bokforlag. (Kap. 1, 5 + 9, 10 11) 161 s. (utgått, blir tilgjengelig i pdf)

Steinnes, G. S. & Haug, P. (2013). Consequences of staff composition in norwegian kindergarten. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 6(13), 1-13. 12 s. *

Vallberg Roth, A.-C. (2002). De yngre barnens läroplanshistoria: Från 1800-talets mitt till idag. Lund: Studentlitteratur. (Kap 1- 4) 65 s.

Wadel, C. C. (2012). Ledelse i et interaksjonsperspektiv. Sosiologi i dag, 42(2), 9-28.

Wadel, C. C. (2017). Samhandling i delt ledelse og profesjonalisering av ledelse. Tidsskrift for Arbejdsliv, 19(3), 46-64.

Østern, A.-L. (2007). Fortellinger om levende øyeblikk - forsvar for en profesjonskunnskap under utvikling. I T. Kroksmark & K. Åberg (Red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 355-369). Bergen: Fagbokforlaget. 14 s. *

Annen litteratur:

Abrahamsen, G., Alvestad, M., Vassenden, A. & Thygesen, J. (2012). Perspektiver på kvalitet i barnehagen. BARN nr. 2, 2-22. 20 s.

Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning 2(1), (s. 39 – 55) 14 s.

Bjørnestad, E. & Pramling Samuelsson, I. (Red.). (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for/id681150/

Borg, E., Backe-Hansen, E. & Kristiansen, I.-H. (2008). Kvalitet og innhold i norske barnehager: En kunnskapsoversikt. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst. (Utvalg) 50 s. http://www.nova.no/index.gan?objid=16882&subid=0

Kunnskapsdepartementet. (2012). Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kunngjort 05.06.2012. Hentet fra http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-04475?q=Rammeplan%20for%20barnehagel%C3%A6rerutdanning

Kunnskapsdepartementet. (2012). Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2012/rundskriv-f-04-12.html?id=706946.

Kunnskapsdepartementet. (2012). NOU 1: Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2016). Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19- 20152016/id2479078/

OECD. (2012). Starting Strong III: A Quality Toolbox for Early Childhood Education and Care: OECD publishing. Hentet fra http://dx.doi.org/10.1787/9789264123564-en.

Skoglund, R. I. (2015). Barn og konflikter i barnehagen - sett i lys av Gert Biestas perspektiv på demokrati og pedagogisk virksomhet. In P. O. Brunstad, S. M. Reindal, & H. Sæverot (Eds.), Eksistens & Pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (pp. 40-57). Oslo: Universitetsforlaget.

Vallberg Roth, A. C. (2002). De yngre barnens aroplanshistoria: Från 1800-talets mitt till i dag. Lund: Studentlitteratur. (kap 1-4) (65 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.08.2019