Deltar i nasjonalt arbeid for å bedre håndteringen av alvorlige hendelser i helsetjenesten

Sina Furnes Øyri er postdoktor ved Det helsevitenskapelige fakultet og tilknyttet forskningssenteret SHARE – kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Hun er denne høsten i gang med viktige oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet og Riksrevisjonen.

– Det er en anerkjennelse av fagmiljøet ved UiS og SHARE når viktige nasjonale organer kontakter oss for bistand. Det er selvsagt også både personlig og faglig utviklende for min egen del, og åpner dører for mulige senere samarbeid, forteller Furnes Øyri.

For stor variasjon i oppfølgingen

For Helsedirektoratet deltar hun i arbeidet med utvikling av nasjonale faglige råd for ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell etter uønskede hendelser. Arbeidet skal fullføres i løpet av første halvdel av 2023.

– Hvordan uønskede hendelser blir håndtert og hvordan de involverte blir fulgt opp og ivaretatt er av stor betydning. Manglende eller mangelfull oppfølging har flere negative konsekvenser, forteller forskeren.

Dette gjelder både helsemessige og økonomiske konsekvenser. På virksomhetsnivå kan det dreie seg om høyt sykefravær og turnover til svekket tillit og omdømme. Det kan også ha konsekvenser for åpenhet etter alvorlige hendelser.

– At involverte ikke får bidra med sin erfaring slik at det medvirker til læring etter uønskede hendelser gjør også at man mister viktige perspektiver på svakheter og forbedringsmuligheter, legger hun til.

Bedre kultur for pasientsikkerhet

– Bedre ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell kan gi store gevinster, både for hver enkelt av de involverte, for virksomhetene og for samfunnet, sier Sina Furnes Øyri.

Målet med nasjonale faglige råd på dette området er å bidra til en mer systematisk og lik praksis for oppfølging av pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell ved uønskede hendelser.

Forskeren forteller at dette videre kan bidra til å minske belastningen for de involverte og forebygge senvirkninger. Det kan også skape bedre kultur for pasientsikkerhet.

I arbeidet gjennomgår gruppen blant annet internasjonale retningslinjer og det eksisterende kunnskapsgrunnlaget på feltet. Under arbeidsmøtene drøftes det blant annet prinsipper for ivaretakelse, eksisterende prosedyrer fra ulike deler av helsetjenesten, kollegastøtteordninger, og lærings og forbedringsmetodikk.

– Noe av dette arbeidet blir i tillegg tema på en sesjon i regi av Helsedirektoratet under Pasientsikkerhetskonferansen i november, legger hun til.

Undersøker helseforetakenes risikostyring

Selv om norsk helsetjeneste holder høyt nivå internasjonalt, har helseforetakene samtidig utfordringer med kvaliteten i pasientbehandlingen.

– I 5% av registrerte tilfeller av uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2017 var hendelsen så alvorlig at pasientenes død kunne ses i sammenheng med denne. I tillegg førte 11 prosent av hendelsene til betydelig skade, forteller Sina Furnes Øyri.

Videre viser undersøkelser at det på en rekke områder er store variasjoner mellom helseforetakene både når det gjelder kvalitet og forbruk av spesialisthelsetjenester. En forklaring kan være svakheter i risikostyringen.

I sykehusene er en viktig del av risikostyringen å identifisere, vurdere, håndtere og følge opp alvorlige hendelser. Derfor skal Riksrevisjonen det neste året gjennomføre en undersøkelse som omhandler risikostyring i alle regionale helseforetak i Norge, og kartlegge svakheter og styrker i systemet til de ulike foretakene.

Skal gi støtte til arbeidet

Furnes Øyri, som har forsket på blant annet forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, er medlem i referansegruppen som skal følge revisjonsarbeidet.

– Det er spennende og «en fjær i hatten» å bli kontaktet av det som er Stortingets største og eldste kontrollorgan, og få lov til å være med å bidra inn i en av Riksrevisjonenes undersøkelser på om statsforvaltningen «gjør jobben sin», forteller hun.

Referansegruppen skal gi revisjonsfaglig støtte til å utarbeide det metodiske opplegget og operasjonalisere generelle krav til risikostyring. De skal også bidra med faglig støtte fra ansatte i helseforetak for å operasjonalisere krav og sette forventninger til risikoarbeidet i helseforetakene spesielt.

Svak risikostyring kan få alvorlige konsekvenser

Helsefore­takenes samfunnsoppdrag, som er nedfelt i helselovginingen, er å yte gode og likeverdige spesialist­helsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette for forskning og undervisning. Det er også et mål at ressursene skal utnyttes best mulig.

For at helseforetakene skal kunne nå helsepolitiske mål, er risikostyring et viktig virkemiddel.

– Svakheter i risikostyringen kan få betydning for foretakenes arbeid med måloppnåelse ved at risiko enten ikke blir identifisert eller håndtert. Dette kan få konsekvenser både for den enkelte pasient, og for ressursbruken i helseforetakene, forklarer hun.

Riksrevisjonens undersøkelse vil derfor blant annet ses nærmere på hvilke risikoer styret og ledelsen ved sykehusene prioriterer, og undersøkes hvordan de ulike helseforetakene har systemer for å ivareta og følge opp risiko.

Rapporten er planlagt ferdigstilt og lagt frem for Stortinget i løpet av siste halvdel av 2023.

Tekst: Cathrine Sneberg