Sosiologisk teori (BSS100)

Innhold

Målet er å gi studentene innsikt i generell sosiologisk teori - både klassiske og nyere versjoner - og gjøre dem i stand til å reflektere over hvordan slike teorier bidrar til ulike måter å forstå forholdet mellom individ, grupper og dagens samfunn på. Studentene får en grunnleggende innføring i sosiologiens perspektiver, teoretiske hovedretninger og begreper med tanke på å forstå samfunnsmessige sammenhenger og endringer. Studentene skal også få økt bevissthet om at ulike teorier gir ulike forklaringer på det sosiale. Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan ulike teorier og forklaringer på sosiale forhold også gir politiske implikasjoner i håndteringen av utfordringer ved ulike sosiale fenomener som for eksempel mobilitet, etnisitet, ulikhet, helse, fattigdom, makt osv.

Læringsutbytte

I dette emnet skal dine analytiske ferdigheter videreutvikles gjennom at du tilegner deg kunnskap om sosiologisk teori. Dette handler om å kunne identifisere viktige teoretiske problemstillinger i sosiologien, om å innhente informasjon om disse fra relevant litteratur og øvrig fra samfunnsdebatt, analysere og sammenfatte den informasjonen som innhentes, og deretter presentere resultatet av analysen for andre. Dette gjør deg i stand til å kunne anvende sosiologisk teori i diskusjoner om dagens politikk, hverdags- og arbeidsliv.

Kunnskaper

Etter endt emne forventes studentene å ha ervervet kunnskap om

• sentrale trekk ved klassiske og nyere sosiologiske teorier,
• sosiologiens ulike teoretiske forsøk på å forstå sammenhengen mellom mikro og makro, aktør og struktur,
• hvordan nyere sosiologiske teorier bidrar til ulike forklaringer på forholdet mellom individ, grupper og samfunn,
• likheter og forskjeller, styrker og svakheter ved samfunnsbeskrivelser, ulike sosiologiske teoriers empiriske forklaringskraft, ulike teoriers nivå og hvordan de forholder seg til empirisk forskning, samt
• hvordan ulike sosiologiske teorier drøfter spørsmål som konsensus/konflikt, stabilitet/endring.

Ferdigheter

Etter endt emne skal studenten kunne

• anvende sosiologiske begreper, modeller og teorier til å diskutere og analysere aktuell politikk, hverdags- og arbeidsliv,
• sette sosiologisk teori inn i en overordnet og helhetlig forståelse av tiden vi lever i,
• gjøre rede for sosiologisk teori som tematiserer handling og samhandling, rolle og identitet, modernitet, globalisering, ulikhet, konflikt,
• nyttiggjøre seg av sosiologisk teori i møte med konkrete empiriske spørsmål, og forstå hvordan de kan anvendes.

Generell kompetanse

Etter endt emne skal studenten

• ha utviklet sosiologisk fagidentitet, respekt og forståelse for vitenskapelig tenkemåte,
• utviklet analytisk evne til å bruke generelle begreper og teorier til å analyseresammenhenger mellom individ og samfunn, ‘
• ha tilegnet seg kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er viktige for å forstå sammenhengen mellom både moderne og sen-/postmoderne samfunn og mellom disse typer samfunn og individet,
• ha tilegnet seg kunnskap om hvordan ulike sosiologiske teorier forholder seg til sosiale skiller som kjønn, etnisitet og sosial klasse,
• ha utviklet forståelse for hvordan teori kan videreutvikles, og for hvordan ulike teorier forholder seg til empiri.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Turid Rødne

Arbeidsformer

Undervisningen blir gitt ved forelesninger og gruppearbeid hvor faglærer bistår. Emnet krever høy grad av selvstendig arbeid. For å oppnå forventet læringsutbytte må studentene delta aktivt i den organiserte undervisningsaktiviteten, lese pensum og jobbe med skriftlige arbeider. Gruppearbeid med skriftlige arbeider og mulighet for innlevering med kommentarer fra fagansvarlig, er eneste mulighet for skrivetrening til eksamen og er således en viktig arbeidsform.

Åpent for

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur