Kan bygningsmiljøet få deg til å leve lenger?

Konseptet med 15-minuttersbyen er en trendy urban planleggingstilnærming der innbyggerne skal kunne nå essensielle tjenester – jobb, utdanning, helsehjelp og fritid – innen en kort gå- eller sykkeltur. Ved å fremme blandede byområder og redusere bilavhengighet, tar denne modellen sikte på å forbedre bærekraft, mobilitet og livskvalitet.

Men selv om mye oppmerksomhet har vært rettet mot miljøgevinster og bekvemmelighet, er en kritisk faktor som ofte overses nødrespons, som diskuteres i en nylig studie med tittelen Emergency response in smart 15-minute cities: the space-time compression, publisert i tidsskriftet Urban, Planning and Transport Research journal.

Det er avveininger å ta hensyn til når man utelukkende tenker på hvor fort brannvesen, ambulanse og politi kan nå frem i en nødsituasjon. Planleggere understreker hvordan kompakt, gangvennlig bydesign reduserer karbonutslipp, trafikkorker og pendlerstress. Disse faktorene kan over tid betydelig redusere helserisikoer knyttet til byområder.

Men disse fordelene kan også finnes i utkantstrøk, hvor det samtidig kan ta lengre tid for hjelpeapparatet å nå frem i en nødssituasjon. Når sekunder og minutter kan være forskjellen mellom liv og død, eller mellom å redde eller miste eiendeler, må slike variabler vurderes nøye.

Selv om du bor midt i byen, rett ved et sykehus, betyr det ikke automatisk raskere nødhjelp. Alle større byer i Norge ligger ved kysten, omgitt av fjell, skoger, elver og fjorder. Norge er tynt befolket, og boligområder er ofte spredt bebygd.

Forskning viser at nabolag med lav botetthet, selv nær store veier, kan betydelig øke responstiden. Nærhet, tetthet, tilgjengelighet og demografi viser at dette handler om mer enn bare tall.

Studier (fra artikkelen) viser at tette, blandede nabolag forbedrer nødrespons ved å forkorte avstandene for hjelpetjenestene. Slike områder har også roligere trafikk, noe som reduserer ulykker og deres alvorlighetsgrad. Det er flere «øyne på gata», noe som betyr at flere kan rapportere hendelser. Dette, kombinert med en høy andel smarte hjemmesikkerhetssystemer i Norge, skaper en balanse mellom trygghet og effektivitet i tette, grønne nabolag.

Så fra et helse- og sikkerhetsperspektiv gir tett, blandet byplanlegging kombinert med gangvennlig infrastruktur – i teorien – det beste av begge verdener: raskere nødhjelp og langsiktige helsegevinster.

Ideen om smarte byer, informasjonskommunikasjonsteknologi og kunstig intelligens vil ytterligere gi livskvalitet fra dette perspektivet.