Emne
Klinisk paramedisin 3 (BPAP3)
Fakta
Emnekode BPAP3
Vekting (stp) 10
Semester undervisningsstart Vår
Undervisningsspråk Norsk
Antall semestre 1
Vurderingssemester Vår
Timeplan Vis timeplan
Litteratur Søk etter pensumlitteratur i Leganto
Introduksjon
Paramedisin er et praktisk fagfelt som forutsetter en bred teoretisk kunnskapsbasis. For at studentene tidlig skal se sammenhengen mellom teori og praksis vil det gjennom studiet i hvert semester gis praktisk opplæring som er knyttet til fagtema som har vært undervist i samme semester. Den praktiske opplæringen vil gi progresjon og øke i kompleksitet etterhvert som studentene tilegner seg mer teori og erfaring. Den praktiske opplæringen skal være en kombinasjon av klinisk praksis, ferdighetstrening og simulering.
Innhold
Klinisk Paramedisin 3 har en varighet på 12 uker klinisk praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten.Studentens rolle vil være å observere og delta i det diagnostiske arbeidet og behandlingstiltak. Kunnskap, ferdigheter og metodikk som læres, skal tilpasses pasienter med problemstillinger av forskjellig kompleksitet og alvorlighetsgrad. Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar, ser sine begrensninger og i økende grad gjør selvstendige vurderinger.
Studenter må være oppmerksomme på at deler av praksisstudiene kan erstattes med simulering og ferdighetstrening når dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.
Læringsutbytte
Etter fullført og bestått emne skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten
- Har kunnskap om primær- og spesialisthelsetjenestens oppbygging, organisering, og de ulike helseprofesjonenes rolle
- Kan reflektere over rollen som paramedisiner i krysningspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
- Kan gjøre rede for et typisk pasientforløp fra ankomst til legevakt/akuttmottak til utskriving/ankomst sengepost
- Kan reflektere over rollen for helsepersonell relatert til samhandling mellom kommune og spesialisthelstenesten
- Har kunnskap om de ulike prinsipper for triagesystemer for pasienter som kontakter primær- og spesialisthelsetjenesten
- Kan reflektere over rollen for helsepersonell relatert til samhandling mellom primær- og spesialisthelstenesten
- har kunnskap om organisering og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og kan gjøre rede for de viktigste funksjonene
- kan gjøre rede for hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten ivaretar behov hos særegne grupper, slik som barn, eldre, gravide/fødende, personer med funksjonsnedsettelser, personer utsatt for voldelige og/eller seksuelle overgrep, personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser
- Kan gjøre rede for de viktigste observasjoner, komplikasjoner og tiltakene ved fødsel og det nyfødte barnet
- kan relatere praksis til gjeldende lovverk, rammebetingelser og retningslinjer som regulerer arbeidet i primær og spesialisthelsetjenesten
Ferdighet
Kandidaten
- kan reflekter rundt møte med pasienter og pårørende i primær og spesialisthelsetjenesten, med særlig vekt på kommunikasjon, relasjonsbygging og tverrprofesjonelt samarbeid
- kan utføre undersøkelse, vurdering, behandling, retriagering og prioritering av pasienter i samarbeid med andre helseprofesjoner
- kan anvende faglig kunnskap for å vurdere riktig behandlingsnivå for de mest vanlige kontaktårsaker, problemstillinger og diagnose
- kan med faglig støtte utføre monitorering av pasienten og tolke avvik fra normalverdier
- Kan drøfte bruk av lovverk rundt tvangsbruk, opplysningsplikt og meldeplikt til politiet og barnevern
- kan anvende kunnskap for å identifisere og ivareta pasienter med psykiske helseproblemer, rus- og avhengighetsproblematikk
- Kan ivareta gjeldene rutine for smitte og smittehåndtering
- kan assistere helsepersonell i mottak av pasienter med selvmordsrisiko, psykiske kriser og/eller rusproblematikk
- Kan drøfte bruk av lovverk rundt tvangsbruk, opplysningsplikt og meldeplikt til politiet og barnevern
- kan med faglig støtte rapportere pasientinformasjon til annet samarbeidende helsepersonell
Generell kompetanse
Kandidaten
- Kan oppsøke læringsituasjoner og vise selvinnsikt til eget læringsbehov, samt innhente og tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter
- kan utveksle synspunkter og erfaringer, og bidra til refleksjon over egen og andres faglige utøvelse
- kan reflektere over teamarbeid og delta i tverrfaglig samarbeid.
- kan reflektere over ivaretagelse av pasientens rettigheter uavhengig av kjønn, alder, kultur, språk og etnisitet i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten
- Kan utveksle synspunkter og erfaringer, og bidra til refleksjon over egen og andres faglige utøvelse
Forkunnskapskrav
- Primærhelsetjeneste og legevaktmedisin (BPA201)
- Psykisk helse, rus og avhengighet (BPA202)
- Klinisk paramedisin 2 (BPAP2)
Eksamen / vurdering
Praktisk muntlig eksamen
Vekt 1/2
Karakter Bestått/ Ikke bestått
Kliniske studier
Vekt 1/2
Varighet 12 Uker
Karakter Bestått/ Ikke bestått
Kliniske studier og praktisk muntlig eksamen
Vekt 1/1
Karakter Bestått/ Ikke bestått
For å få bestått kliniske studier må studentene ha innfridd minimum 90 % tilstedeværelse i klinisk praksis, i refleksjonsgrupper og på simulering og ferdighetstrening.
Et skriftlig refleksjonsnotat fra utført praksis skal leveres to uker før praksisperioden avsluttes og inngår som en del av vurderingen i emnet.
Dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksis, skal studenten få skriftlig melding innen rimelig tid. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å få godkjent de praktiske studiene. Skulle studenten til tross for tilfredsstillende studieprogresjon underveis vise handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilmelding ikke er gitt.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Arbeidsformer
Emnet går over ca. 12 uker og omfatter kliniske studier i ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten. Arbeids- og undervisningsformene består av klinisk praksis, refleksjonsgrupper og arbeid med refleksjonsnotat. Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet og vil gi varierte arenaer for studentene når det gjelder problemstillinger og kompleksitet.
For å dokumentere aktivitet og oppnåelse av læringsutbyttene skal studentene i samarbeid med personalet på praksisplassen fylle ut et særskilt praksisdokument. Dette er et verktøy for både å drive frem læringsaktivitet, men også for å dokumentere oppmøte og oppnåelse av ulike læringsutbytter.