Kreftsykepleie, Kliniske studier 2 – i kommune- eller spesialisthelsetjenesten (MKSPK2)

Formålet med emnet er at studenten får handlingskompetanse i behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig og livstruende sykdom, og deres pårørende. Dette innebærer å kunne gi person- og familiesentrert kreftsykepleie til pasienter i alle faser av sykdommen, men med hovedvekt på palliasjon. I spesialisthelsetjenesten vil fokuset være på behandling av aktuell kreftsykdom og symptomer, samt tilrettelegging for en god overgang til hjemmet og kommunehelsetjenesten. I kommunehelsetjenesten vil fokuset være pleie og oppfølging, samt tilrettelegging av hjemmesituasjonen. Rehabilitering i ulike faser av sykdomsforløpet og sykepleie til pasienter i livets sluttfase vektlegges. Studentene får erfaring i å foreta kliniske observasjoner, beslutninger og iverksette handlinger som fremmer mestring, håp og god livskvalitet når livet går mot slutten. Videre vektlegges informasjon, tverrfaglig samarbeid og mobilisering av pasientenes nettverk. Studentene skal utvikle forståelse for nødvendigheten av samarbeid mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten, og mellom ulike yrkesgrupper. Målet er å sikre pasienten og pårørende et fullverdig og godt helsetilbud gjennom hele behandlingsforløpet.

Praksisstudiene foregår i spesialisthelsetjenesten ved avdelinger der kreftpasienter får behandling og oppfølging eller i kommunehelsetjenesten ved palliative enheter, hjemmebasertomsorg eller sykehjem.

I kliniske studier legges det vekt på fortløpende veiledning og vurdering. Det skal gjennomføres målsamtale, midtvurdering og sluttvurdering. UiS har det endelige ansvaret for vurderingen. Kliniskestudier er obligatoriske.

Av praktiske årsaker gjennomføres praksisstudiene MKSP1 og MKSP2 vekselvis. MKSPS 2 og MKSPK 2 foregår i siste praksisperiode og læringsutbyttene gjenspeiler dette. Det er stilt høyere krav knyttet til studentens selvstendighet og avanse mot mer inngående kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse enn i MKSPS 1, MKSPK 1.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Emnekode

MKSPK2

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Merk

Emnet starter ikke før høsten 2025

Innhold

• Informasjonssamtaler og forhåndssamtaler med pasienter og deres pårørende, herunder barn som pårørende

• Undervisning og veiledning til pasienter og pårørende

• Kartlegging og planlegging av pasient og pårørendes behov i hjemmet og tilrettelegging av hjemmesituasjon, herunder individuell plan

• Oppfølging under og etter utredning og kreftbehandling

• Oppfølging i livets siste fase

• Samhandling på tvers av profesjoner og tjenestenivå

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet har kandidaten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om organisering og ledelse innen kreftomsorg, i sykehus eller kommunehelsetjenesten

• har inngående kunnskap om hva som kjennetegner kreftsykepleiers ulike ansvarsområder i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste

• har kunnskap om rehabiliteringstilbud og andre oppfølgingstilbud til kreftpasienter og deres pårørende

• har avansert kunnskap om person- og familiesentrert kreftsykepleie, herunder pasienter med kreft og pårørendes reaksjoner og individuelle behov

• har avansert kunnskap om psykiske reaksjoner, åndelige, kulturelle og eksistensielle behov og reaksjoner ved krise, tap og sorg hos pasienter, pårørende og etterlatte

• har inngående kunnskaper om symptomkartlegging og lindring av komplekse sykdomstilstander

• har avansert kunnskap om hvordan jobbe kunnskapsbasert i praksis

Ferdigheter

Kandidaten

• kan organisere og tilpasse et pasientforløp for å sikre kvalitet og informasjonsflyt i samarbeid på tvers av tjenestenivåene

• kan anvende relevante metoder for kartlegging og ivaretakelse av barn som pårørende til pasienter med kreft og gjennomføre relevante tiltak

• kan anvende sin kunnskap til å koordinere og mobiliserer pårørende, pasientens sosiale nettverk og frivillige tjenester

• kan anvende sin kunnskap til å identifisere og vurdere krisereaksjoner hos kreftpasienten og pårørende i forbindelse med kreftsykdom og ved livets slutt og iverksette relevante tiltak for å hjelpe og støtte pasient og pårørende

• kan ved å anvende sin kunnskap bidra til best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende før, under og etter behandling

• kan anvende aktuelle verktøy for å kartlegge, vurdere, planlegg, gjennomføre og evaluere sykepleietiltak rettet mot lindring av symptomer i det palliative forløp for pasienter og deres pårørende

• kan ta selvstendig ansvar for å bidra inn i tverrfaglig samhandling for å sikre helhetlig omsorg for pasienter med kreft og deres pårørende

• kan analysere kliniske faglige og etiske relevante problemstillinger i kreftsykepleie og bidra til fagutvikling og endringsarbeid

• kan anvende sin kunnskap og kompetanse i utviklingen av faglige retningslinjer, lokale prosedyrer og standardisering av disse for å ivareta pasientsikkerhet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan delta selvstendig i tverrfaglige etiske diskusjoner knyttet til behandling og oppfølging av kreftpasienter og pårørende

• kan formidle trygghet og tillit i samhandling med pasienter og pårørende (inkludert barn som pårørende)

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede nettverksgrupper og tverrfaglige team på tvers av tjenestenivå for å ivareta pasientsikkerhet og kontinuitet

• kan anvende sine kunnskaper og erfaringer og bidra til nytenkning innen kreftomsorg og behandling

• kan anvende sine avanserte kunnskaper og ferdigheter til respektfulle møter med pasienter med livstruende eller livsbegrensende sykdom og deres pårørende, og fremmer på denne måte pasientens og pårørendes integritet og autonomi

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter innen digitalisering for å bidra til samhandling blant ulike aktører i helsetjenesten

• kan vise inngående forståelse for egen kunnskap og yrkesidentitet som kreftsykepleier og deltar aktivt i tverrfaglig samarbeid om pasientbehandling i samsvar med dette

• kan bidra til at implementering og bruk av aktuelle digitale verktøy er faglig og etisk forsvarlig

• har et bevisst forhold til, og utøver kreftsykepleie på en måte som skåner miljø og natur

Forkunnskapskrav

MKS110 Kreftsykepleie og behandling til pasienter med kreft – del 1, MKSPS1 Kreftsykepleie, Kliniske studier 1 – i spesialisthelsetjenesten

Anbefalte forkunnskaper

MKS100 Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, MKS120 Kreftsykepleie og behandling til pasienter med kreft – del 2, MKS130 Å leve med uhelbredelig kreft - palliasjon, MKS210 Kvalitet, pasientsikkerhet og e-helse i kreftsykepleie

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Praksis 1/1 8 Uker Bestått/ Ikke bestått

Praksis omfatter gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse på praksissted og 8 timer selvstudie pr uke (totalt 40 timer). En praksisdag er normalt 7,5 time. Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og studentturnus skal godkjennes av praksislærer og praksisveileder. Det er krav om at min. 50 % av vaktene sammenfaller med praksisveileders turnus. Praksisveiledningen skal hovedsakelig gis av sykepleier med kreftsykepleierkompetanse eller tilsvarende. Minimum 90 % av praksistiden skal være i pasientsituasjoner.Hospitering ved ulike spesialfelt må avtales særskilt og følger gitte rammer og avtaler.For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:• For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves gjennomført veiledet praksis med maks 10% fravær.Fravær utover 10% gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær ut over 10 prosent er dokumentert med sykemelding regnes det ikke som et forsøk.Udokumentert fravær ut over 10 prosent regnes som et forsøk. Studentene plikter å melde fra om fravær til avdelingen og praksislærer.• Mål for praksis med utgangspunkt i læringsutbytter;I starten av hver praksisperiode skal studenten skrive egne tiltaksplaner for å oppnå læringsmålene i praksis med utgangspunkt i egne læringsforutsetninger og rammene ved avdelingen der praksis skal gjennomføres. Læringsmålene skal godkjennes av både praksislærer og praksisveileder. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. Dette danner utgangspunkt for veiledning og vurdering.• Skriftlig selvvurdering i form av Læringslogg danner utgangspunkt for midt- og sluttvurdering.• Individuelt fagnotat, med muntlig fremlegg i praksisarena. Omfang: inntil 1500 ord. Selvvalgt pensum skal anvendes. Studentene får skriftlig tilbakemelding fra praksislærer på besvarelsen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Aleksandra Latinovic

Arbeidsformer

Veiledet praksis, refleksjonsgrupper, muntlig framlegg, fagnotat, læringslogg og selvstudium.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto